NOU 2023:7 inneholder 118 forslag som skal styrke rettsikkerheten for barn i barnevernet. Forslagene er bredt anlagt, og berører alle deler av barnevernet, fra undersøkelsessaker til adopsjon. I vårt høringssvar har vi prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser særlig sentrale menneskerettslige spørsmål, eller hvor NIM kan bidra med supplering. NIM omtaler spesielt forslagene som gjelder barns partsrepresentasjon og retten til å bli hørt, forslag som gjelder urfolk, nasjonale minoriteter og enslige mindreårige asylsøkere og noen av forslagene som berører hensynet til stabilitet og gjenforeningsmålet. NIMs merknader er ikke uttømmende.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Riksadvokatens retningslinje for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. NIM fremholder blant annet at barn må gis offentlig oppnevnt forsvarer i flere saker. Videre fremholder NIM at det er vanskelig å se at sårbare barn gjennomgående kan ivaretas forsvarlig uten en ordning der de enten avhøres på barnehusene eller av fagpersoner med slik kompetanse som barnehusene besitter. NIM gir også innspill til retningslinjens virkeområde, med tanke på hvordan man skal avgjøre om en person er 18 år og om forholdet til CRPD.
I år feirer vi for første gang skogfinnenes dag den 21. juni.
Skogfinnene er etterkommere av en folkegruppe som utvandret fra Savolax-området øst i Finland, og som på 1500-tallet flyttet til barskogområdene i Värmland i Sverige og deretter fra begynnelsen av 1600-tallet videre til det sørøstlige Norge. Skogfinnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen, og særlig i områdene som etter hvert ble kalt Finnskogene.
Skogen står sentralt i den skogfinske kulturen. Svijordbruket, altså felling og nedbrenning av skogsarealer og dyrking av svedjerug i den næringsrike asken, har vært et viktig kjennetegn. Den skogfinske kulturtradisjonen skiller seg også fra den norske gjennom byggeskikken med røykovner, så vel som gjennom mattradisjoner, musikk og litteratur. Skogfinnene snakket opprinnelig en finsk dialekt, men i dag finnes det ikke lenger skogfinske morsmålstalere.
Skogfinnene har vært utsatt for statlig diskriminering og assimileringspress som ledd i tidligere fornorskningspolitikk, og fornorskningen har gått hardt utover den skogfinske kulturen. Sannhets- og forsoningskommisjonen, som nylig leverte sin rapport til Stortinget, fant at store deler av norske myndigheters politikk overfor skogfinnene etter andre verdenskrig har vært preget av usynliggjøring og passivitet. Allikevel har det funnet sted en revitalisering av skogfinsk kultur siden 1970-årene, og i dag er organisasjoner, museer, historielag, så vel som skogfinsk litteratur og musikk med på å videreføre den skogfinske kulturen.
Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Det betyr at deres kultur, språk og identitet har et særlig vern etter menneskerettighetene. I NIMs undersøkelse om nordmenns holdninger til samer og nasjonale minoriteter, fant vi at befolkningen har svært liten kunnskap om flere av disse gruppene, og at skogfinner er den nasjonale minoriteten befolkningen visste aller minst om.
Derfor har NIM utviklet et nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter. Opplegget passer til elever på ungdomsskole og videregående skole, og er tilgjengelig på våre nettsider.
NIMs undervisningsopplegg, og andre publikasjoner fra NIM om skogfinner, finner du her:
Hvordan står det til med skeives menneskerettigheter? Programleder Morten Hegseth, FRIs leder Inge Alexander Gjestvang og NIMs Adele Matheson Mestad og Anine Kierulf diskuterer spørsmålet i denne rykende ferske sendingen av «Menneskerettigheter i hagen».
Se flere sendinger av «Menneskerettigheter i hagen» her:
Rapportutkast til Norges neste rapport under FNs rasediskrimineringskonvensjon har vært på høring. Rapporten skal være bredt anlagt og svare ut hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. CERD tilbyr ikke enda forenklet rapporteringsprosedyre som ellers er vanlig. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet om samisk statistikk, klager om rasediskriminering, situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Staten skal levere sin rapport til CERD i september 2023.
Mange eldre opplever å ikke få realisert rettighetene de har krav på. Hva kan du selv gjøre for å sikre egne rettigheter? Her er seks råd fra NIM.
16. juni lanserte regjeringen sin nye eldrereform, «Felleskap og mestring – Bu trygt heime». Reformen skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Utfordringene som adresseres i reformen, berører en rekke ulike menneskerettigheter.
Eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. Men å ha rett betyr dessverre ikke alltid at man får rett.
Brennpunkt-serien «Omsorg bak lukkede dører» har fått frem nettopp dette. I serien ble det avdekket tilfeller av underernæring, feilmedisinering, manglende stell og omsorg og ulovlig tvangsmiddelbruk i eldreomsorgen.
I disse dager er det mange eldre som gruer seg til de kommer til å trenge tjenester fra kommunen. Andre opplever allerede krenkelser av sine rettigheter.
Det er derfor viktig å kjenne til sine egne rettigheter, og vite hva man kan gjøre for å få tjenestene man har krav på. Her er seks råd til hva du kan gjøre hvis dine eller nærståendes rettigheter ikke blir oppfylt:
1. Vis til dine rettigheter
Eldre har en rekke lovfestede rettigheter både etter helselovgivningen og annen lovgivning. Norge har også sluttet seg til flere menneskerettighetskonvensjoner, som er gjort til norsk lov. Eldre har for eksempel rett til liv, helse, privat- og familieliv, bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og rett til å motta informasjon, rett til å ikke bli diskriminert på grunn av alder og ikke minst beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling. Spør hvordan tjenestetilbudet er vurdert opp mot disse rettighetene. Grunnloven § 92 forplikter både stat og kommuner til å følge menneskerettighetene.
2. Begynn med å forsøke å løse problemet lokalt
Dersom du mener at statlige eller kommunale myndigheter ikke ivaretar rettighetene dine i en konkret sak, bør du i første omgang forsøke å løse problemet direkte med organet eller institusjonen der problemet har oppstått.
3. Be om en begrunnelse
Etter forvaltningsloven § 24 har du krav på en skriftlig begrunnelse i alle enkeltvedtak. I tillegg kan du be om begrunnelse for hvorfor tjenestetilbudet er innrettet som det er. Spør om hvilken avveiing som er foretatt opp mot menneskerettighetene hvis tjenestetilbudet er så mangelfullt at det er fare for menneskerettighetsbrudd.
4. Spør om lovhjemmel
Om myndighetene gjør et inngrep i dine eller et familiemedlems rettigheter, for eksempel ved bruk av tvang, bør du be om lovhjemmel. Du bør også etterspørre hvilke andre og mindre inngripende tiltak som har blitt forsøkt. Svaret kan du anvende i en eventuell klage.
5. Klag om du ikke får oppfylt dine rettigheter
Om dialog med tjenesteyteren ikke gir resultater og du er misfornøyd med et enkeltvedtak eller en tjeneste, kan du klage til et overordnet organ. Hvilket organ du kan klage til, avhenger av hvilken sakstype det dreier seg om. Undersøk hva som skal til for at du kan klage, og send klagen innen fristen. Husk også å beskrive hvorfor du klager, og hvordan tilbudet påvirker livet ditt.
6. Oppsøk gode råd
Det kan være vanskelig å få oversikt over hvor og hvordan man går frem for å klage på at man ikke får rettighetene sine oppfylt. Ta kontakt med pasient- og brukerombudet i ditt fylke (pasientogbrukerombudet.no), eller andre aktører som kan hjelpe deg med å klage.
Hvor kan du klage?
Her er en oversikt over noen av aktørene du kan kontakte for bistand, eller sende klage til, om du har opplevd brudd på dine rettigheter:
Kommunen: Du har rett til å klage på et enkeltvedtak fattet av kommunen. Hvem du skal sende klagen til, står som oftest av vedtaket. Ellers kan du få opplysninger om hvordan du klager ved å ta kontakt med organet du allerede er i dialog med.
Statsforvalteren: Statens representant i ditt fylke. En av oppgavene til statsforvalteren er å sørge for at kommunene oppfyller lover og regler, og ta imot klager på enkeltvedtak fattet av kommunen innenfor en rekke områder.
Sivilombudet: Tar imot klager fra innbyggere som opplever seg utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. For å klage til ombudet, må du først ha benyttet klagemulighetene i forvaltningen. Les mer på www.sivilombudet.no
Diskrimineringsnemnda: Behandler klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Tar blant annet imot klager om diskriminering på grunn av alder. Les mer på www.diskrimineringsnemnda.no
Norsk pasientskadeerstatning: Behandler erstatningskrav til pasienter som mener de har fått en skade eller behandlingssvikt i helsetjenesten. Les mer på www.npe.no
Domstolene: Du kan også velge å gå til søksmål mot kommunen eller staten for brudd på rettigheter. Merk at et søksmål kan være langvarig og kostnadsfullt. Det er derfor lurt å få råd fra en advokat i forkant for råd om sannsynligheten for at kravet vil føre frem.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen: En internasjonal domstol som vurderer påståtte brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. For at klagen din skal bli vurdert, må du ha forsøkt å nå frem med kravet ditt i alle klageinstanser som er tilgjengelige i Norge, inkludert domstolene. Les mer om klager til EMD her.
Stortinget har i dag vedtatt innstillingen fra presidentskapet om nytt styre for NIM. Det nye styret tiltrer 1. juli 2023 og er valgt frem til 30. juni 2027.
Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt i Stortinget med følgende medlemmer:
Trine Skei Grande (styreleder)
Nils Asbjørn Engstad (nestleder)
Aili Keskitalo (styremedlem)
Geir Ulfstein (styremedlem)
Ingvild Bruce (styremedlem)
Om medlemmene
Trine Skei Grande er i dag ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Footprint. Hun er tidligere stortingsrepresentant for Venstre fra 2005–2021, var statsråd i kunnskapsdepartementet (januar–mars 2020) og kultur- og likestillingsdepartementet (2018–2020) og tidligere byråd i Oslo. Hun har vært partileder for Venstre (2010–2020).
Nils Asbjørn Engstad er jurist og lagdommer i Hålogaland lagmannsrett samt leder av Utmarksdomstolen for Finnmark. Han har erfaring som statssekretær i Justisdepartementet og har siden 2004 vært Norges representant i Europarådets konsultative råd av dommere (CCJE), hvor han også var rådets president (2016–2017). Engstad har vært nestleder i NIMs styre siden 1. juli 2019 og begynner nå på sin andre periode.
Aili Keskitalo er politisk rådgiver i Amnesty International Norge, tidligere sametingspresident og leder av Norske Samers Riksforbund. Keskitalo har en Master of Public Administration fra Copenhagen Business School. Hun er styreleder for Bodø 2024 (Europeisk kulturhovedstad i Bodø og Nordland).
Geir Ulfstein er jurist og professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo samt co-director for PluriCourts (Senter for studier av rettsvesenets legitime roller i den globale orden). Ulfstein er tidligere direktør for Norsk senter for menneskerettigheter (2004–2007). Ulfstein er styremedlem i Norsk forening for internasjonal rett.
Ingvild Bruce er førsteamanuensis ved Politihøgskolen og førsteamanuensis II ved Institutt for offentlig rett og har tidligere arbeidet blant annet ved Universitetet i Bergen, hos Sivilombudsmannen, i Økokrim og som konstituert lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Hun var sekretær for Metodekontrollutvalget (2008–2009) og Evalueringsutvalget for EOS-utvalget (2014–2016).
NIM har avgitt høring om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. NIM mener en rekke av endringene som departementet foreslår vil bidra til en mer betryggende menneskerettslig oppfyllelse. Vi har likevel kommentarer til noen av temaene i forslaget. Våre merknader gjelder særlig reguleringen av innsattes mulighet til fellesskap og utetid fra celle, utelukkelse fra fellesskapet, bruk av makt og tvangsmidler samt begrunnelser ved slik utelukkelser og tvangsmidler. Her mener vi at en senere proposisjon bør utdype de menneskerettslige sidene ved forslaget, og at lovutkastet på noen punkter bør vurderes justert for i større grad å reflektere og oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.
Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Oda Marie Lid Unger.
Den 8. juni lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskaper for ansvarlig næringsliv. OECD er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål, med 38 medlemsland, der aktuelle økonomiske og sosiale problemstillinger drøftes. Blant organisasjonens arbeidsområder er ansvarlig næringsliv, inklusive næringslivets menneskerettighetsansvar.
Siden OECDs retningslinjer først ble introdusert i 1976, har de blitt endret med jevne mellomrom. Sist var i 2011 da næringslivets menneskerettighetsansvar ble en del av OECD-retningslinjene gjennom inkorporering av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Årets oppdateringer skal svare på de presserende sosiale, miljømessige og teknologiske utfordringene samfunnet og bedrifter står ovenfor. Prosessen for å oppdatere retningslinjene har involvert Business OECD, OECDs Trade Union Advisory Committee og OECD Watch, som representerer flere millioner selskaper, arbeidstakerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. Det har vært gjennomført offentlige høringer, åpne for interessenter fra alle land.
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har oppsummert noen av de viktigste endringene, blant annet disse:
Anbefalinger til bedrifter om å tilpasse seg internasjonalt vedtatte mål for klimaendringer og biologisk mangfold
Innføring av forventninger om aktsomhetsvurderinger i forbindelse med utvikling, finansiering, salg, lisensiering, handel og bruk av teknologi, herunder innhenting og bruk av data
Anbefalinger om hvordan bedrifter forventes å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av konsekvenser og forretningsforbindelser knyttet til bruken av deres produkter og tjenester
Bedre beskyttelse av risikoutsatte personer og grupper, inkludert de som uttrykker bekymring for virksomhetenes atferd
Oppdaterte anbefalinger om offentliggjøring av informasjon om ansvarlig forretningsdrift
Åpenhetsloven § 1 fastsetter at loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovens § 4 pålegger virksomhetene som er omfattet av loven å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer med henblikk på å fange opp risiko for menneskerettighetsbrudd i, eller i tilknytning til, virksomheten. En av de viktigste endringene i kapittel IV om menneskerettigheter er at det presiseres at virksomheter bør ta spesielt hensyn til hvordan de kan ha negative konsekvenser for utsatte individer og grupper av individer, som menneskerettighetsforsvarere og urfolk, der urfolks rett til effektiv deltakelse i beslutningsprosesser som berører dem og prinsippet om Free, Prior and Informed Consent (FPIC) for urfolk nevnes eksplisitt (se retningslinjene avsnitt 45).
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv opplyser at de arbeider med en norsk oversettelse av de oppdaterte retningslinjene, og vil komme med mer utfyllende informasjon om hva som er nytt.
