Side 17 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Flere samiske språkforvaltningskommuner er nødvendig

Kronikk av Johan Strömgren, regionkontorleder NIM, og Anders Einar Broderstad, rådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Nordnorsk debatt 26. oktober 2023.

Fra 1. januar 2024, blir det mye enklere for kommuner å innlemme seg i forvaltningsområdet for samiske språk. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) håper flere kommuner ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Denne uken markeres samisk språkuke. Formålet med markeringen er å synliggjøre og løfte opp de samiske språkene.

Språket er grunnleggende i enhver kultur, og dette gjelder selvfølgelig også for den samiske kulturen. Men, alle de samiske språkene er truet, og det kreves aktive tiltak for at de samiske språkene skal kunne utvikles og være levende språk i fremtiden.

Grunnloven pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, og etter sameloven er norsk og de samiske språkene likeverdige. Myndighetene er også forpliktet etter menneskerettighetene å legge til rette for at samene kan bruke språket sitt.

Å sikre samiske språk skjer i dag gjennom ordningen med forvaltningsområdet for samiske språk, som reguleres av sameloven og forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk. Det er 13 kommuner i dag som inngår i ordningen. Disse kommunene forvalter samelovens språkregler og mottar samtidig særskilte midler fra Sametinget for å gjennomføre språkforpliktelsene. Dette betyr at god realisering av de språklige rettighetene er avhengig av kommunene. Det samme gjelder mulighetene for å kunne lære samiske språk i barnehager og skoler, og for å kunne bruke samiske språk i møtet med det offentlige.

Gjennom ny lov- og forskriftsendring fra 1. januar 2024, blir det mye enklere for kommuner å innlemme seg selv i forvaltningsområdet for samisk språk. Den nye ordningen innebærer at forvaltningsområdet for samiske språk skal inndeles i tre kommunekategorier. Kommuner som i dag utgjør forvaltningsområdet for samiske språk vil bli inndelt i kategoriene språkutviklingskommuner eller språkvitaliseringskommuner. Den siste kategorien, språkstimuleringskommuner, er ment for nye kommuner som ikke er innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Terskelen for å oppfylle de språklige forpliktelsene som ligger i å være en språkstimuleringskommune, vil være lavere enn for de to andre kategoriene. Endringen søker å gjøre det enklere for kommuner å melde seg inn som en samisk språkforvaltningskommune. Det behøves imidlertid politisk vilje fra kommunenes politikere og beslutningstakere for å få dette til.

NIM håper flere kommuner ønsker å benytte seg av denne muligheten, og bli med i arbeidet med å styrke de samiske språkene ved å melde seg inn i den nye forvaltningsmodellen. Et utvidet forvaltningsområde for samiske språk vil kunne bidra til bedre gjennomføring av flere menneskerettigheter om språk og kultur.

Buorre giellavahkku! Buorre giellavahkko! Buerie gïele våhkoe!

Høringsuttalelse – Prop. 124 L (2022-2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

NIM-H-2023-037

Høringsuttalelse – Prop. 124 L (2022-2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving) (pdf) 177.89 KB

Til: Stortingets justiskomité

Faste beløpsgrenser mv – og menneskerettslige avveininger

Norges institusjon for menneskerettigheter har ikke kommentarer til forslaget om ny modell for behovsprøving som sådan, eller forslag til generelle beløpsgrenser. Det kan neppe utledes selvstendige krav til rettshjelp av menneskerettighetene. Det er også anledning til å oppstille nasjonale vilkår for rettshjelp. I visse tilfeller er imidlertid rettshjelp et vilkår for at grunnleggende krav til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6 kan ivaretas. Rettshjelp kan for eksempel være nødvendig hvis det er «indispensable for an effective process» (EMD, Airey mot Irland, 9.10.1979) eller hvor mangel på rettshjelp «deprive the applicant of a fair trial and breache[d] his right to present an effective defence in violation of Article 6 § 1» (EMD, McVicar mot Storbritannia, 7.5.2002). Avveiningene vil bero på et skjønn som vi ikke går nærmere inn på her. Siden avveiningene er skjønnsmessige kan imidlertid mulige menneskerettslige krav bare avgrenses til saker som faller inn under artikkel 6. Man kan heller ikke utelukke at noen saker kan bli så kostbare at nasjonale grenser for rettshjelp konkret blir for lave.

De foreslåtte reglene om behovsprøving fremstår derimot som faste, slik som også eksisterende regler er. Etter § 16 annet og tredje ledd i forslaget er beløpsgrensene faste, og det foretas en positiv opplisting av sakstyper. Dette innebærer at motstrid mellom rettshjelploven og eventuelle menneskerettslige krav om rettshjelp er tenkbart. Dette må i så fall dette løses gjennom utvidende eller innskrenkende tolkning eller ved hjelp av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven § 3, jf. også Rt-2015-1029 avsnitt 67 som uttaler dette.

Vi har merket oss at Rettshjelputvalget i NOU 2020:5 på side 44 uttalte at «å innføre dagens inntekts- og formuesgrense etter forskrift […] § 1-1 i alle saker vil derimot neppe være i tråd med menneskerettighetene». FNs menneskerettskomité har om Norges faste grenser uttalt at «[t]he Committee is concerned that means-tested legal aid fails to take account of the actual circumstances of the applicants and is assessed without regard to the actual cost of the legal service being sought. Moreover, legal aid is not available at all for certain categories of case” (sjette periodiske rapport, avsn. 6 og gjentatt i syvende periodiske rapport i 2018, avsn. 29).

Etter NIMs oppfatning kan det være grunn til å vurdere om loven bør inneholde en form for sikkerhetsventil for slike forhold, eller at forarbeidene gir anvisning på at vilkårene må fortolkes i overensstemmelse med menneskerettighetene.

Vennlig hilsen
for Norges institusjon for menneskerettigheter

Vidar Strømme
Fagdirektør

Sannhetssøken og selvkritikk

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 21. oktober 2023.

Selv når vi tror vi har rett, viser det seg ofte at vi tar feil.

Krigens første offer er sannheten. Vi hørte det da Russland angrep Ukraina i fjor. Vi blir minnet om det nå, når vi nås av grusomme nyheter fra Gaza og Israel. Hvor kvalitetssikret er disse nyhetene? Siden mange av oss har følelser knyttet til partene i denne konflikten fra før, må vi tenke enda mer over krigens første offer nå.

Vi er mennesker. Derfor har vi har evnen og muligheten til kritisk å søke og avdekke sannhet. Sannhetssøken blir likevel ganske umulig hvis vi glemmer at vi er mennesker.

Propaganda kan være vanskelige å gjennomskue. Særlig når kunstig intelligens har gjort video- og billedmanipulering tilnærmet uavslørbar – og tilgangen til den allemannseie. Når desinformasjon spres så raskt til så mange. Og når algoritmene som styrer hva vi ser og ikke ser vrir inntrykkene vi sitter igjen med enda mer.

Men problemene ligger ikke bare der ute. Fordi vi er mennesker, feiltolker vi informasjon hele tiden. Enda mer når sterke følelser er i sving. Hjelpeløshet, fortvilelse, sinne, frykt. Og hat.

Hvor kommer alt hatet fra? Kai Spurkland, Ingjerd Hansen og jeg lanserte nylig en bok om hatkriminalitet. Vi ba krimforfatter Anne Holt om å hjelpe oss med spørsmålet. Hun utla hatdriverne med korinterbrevet speilvendt: «Nå blir de stående, disse tre: Sinne, avsky og frykt. Men størst blant dem er frykten».

Frykten og hatet har ikke bare grobunn i alle de sivile ofrene og deres pårørende. Det gror også godt hos oss. Frykt engasjerer. Og engasjement gir klingende mynt. En sinne-emoji gir fem ganger så stor uttelling i Facebooks algoritmer som et smil.

Så pøs på med fryktskapende grusomheter! Så klarer vi resten selv. Vi liker å tro at vi er sannhetssøkende. Men er vi det? Selv når vi tror vi har rett, viser det seg ofte at vi tar feil. Feilslutningene våre følger noen mønstre: Vi tror på nyheter som bekrefter det vi alt trodde. Vi anser oss selv som saklige, og de andre som følelsesdrevne. Vi tror lettere på det vi forstår umiddelbart, enn det som krever grubling. Og hvis vi først har fått et inntrykk av noe, skal det mye til at vi skifter mening – selv i møte med sterke motbevis. Vi kritiske til andres dømmekraft – men primært når vi er uenige i deres konklusjoner. Vi er ukritiske til våre egne resonnementer når de leder oss dit vi ønsker å ende opp. Vi styres mer av «likes og dislikes» enn av kritisk tenkning.

Sjansen er ganske stor for at de som raskt fordømte Israels bombing av al-Ahli-sykehuset på Gaza, fra før av var kritiske til Israel. Og for at de som først spredde Israels opplysning om at katastrofen skyldtes en rakett på avveie fra islamsk jihad, var mer kritiske til Hamas.

Siden vi er sosiale vesener, styres vi også av hva de vi anser oss «på lag med», mener. Vi oppsøker dem som er enige med oss, og sammen med dem blir vi enda mer overbevist, og mer avvisende til motargumenter. Gruppedrivet kan bli så sterkt av vi benekter åpenbare fakta og ser bort fra grunnleggende prinsipper vi ellers holder høyt.

Noen av de som ellers står høyt på ytringsfrihetsbarrikadene, har nå forståelse for at Frankrike forbyr pro-palestinske demonstrasjoner. Og at Tyskland forbyr bruk av palestinaskjerf på skolen. Noen mener at hamasheiingen til en sykepleier i Ålesund ikke er vernet av ytringsfriheten. Andre at han burde «kanselleres» fra jobben sin.

Noen av dem som ellers fremholder at «ord er vold», og at hatytringer mot folkegrupper må straffeforfølges, sammenligner nå Israel med Nazityskland og demonstrerer under slagord som slår hardt mot både sionister og mot jøder. Det er lettere å se behovet for å få uttrykke sinne og hat man selv forstår og sympatiserer med.

Vi er mennesker, med evnen til å avdekke stadig nye sannheter. Skal vi klare det, må vi bruke den evnen til å prøve å justere også for feilkildene i oss selv. I tillegg til å underlegge andres resonnementer og vurderinger et kritisk blikk (og ikke bare de vi er uenige i), må vi gjøre det samme med våre egne. Det er langt mer krevende, men vi er ikke sannhetssøkere om vi ikke prøver.

Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger – Kilder, tolkning, metode

NIM-V-2023-001

Denne veilederen er ment å være en verktøykasse eller et oppslagsverk for alle som i ulike sammenhenger har behov for å utrede problemstillinger som har sider til menneskerettighetene.

Veilederen kan være nyttig for saksbehandlere på alle nivåer av offentlig forvaltning, for advokater eller rettshjelpere, for offentlige utvalg, studenter, ombud, selskaper, frivillige organisasjoner, politikere, journalister og andre. I tillegg til å omtale de menneskerettslige kildene og tolkningen av dem, handler veilederen om felles metodiske spørsmål for menneskerettighetsvurderinger i en norsk kontekst.

Last ned eller les veilederen på nett her:

Oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp

NIM-B-2023-023

Oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp oktober 2023[29] (pdf) 184.50 KB

Til: Klima- og miljødepartementetOlje- og energidepartementet

NIM har sendt et oppfølgende brev til Olje- og energidepartementet vedrørende dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp etter Grunnloven § 112 og HR-2020-2472-P.

Oppfølgning: spørsmål om petroleumsskatteloven § 11

NIM-B-2023-022

Oppfølgning av spørsmål om petroleumsskatteloven § (pdf) 248.65 KB

Til: FinansdepartementetKlima- og miljødepartementet

NIM har sendt brev til Finansdepartementet med spørsmål om departementets vurderinger av klima- og miljøkonsekvenser ved endringen av petroleumsskatteloven § 11. NIM etterspør hvordan departementet vurderer virkningene av endringene av loven i tråd med Norges forpliktelser etter Grunnloven § 112 og Parisavtalen.

Stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder

NIM-B-2023-021

NIMs innspill - Levekår i samiske områder (pdf) 153.45 KB

Til: Helse- og omsorgsdepartementet

Departementene har bedt om innspill til neste års stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. NIM ønsker med dette innspillet å vise til NIMs rapport «En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge», og håper rapporten vil være et nyttig bidrag til departementenes arbeid med ny stortingsmelding.

Forslag til endringer i trossamfunnsloven

NIM-H-2023-036

NIMs høringsuttalelse - forslag til endringer i trossamfunnsloven 1 (pdf) 181.08 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NIM har kommentert høringsnotatets forslag til endring av trossamfunnsloven § 6. Departementet har foreslått at tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven kan nektes dersom et tros- og livssynssamfunn «motarbeider den demokratiske styreformen». NIM mener at ordlyden er vid, og innebærer et stort rom for skjønnsutøvelse som kan gå på bekostning av hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. NIM etterlyser en klarere angivelse av både de behov forslaget skal ivareta og av vilkårets rekkevidde. NIM stiller også spørsmål ved om forslaget vil realisere ytringsfrihetens begrunnelse på en best mulig måte.

Spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning av dødsfall mv

NIM-B-2023-020

Spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning (pdf) 185.13 KB

Til: Andreas Sjalg Unneland

NIM har besvart stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unnelands epost datert 4. oktober 2023 med spørsmål om det er riktig at det kan innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 dersom tjenestepersoner ikke holdes atskilt før avhør. Det spørres også om hvilke reparasjonsforplikelser staten kan ha dersom en slik plikt til adskillelse eventuelt er brutt.

Å ikke reparere menneskerettighetsbruddet i Fosen-saken er også et menneskerettighetsbrudd

Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, og Johan Strömgren, regionkontorleder NIM. Opprinnelig publisert i VG 9. oktober 2023.

Det er nå en risiko for at den manglende oppfølgingen av Fosen-dommen kan føre til at også plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd, brytes. Det haster med å finne en løsning før samenes tillit til staten svekkes ytterligere.

Denne uken er det to år siden Høyesterett fastslo at byggingen av to vindkraftanlegg på Fosen er et brudd på menneskerettighetene til reindriftsamene, nærmere bestemt artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Dommen fastslår at tillatelsene til å bygge disse to anleggene er ugyldige, fordi de krenker samenes rettigheter.

Etter over en uke med aksjoner i regjeringskvartalet tidligere i år, erkjente regjeringen at reindriftsamenes rettigheter på Fosen var krenket, slik Høyesterett hadde fastslått.

Det har foregått konsultasjoner mellom Olje- og energidepartementet (OED) og reinbeitedistriktet etter dommen uten at man har kommet til enighet. Det har også de siste månedene foregått mekling mellom reinbeitedistriktet og selskapene.

Samtidig går tiden, og risikoen øker for at reindriften blir stadig mindre bærekraftig. Ett år etter at dommen falt, uttrykte Statsforvalteren i Trøndelag sterk bekymring for reindriftens bærekraft på Fosen hvis det ikke blir gjort endringer i vilkårene for reindriftsnæringa på Fosen i løpet av kort tid. Det er liten grunn til å anta at denne situasjonen har bedret seg det siste året. Menneskerettighetsbruddet er altså pågående, snart på tredje året.

Fare for brudd på reparasjonsplikten

Det er derfor nå en klar risiko for at også menneskerettsforpliktelsen staten har til å reparere menneskerettsbrudd, på bakgrunn av bruddet på artikkel 27, står i fare for å bli brutt. Denne plikten følger av SP i artikkel 2 (3) og sier at staten må sikre at alle som har opplevd menneskerettighetsbrudd skal ha «adgang til effektive rettsmidler.» I dette begrepet ligger mer enn bare tilgang til domstolsapparatet. For det første må pågående menneskerettighetsbrudd stanses. Også rehabilitering av områder, tilbud om erstatningsområder, kompensasjon eller andre tiltak som offentlige beklagelser, samt å gi garantier mot gjentakelse av bruddet, for eksempel gjennom endringer i lover og praksis, kan være aktuelle tiltak. Vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert brudd, må statene rapportere innen 6 måneder om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet. I Fosen-saken er bruddet ikke avsluttet eller reparert selv om det nå har gått to år siden dommen. Vindkraftverkene drives som før; menneskerettsbruddet er ikke reparert utover at regjeringen i mars 2023 beklaget det. Reparasjonsplikten er heller ikke oppfylt på annen måte.

Det foreligger derfor en risiko for nok et brudd, denne gangen på statens menneskerettslige reparasjonsplikt.

Tynnslitt tillit mellom samene og staten

Statsministeren sa i Sametinget 9. mars: «Regjeringen tar sitt ansvar på det største alvor, og vil jobbe grundig og så raskt som mulig videre med å følge opp dommen fra Høyesterett». Fire dager senere sa statsråd Aasland (OED) i Stortinget at «Departementet skal følge opp Høyesteretts dom, slik at rettighetene til reindriftsamene på Fossen blir ivaretatt. Vi ønsker at vi får løst saken så fort som mulig.»

NIM opplever likevel at tilliten de samiske miljøene har til regjeringen er tynnslitt. Reindriften stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem. Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vant i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp med konkrete tiltak. For å bøte på dette, må det nå iverksettes tiltak.

NIM har for det første påpekt risikoen for brudd på reparasjonsplikten. Vi har også bedt statsministeren om å iverksette en uavhengig evaluering av departementets håndtering av saken, både for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i årene som kommer, men også for å sikre læring som kan bidra til bedre dialog og prosesser fremover. Nå haster det.