Side 18 – Norges institusjon for menneskerettigheter

OECD med oppdaterte retningslinjer

Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Oda Marie Lid Unger.

Den 8. juni lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskaper for ansvarlig næringsliv. OECD er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål, med 38 medlemsland, der aktuelle økonomiske og sosiale problemstillinger drøftes. Blant organisasjonens arbeidsområder er ansvarlig næringsliv, inklusive næringslivets menneskerettighetsansvar.

Siden OECDs retningslinjer først ble introdusert i 1976, har de blitt endret med jevne mellomrom. Sist var i 2011 da næringslivets menneskerettighetsansvar ble en del av OECD-retningslinjene gjennom inkorporering av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Årets oppdateringer skal svare på de presserende sosiale, miljømessige og teknologiske utfordringene samfunnet og bedrifter står ovenfor. Prosessen for å oppdatere retningslinjene har involvert Business OECD, OECDs Trade Union Advisory Committee og OECD Watch, som representerer flere millioner selskaper, arbeidstakerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. Det har vært gjennomført offentlige høringer, åpne for interessenter fra alle land.

De oppdaterte retningslinjene er tilgjengelige her.

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har oppsummert noen av de viktigste endringene, blant annet disse:

Anbefalinger til bedrifter om å tilpasse seg internasjonalt vedtatte mål for klimaendringer og biologisk mangfold
Innføring av forventninger om aktsomhetsvurderinger i forbindelse med utvikling, finansiering, salg, lisensiering, handel og bruk av teknologi, herunder innhenting og bruk av data
Anbefalinger om hvordan bedrifter forventes å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av konsekvenser og forretningsforbindelser knyttet til bruken av deres produkter og tjenester
Bedre beskyttelse av risikoutsatte personer og grupper, inkludert de som uttrykker bekymring for virksomhetenes atferd
Oppdaterte anbefalinger om offentliggjøring av informasjon om ansvarlig forretningsdrift

Åpenhetsloven § 1 fastsetter at loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Lovens § 4 pålegger virksomhetene som er omfattet av loven å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer med henblikk på å fange opp risiko for menneskerettighetsbrudd i, eller i tilknytning til, virksomheten. En av de viktigste endringene i kapittel IV om menneskerettigheter er at det presiseres at virksomheter bør ta spesielt hensyn til hvordan de kan ha negative konsekvenser for utsatte individer og grupper av individer, som menneskerettighetsforsvarere og urfolk, der urfolks rett til effektiv deltakelse i beslutningsprosesser som berører dem og prinsippet om Free, Prior and Informed Consent (FPIC) for urfolk nevnes eksplisitt (se retningslinjene avsnitt 45).

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv opplyser at de arbeider med en norsk oversettelse av de oppdaterte retningslinjene, og vil komme med mer utfyllende informasjon om hva som er nytt.

Vil du lese mer?

Oversendelse av NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter: På stedet hvil?»

NIM-B-2023-015

Brev kommuner og statsforvaltere fra NIM – 14. juni 2023 (pdf) 167.19 KB

Til: KommunerStatsforvaltere

NIM har oversendt vår nye rapport «Eldres menneskerettigheter: På stedet hvil?» til kommuner og statsforvaltere i Norge. I brevene redegjøres det for rapportens hovedfunn.

Oversendelse av NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter: På stedet hvil?»

NIM-B-2023-014

Brev til helse- og omsorgsministeren fra NIM – 14. juni 2023 (pdf) 171.60 KB

Til: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

NIM har oversendt vår nye rapport «Eldres menneskerettigheter: På stedet hvil?» til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. I brevet redegjøres det for rapportens hovedfunn. NIM ber også om et møte for å diskutere rapportens innhold.

2023: Et jubileumsår på menneskerettighetsfeltet

I 2023 kan vi feire mange viktige milepæler for styrking av menneskerettighetene. Markeringen av disse bør bidra til å sette menneskerettigheter høyt på agendaen både i Norge og verden over.

Verdenskonferansen om menneskerettigheter

I dag er det 30 år siden Verdenskonferansen om menneskerettigheter åpnet i Wien. Blant anbefalingene fra konferansen var opprettelse av en stilling som høykommissær for menneskerettigheter, noe FNs generalforsamling vedtok senere samme år. Andre anbefalinger fra konferansen som har gitt konkrete resultater var å utarbeide en erklæring om urfolks rettigheter og å opprette et permanent forum for urfolksspørsmål. Etter anbefaling fra konferansen, vedtok FNs generalforsamling allerede høsten 1993 en erklæring om vold mot kvinner. Videre ble det slått fast av konferansen at menneskerettighetene er universelle og utgjør en udelelig helhet, etter at noen stater hadde forsøkt å så tvil om dette forut for konferansen.

FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere

I 2023 markerer vi også at det er 25 år siden FN-erklæringen om menneskerettighetsforsvarere ble vedtatt. Etter at erklæringen ble vedtatt, er det opprettet en spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere som skal fremme gjennomføringen av erklæringen og gi anbefalinger til statene.

I 2020 skrev NIM en rapport om menneskerettighetsforsvarere i Norge. Les rapporten her:

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Jubileet som antas å få størst oppmerksomhet i 2023 er 75-årsdagen til Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen ble vedtatt i 1948, og er selve grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, og gir uttrykk for et felles mål for alle folk og nasjoner. Selv om den ikke er rettslig bindende, er de aller fleste bestemmelsene i erklæringen senere blitt bindende gjennom FNs menneskerettighetskonvensjoner. 75-årsdagen blir markert med en høynivåkonferanse i Gèneve 11. og 12. desember, hvor FNs høykommissær for menneskerettigheter inviterer til debatt om hvordan erklæringen kan møte nåtidens og fremtidige utfordringer og behov.

Les vår direktør Adele Matheson Mestads tale da erklæringen fylte 70 år her.

Paris-prinsippene

I 2023 markerer vi også at det er 30 år siden FNs generalforsamling godkjente Paris-prinsippene om status for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, ofte omtalt som NHRIer. Vi har nå et aktivt globalt nettverk av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (GANHRI), samt regionale nettverk for NHRIer. GANHRI skal arrangere en internasjonal konferanse i København i høst hvor temaet er NHRIers rolle i å bekjempe tortur og inhuman og nedverdigende behandling. Det europeiske nettverket for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI), har 10-årsjubileum i år og spiller en viktig rolle i å bistå medlemmene, samt å være en møteplass for å drøfte faglige spørsmål og utfordringer.

Les mer om Paris-prinsippene på FNs nettsider her.

NIMs innspill til Voldtektsutvalget

NIM-B-2023-013

NIMs innspill til Voldtektsutvalget (pdf) 261.48 KB

NIM har avgitt innspill til Voldtektsutvalget. I innspillet tar NIM opp flere temaer. NIM mener blant annet at det særlig er sårbare grupper voldsutsattes menneskerettigheter som utfordres i Norge i dag. Det inkluderer utsatte grupper voldtektsutsatte, og NIM mener utvalget bør ha et særlig øye til disse gruppene. NIM mener også at utvalget bør se særlig på hjelpe- og støttetilbudet for voldtektsutsatte, og at kommunenes rolle i å sikre hjelpe- og støttetilbudet dette adresseres. Videre mener NIM at utvalget bør adressere spørsmålet om et nasjonalt evalueringsorgan for Istanbulkonvensjonen, som konvensjonens artikkel 10 krever. NIM peker også på internasjonale anbefalinger Norge har mottatt fra Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan (GREVIO) og FNs kvinnekomité (CEDAW), og mener at utvalget bør ta utgangspunkt i disse anbefalingene i sitt arbeid.

Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil?

NIM-R-2023-001

I denne rapporten har NIM vurdert sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge. NIM har sett på tre problemområder: vold og overgrep, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk.

Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIM spør: Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil?

Les rapporten her:

Ny NIM-rapport: Eldres menneskerettigheter utfordres på flere områder

Det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Det er konklusjonen i en rapport fra NIM, som lanseres i dag. I rapporten fremmes tre anbefalinger til hvordan myndighetene kan styrke eldres menneskerettigheter.

Rapporten vurderer sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge, og tar for seg temaene vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. NIM finner at eldre møter vedvarende menneskerettslige utfordringer på disse områdene i Norge i dag.

Rapporten viser at det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Flere av funnene i rapporten er alvorlige, og gir grunn til bekymring. NIM har derfor fremmet anbefalinger for å styrke eldres menneskerettslige situasjon, uttaler NIMs assisterende direktør Gro Nystuen.

Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIMs nye rapport finner at flere av de menneskerettslige utfordringene fortsatt eksisterer.

Funnene i rapporten understreker også behovet for solide rettssikkerhetsmekanismer i eldreomsorgen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sørge for at reglene om når og hvordan det skal fattes vedtak følges, at det gjøres tilsyn overfor tjenestene eller at det sørges for kompetanseheving i førstelinja og blant ledere. Sårbare eldre er en gruppe som ofte ikke kan ivareta egne rettigheter, sier Nystuen.

Rapporten er ikke ment å gi et representativt bilde av eldreomsorgen over hele landet, eller gi et fullstendig bilde av alle menneskerettslige utfordringer eldre møter.

Det er mange eldre som får god helsehjelp i Norge. Samtidig viser både forskning og rapporter fra ulike faginstanser at det eksisterer menneskerettslige utfordringer både med tanke på vold og overgrep, tvungen helsehjelp samt underernæring og feilmedisinering. Det er viktig å påpeke disse utfordringene for å kunne gjøre noe med dem, og det er det rapporten gjør, sier Nystuen.

Rapporten finner blant annet at:

Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak, og kunnskap på området. Eldre voldsutsatte nevnes også i liten grad i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det mangler kunnskap og forskning om tematikken. Dette kan utfordre rettigheter etter Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv. Helsetilsynet kom i april i år med et landsomfattende tilsyn der de fant at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og identifiserte en rekke lovbrudd. Funnene sammenfaller med mange av konklusjonene fra et tilsvarende tilsyn som fant sted for ti år siden. Det er for eksempel varierende kunnskap blant helsepersonell om hvordan samtykkekompetanse skal vurderes, og hva som utgjør motstand fra pasienten. I tillegg er vedtakspraksisen i flere tilfeller mangelfull.
Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen. Det er også varierende i hvilken grad eldre pasienter kartlegges for risiko for underernæring eller om de får gjennomgang av egen legemiddelbruk. Dette kan utfordre retten til helse i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt rettigheter i EMK.

Rapporten kan du lese her:

Hecklernes veto

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 2. juni 2023.

På Deichman i Oslo er det premie for å bråke på biblioteket.

For noen uker siden hadde forlaget Legatum booket et rom i Deichman i Bjørvika til lansering av boken «Dere skal ikke erstatte oss!» av Renaud Camus. Hvem skal ikke erstatte hvem? Innvandrerne skal ikke erstatte Europas befolking. Ingen trivelig bok, altså, men ikke ulovlig. Forlaget hadde en lovlig avtale med biblioteket.

Lanseringen ble imidlertid avlyst. Ikke på grunn av bokens innhold, men fordi en del som mente at innholdet var farlig, varslet motdemonstrasjoner. Motdemonstrasjoner er også lovlige ytringer. Biblioteksjefen avlyste fordi han antok at demonstrantene ville «hindre og/eller forstyrre bruk av biblioteket for øvrige brukere av bygget». Biblioteksjefens byråd, SVs ordførerkandidat i Oslo, roste avlysningen.

Fordi noen kunne skape bråk, måtte altså de som hadde en avtale, og ikke selv skapte bråket, vike? Det virker jo hverken demokratisk eller rettsstatlig. Slike «hecklers veto», overdøvernes eller mobbens veto, er prinsipielt kronglete: Man bruker sin egen ytringsfrihet – ikke til å argumentere mot de ideene man mener er farlige, men til å hindre andre i få ytret dette farlige. Og dermed også til å hindre medborgere fra å høre, og selv bedømme ideene. Den friheten man selv har til å snakke og lytte, skal ikke de andre få ha?

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», står det i Grunnloven § 100, 6. ledd.

Tilretteleggingen skjer på mange måter: Gratis skole og utdanning. Mediestøtte for uavhengighet og meningsbredde. Offentlig finansierte universiteter og høyskoler som fritt skal forske, undervise og formidle. Og uavhengige biblioteker.

Bibliotekene skal fremme opplysning gjennom gratis utlån av bøker og andre kunnskapskilder. De skal også «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», som det står i loven.

Uavhengigheten er demokratisk avgjørende – det er bibliotekfaglighet, ikke politikk, som skal styre hva slags bøker og ideer vi får tilgang til. Bibliotekene må være fri, ikke propagandakanaler.

Selvsagt? Ikke mer enn at politikere ofte fristes til å utfordre den uavhengigheten. Formelt og uformelt.

Også Vanlige Folk kan fristes. Presset mot bibliotekenes uavhengighet kan komme nedenfra, innenfra og ovenfra. Ofte på én gang – politikk er jo en vedvarende popularitetskonkurranse.

En del mener visst at sånn må det være, slike motmarkeringer er viktige. De kan oppstå mot de farlige ideene til innvandringsfiendtlige forfattere, og transkritiske feminister. Men også mot ideene til drag-høytlesere og ikke-binære forfattere. Og de som skriver om mørkhudede gutters rasismeproblemer på skolen. Hva når protestene ikke kommer fra antirasister eller transaktivister, men fra Proud Boys?

Og hva hvis den politiske motstanden ikke er uformell, men kommer som forbud? I landet over there, som vi så kritikkløst adapterer kulturuttrykk fra, er det den radikale høyresiden som leder i forsøk på politisk overstyring av bibliotekene.

Vi er ulike, vi mennesker. Også i synet på hvilke ideer som er farligst. Hvis det avgjørende var empiri for at farlige ideer kunne føre til farlige handlinger, måtte Bibelen stå høyt på forbudslisten. Og Koranen.

Enn om det er ideene om overstyring av ideenes frihet som er farlige? De er i alle fall udemokratiske. Demokrati forutsetter at vi har tillit til våre medborgeres egen dømmekraft i møte med ideer.

Overstyring er også lett ulovlig: Grunnloven åpner ikke for utestengelser fra offentlige arenaer begrunnet i ideers innhold. Den krever saklighet og likebehandling. Ofte vil styringsforsøk være utjenlige også – hvis målet er å hindre tilgang til ideene. Forsøk på utestengelse skaper oppmerksomhet. Folk som aldri hadde hørt om Legatum og Camus, har det nå.

Det blir lett motstand i mennesker med nysgjerrigheten i behold når andre vil bestemme hva som er for farlig for dem. Bokforbud har flere steder ført til reale oppsving for de forbudte bøkene – og til større leseinteresse hos unge.

Hva skal vi gjøre med de farlige ideene da? Bok- og bibliotekhistorieprofessor Jonas Nordin ved Lunds universitet mener vi må kvesse argumentene fremfor å avlyse debattene. Det er ingen enkle løsninger på biblioteket. Ikke der heller.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er et godt grunnlag for styrking av minoriteters menneskerettigheter

NIM mener dette er en viktig rapport som kommer på et viktig tidspunkt.

Kommisjonen har jobbet i fem år med tre store oppgaver:

Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Formålet har vært å legge grunnlag for en anerkjennelse av erfaringer og konsekvenser av fornorskningspolitikken.

Rapporten viser at fornorskningspolitikken har rammet mange hardt, at sårene er dype og at vi fortsatt ser virkningene av dette. Politikken har hatt dypgående negative konsekvenser ikke bare for gruppenes språk, kultur, helse og tradisjonelle næringer, men også på flere andre samfunnsområder, særlig for barn og unge. Fornorskningspolitikken førte til at disse minoritetsgruppene ble utsatt for fratakelse av viktige identitets- og kulturbærere, som språk, tradisjoner, felles kulturarv og næringsgrunnlag. Barn mistet ikke bare kulturen men også familiene sine.

Kommisjonens grundige gjennomgang av fornorskingspolitikken er ikke bare avgjørende for å forstå historien, men også for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Å bekjempe diskriminering og ivareta minoritetsinteresser er en grunnleggende del av menneskerettsvernet, og kommisjonens rapport understreker viktigheten av disse særskilte folkerettslige forpliktelsene.

Rapporten kan leses på Stortingets nettsider her.

Negative holdninger til disse gruppene er ofte basert på gamle stereotypier som tidligere ble brukt for å rettferdiggjøre statlig diskriminering gjennom fornorskingspolitikken. NIM har tidligere gjort en grundig undersøkelse av befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. Kommisjonens rapport bekrefter NIMs funn, blant annet at mange har lite kunnskap om gruppene og at det observeres mye hatprat, særlig i nord. NIMs rapport kan leses her:

Synliggjøring og kunnskap er et viktig ledd i å bekjempe negative holdninger og hatprat. Kommisjonens forslag om en bred satsing på formidling og tiltak for å styrke kunnskapen om disse gruppenes historie, språk og kultur vil være viktig for å bekjempe og forebygge negative holdninger. Et av kommisjonens forslag på dette området er at kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i skolenes undervisning. NIM har utviklet et kort undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter i Norge, som kan brukes i undervisningen på skolene. Opplegget finnes på våre undervisningssider her:

Menneskerettighetene skal bidra til å sikre minoritetene fortsatt utvikling av sin kulturelle identitet. Ingen skal nektes retten til å utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv, og myndighetene må treffe positive tiltak for å sikre rettighetene, og sikre minoritetene muligheter til effektiv deltakelse i beslutningsprosesser i saker som berører dem direkte. Gjennom kommisjonens arbeid og rapport er det lagt et viktig grunnlag for kunnskap og formidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, og for videre forsoningsarbeid. Med dette grunnlaget har man en unik mulighet til å iverksette gode og helhetlige tiltak for å bygge tillit og forsoning og på den måten bidra til at menneskerettighetsvernet styrkes.

Nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter

I dag overleverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Rapporten bidrar både til å belyse fornorskningen og dens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og inneholder en rekke anbefalinger for forsoning.

Kommisjonen påpeker at den generelle befolkningen har behov for mer kunnskap om disse gruppene og om følgene av fornorskningen, og anbefaler blant annet at «kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter».¹

NIM har utviklet et nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter i Norge, som kan brukes i undervisningen på ungdoms- og videregående skole nettopp til dette formålet.

Oppleggene tar for seg temaene menneskerettigheter, urfolk og urfolksrettigheter, samer og nasjonale minoriteter. Oppleggene varer til sammen i 4–6 skoletimer og kan inngå i flere ulike fag:

For ungdomsskolen passer opplegget i fagene KRLE og norsk, og i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
For videregående passer opplegget inn i læreplanen for fellesfagene samfunnskunnskap, historie og norsk, og passer inn i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det kan også inngå i andre fag.

Oppleggene finner du på våre undervisningssider her: