Side 17 – Norges institusjon for menneskerettigheter

NIMs innspill til Voldtektsutvalget

NIM-B-2023-013

NIMs innspill til Voldtektsutvalget (pdf) 261.48 KB

NIM har avgitt innspill til Voldtektsutvalget. I innspillet tar NIM opp flere temaer. NIM mener blant annet at det særlig er sårbare grupper voldsutsattes menneskerettigheter som utfordres i Norge i dag. Det inkluderer utsatte grupper voldtektsutsatte, og NIM mener utvalget bør ha et særlig øye til disse gruppene. NIM mener også at utvalget bør se særlig på hjelpe- og støttetilbudet for voldtektsutsatte, og at kommunenes rolle i å sikre hjelpe- og støttetilbudet dette adresseres. Videre mener NIM at utvalget bør adressere spørsmålet om et nasjonalt evalueringsorgan for Istanbulkonvensjonen, som konvensjonens artikkel 10 krever. NIM peker også på internasjonale anbefalinger Norge har mottatt fra Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan (GREVIO) og FNs kvinnekomité (CEDAW), og mener at utvalget bør ta utgangspunkt i disse anbefalingene i sitt arbeid.

Eldres menneskerettigheter. På stedet hvil?

NIM-R-2023-001

I denne rapporten har NIM vurdert sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge. NIM har sett på tre problemområder: vold og overgrep, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk.

Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIM spør: Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil?

Les rapporten her:

Ny NIM-rapport: Eldres menneskerettigheter utfordres på flere områder

Det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Det er konklusjonen i en rapport fra NIM, som lanseres i dag. I rapporten fremmes tre anbefalinger til hvordan myndighetene kan styrke eldres menneskerettigheter.

Rapporten vurderer sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge, og tar for seg temaene vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. NIM finner at eldre møter vedvarende menneskerettslige utfordringer på disse områdene i Norge i dag.

Rapporten viser at det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Flere av funnene i rapporten er alvorlige, og gir grunn til bekymring. NIM har derfor fremmet anbefalinger for å styrke eldres menneskerettslige situasjon, uttaler NIMs assisterende direktør Gro Nystuen.

Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIMs nye rapport finner at flere av de menneskerettslige utfordringene fortsatt eksisterer.

Funnene i rapporten understreker også behovet for solide rettssikkerhetsmekanismer i eldreomsorgen. Dette kan for eksempel gjøres ved å sørge for at reglene om når og hvordan det skal fattes vedtak følges, at det gjøres tilsyn overfor tjenestene eller at det sørges for kompetanseheving i førstelinja og blant ledere. Sårbare eldre er en gruppe som ofte ikke kan ivareta egne rettigheter, sier Nystuen.

Rapporten er ikke ment å gi et representativt bilde av eldreomsorgen over hele landet, eller gi et fullstendig bilde av alle menneskerettslige utfordringer eldre møter.

Det er mange eldre som får god helsehjelp i Norge. Samtidig viser både forskning og rapporter fra ulike faginstanser at det eksisterer menneskerettslige utfordringer både med tanke på vold og overgrep, tvungen helsehjelp samt underernæring og feilmedisinering. Det er viktig å påpeke disse utfordringene for å kunne gjøre noe med dem, og det er det rapporten gjør, sier Nystuen.

Rapporten finner blant annet at:

Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak, og kunnskap på området. Eldre voldsutsatte nevnes også i liten grad i handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det mangler kunnskap og forskning om tematikken. Dette kan utfordre rettigheter etter Istanbulkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv. Helsetilsynet kom i april i år med et landsomfattende tilsyn der de fant at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og identifiserte en rekke lovbrudd. Funnene sammenfaller med mange av konklusjonene fra et tilsvarende tilsyn som fant sted for ti år siden. Det er for eksempel varierende kunnskap blant helsepersonell om hvordan samtykkekompetanse skal vurderes, og hva som utgjør motstand fra pasienten. I tillegg er vedtakspraksisen i flere tilfeller mangelfull.
Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen. Det er også varierende i hvilken grad eldre pasienter kartlegges for risiko for underernæring eller om de får gjennomgang av egen legemiddelbruk. Dette kan utfordre retten til helse i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt rettigheter i EMK.

Rapporten kan du lese her:

Hecklernes veto

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 2. juni 2023.

På Deichman i Oslo er det premie for å bråke på biblioteket.

For noen uker siden hadde forlaget Legatum booket et rom i Deichman i Bjørvika til lansering av boken «Dere skal ikke erstatte oss!» av Renaud Camus. Hvem skal ikke erstatte hvem? Innvandrerne skal ikke erstatte Europas befolking. Ingen trivelig bok, altså, men ikke ulovlig. Forlaget hadde en lovlig avtale med biblioteket.

Lanseringen ble imidlertid avlyst. Ikke på grunn av bokens innhold, men fordi en del som mente at innholdet var farlig, varslet motdemonstrasjoner. Motdemonstrasjoner er også lovlige ytringer. Biblioteksjefen avlyste fordi han antok at demonstrantene ville «hindre og/eller forstyrre bruk av biblioteket for øvrige brukere av bygget». Biblioteksjefens byråd, SVs ordførerkandidat i Oslo, roste avlysningen.

Fordi noen kunne skape bråk, måtte altså de som hadde en avtale, og ikke selv skapte bråket, vike? Det virker jo hverken demokratisk eller rettsstatlig. Slike «hecklers veto», overdøvernes eller mobbens veto, er prinsipielt kronglete: Man bruker sin egen ytringsfrihet – ikke til å argumentere mot de ideene man mener er farlige, men til å hindre andre i få ytret dette farlige. Og dermed også til å hindre medborgere fra å høre, og selv bedømme ideene. Den friheten man selv har til å snakke og lytte, skal ikke de andre få ha?

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale», står det i Grunnloven § 100, 6. ledd.

Tilretteleggingen skjer på mange måter: Gratis skole og utdanning. Mediestøtte for uavhengighet og meningsbredde. Offentlig finansierte universiteter og høyskoler som fritt skal forske, undervise og formidle. Og uavhengige biblioteker.

Bibliotekene skal fremme opplysning gjennom gratis utlån av bøker og andre kunnskapskilder. De skal også «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», som det står i loven.

Uavhengigheten er demokratisk avgjørende – det er bibliotekfaglighet, ikke politikk, som skal styre hva slags bøker og ideer vi får tilgang til. Bibliotekene må være fri, ikke propagandakanaler.

Selvsagt? Ikke mer enn at politikere ofte fristes til å utfordre den uavhengigheten. Formelt og uformelt.

Også Vanlige Folk kan fristes. Presset mot bibliotekenes uavhengighet kan komme nedenfra, innenfra og ovenfra. Ofte på én gang – politikk er jo en vedvarende popularitetskonkurranse.

En del mener visst at sånn må det være, slike motmarkeringer er viktige. De kan oppstå mot de farlige ideene til innvandringsfiendtlige forfattere, og transkritiske feminister. Men også mot ideene til drag-høytlesere og ikke-binære forfattere. Og de som skriver om mørkhudede gutters rasismeproblemer på skolen. Hva når protestene ikke kommer fra antirasister eller transaktivister, men fra Proud Boys?

Og hva hvis den politiske motstanden ikke er uformell, men kommer som forbud? I landet over there, som vi så kritikkløst adapterer kulturuttrykk fra, er det den radikale høyresiden som leder i forsøk på politisk overstyring av bibliotekene.

Vi er ulike, vi mennesker. Også i synet på hvilke ideer som er farligst. Hvis det avgjørende var empiri for at farlige ideer kunne føre til farlige handlinger, måtte Bibelen stå høyt på forbudslisten. Og Koranen.

Enn om det er ideene om overstyring av ideenes frihet som er farlige? De er i alle fall udemokratiske. Demokrati forutsetter at vi har tillit til våre medborgeres egen dømmekraft i møte med ideer.

Overstyring er også lett ulovlig: Grunnloven åpner ikke for utestengelser fra offentlige arenaer begrunnet i ideers innhold. Den krever saklighet og likebehandling. Ofte vil styringsforsøk være utjenlige også – hvis målet er å hindre tilgang til ideene. Forsøk på utestengelse skaper oppmerksomhet. Folk som aldri hadde hørt om Legatum og Camus, har det nå.

Det blir lett motstand i mennesker med nysgjerrigheten i behold når andre vil bestemme hva som er for farlig for dem. Bokforbud har flere steder ført til reale oppsving for de forbudte bøkene – og til større leseinteresse hos unge.

Hva skal vi gjøre med de farlige ideene da? Bok- og bibliotekhistorieprofessor Jonas Nordin ved Lunds universitet mener vi må kvesse argumentene fremfor å avlyse debattene. Det er ingen enkle løsninger på biblioteket. Ikke der heller.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er et godt grunnlag for styrking av minoriteters menneskerettigheter

NIM mener dette er en viktig rapport som kommer på et viktig tidspunkt.

Kommisjonen har jobbet i fem år med tre store oppgaver:

Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Formålet har vært å legge grunnlag for en anerkjennelse av erfaringer og konsekvenser av fornorskningspolitikken.

Rapporten viser at fornorskningspolitikken har rammet mange hardt, at sårene er dype og at vi fortsatt ser virkningene av dette. Politikken har hatt dypgående negative konsekvenser ikke bare for gruppenes språk, kultur, helse og tradisjonelle næringer, men også på flere andre samfunnsområder, særlig for barn og unge. Fornorskningspolitikken førte til at disse minoritetsgruppene ble utsatt for fratakelse av viktige identitets- og kulturbærere, som språk, tradisjoner, felles kulturarv og næringsgrunnlag. Barn mistet ikke bare kulturen men også familiene sine.

Kommisjonens grundige gjennomgang av fornorskingspolitikken er ikke bare avgjørende for å forstå historien, men også for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Å bekjempe diskriminering og ivareta minoritetsinteresser er en grunnleggende del av menneskerettsvernet, og kommisjonens rapport understreker viktigheten av disse særskilte folkerettslige forpliktelsene.

Rapporten kan leses på Stortingets nettsider her.

Negative holdninger til disse gruppene er ofte basert på gamle stereotypier som tidligere ble brukt for å rettferdiggjøre statlig diskriminering gjennom fornorskingspolitikken. NIM har tidligere gjort en grundig undersøkelse av befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. Kommisjonens rapport bekrefter NIMs funn, blant annet at mange har lite kunnskap om gruppene og at det observeres mye hatprat, særlig i nord. NIMs rapport kan leses her:

Synliggjøring og kunnskap er et viktig ledd i å bekjempe negative holdninger og hatprat. Kommisjonens forslag om en bred satsing på formidling og tiltak for å styrke kunnskapen om disse gruppenes historie, språk og kultur vil være viktig for å bekjempe og forebygge negative holdninger. Et av kommisjonens forslag på dette området er at kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i skolenes undervisning. NIM har utviklet et kort undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter i Norge, som kan brukes i undervisningen på skolene. Opplegget finnes på våre undervisningssider her:

Menneskerettighetene skal bidra til å sikre minoritetene fortsatt utvikling av sin kulturelle identitet. Ingen skal nektes retten til å utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv, og myndighetene må treffe positive tiltak for å sikre rettighetene, og sikre minoritetene muligheter til effektiv deltakelse i beslutningsprosesser i saker som berører dem direkte. Gjennom kommisjonens arbeid og rapport er det lagt et viktig grunnlag for kunnskap og formidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser, og for videre forsoningsarbeid. Med dette grunnlaget har man en unik mulighet til å iverksette gode og helhetlige tiltak for å bygge tillit og forsoning og på den måten bidra til at menneskerettighetsvernet styrkes.

Nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter

I dag overleverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Rapporten bidrar både til å belyse fornorskningen og dens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og inneholder en rekke anbefalinger for forsoning.

Kommisjonen påpeker at den generelle befolkningen har behov for mer kunnskap om disse gruppene og om følgene av fornorskningen, og anbefaler blant annet at «kunnskapsformidling om fornorskningspolitikken og dens konsekvenser styrkes i undervisningen i grunnskole, i videregående skole og ved høyskoler og universiteter».¹

NIM har utviklet et nytt undervisningsopplegg om samer og nasjonale minoriteter i Norge, som kan brukes i undervisningen på ungdoms- og videregående skole nettopp til dette formålet.

Oppleggene tar for seg temaene menneskerettigheter, urfolk og urfolksrettigheter, samer og nasjonale minoriteter. Oppleggene varer til sammen i 4–6 skoletimer og kan inngå i flere ulike fag:

For ungdomsskolen passer opplegget i fagene KRLE og norsk, og i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
For videregående passer opplegget inn i læreplanen for fellesfagene samfunnskunnskap, historie og norsk, og passer inn i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det kan også inngå i andre fag.

Oppleggene finner du på våre undervisningssider her:

Europarådets fjerde toppmøte i Reykjavík

Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Sigurd Dyvik Vasseljen.

Den 16. og 17. mai avholdt Europarådet sitt fjerde toppmøte på Island. Stats- og regjeringssjefer fra Europarådets 46 medlemsland møttes i Reykjavík for å diskutere organisasjonens rolle i møte med dagens Europa, med krig i Ukraina og tilbakegang i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i flere europeiske land.

Toppmøtet resulterte i en felles erklæring, der medlemslandene både står samlet mot Russlands krig i Ukraina og i tillegg etablerer klare prioriteringer og retningen for Europarådets videre arbeid. I denne artikkelen gir vi en kort oppsummering av fem viktige punkter i Reykjavíkerklæringen.

Etablering av et krigsskaderegister for Ukraina

I Reykjavíkerklæringen har medlemslandene i Europarådet sluttet seg til eller varslet tilslutning til etablering av et krigsskaderegister for krigen i Ukraina. Også andre ikke-medlemmer, blant annet Canada, Japan, USA og EU, har sluttet seg til dette. Registeret skal inneholde bevis og informasjon om skader og tap som alle fysiske og juridiske personer, i tillegg til den ukrainske staten, er påført som følge av krigen i Ukraina. Skaderegisteret er første skritt på veien til en internasjonal erstatningsordning for krigsskader for krigen i Ukraina, som medlemslandene også uttrykker sin villighet til å fortsette utviklingen av.

Tilbakeføring av ulovlig deporterte ukrainske barn

Medlemslandene ber Russland om å umiddelbart løslate alle sivile som har blitt overført eller deportert med tvang eller på annen ulovlig måte til Russland eller andre områder som Russland kontrollerer. Særlig ukrainske barn blir fremhevet i erklæringen, og medlemslandene ber Europarådet om å støtte ukrainske myndigheter i å få tilbakeført ukrainske barn som er ulovlig overført og deportert til Russland. Medlemslandene ber også Europarådet støtte andre medlemsland som gir ukrainske barn midlertidig opphold.

Vedtakelse av Reykjavik-prinsippene for demokrati

For å motvirke tilbakegangen i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter i flere europeiske land, har medlemslandene vedtatt «the Reykjavík Principles for Democracy». Dette er en rekke prinsipper som medlemsstatene forplikter seg til å etterleve og fremme både i egne land og i sine relasjoner med andre medlemsland. Prinsippene gir uttrykk for sentrale elementer i et fungerende demokrati, blant annet ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, uavhengige institusjoner, upartiske og effektive domstoler, antikorrupsjon og demokratisk deltakelse fra sivilsamfunnet og unge.

Anerkjennelse og styrking av gjennomslagskraften til EMK og EMD

I Reykjavíkerklæringen anerkjenner medlemslandene den sentrale rollen Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i å fremme og beskytte menneskerettigheter, rettsstat, demokrati og fred i Europa. Medlemslandene forplikter seg til å fortsette å støtte konvensjonssystemet, og å styrke medlemslandenes implementering av fellende dommer i EMD. For å oppnå bedre etterlevelse og implementering av EMDs dommer, skal medlemslandene utvikle en mer samarbeidsorientert, inkluderende og politisk tilnærming basert på dialog.

Styrking av arbeidet med menneskerettigheter og miljø

Medlemslandene anerkjenner i erklæringen at menneskerettigheter og miljø er nært forbundet med hverandre, og at et rent, sunt og bærekraftig miljø er en forutsetning for at nåværende og framtidige generasjoner skal kunne fullt ut nyte godt av menneskerettighetene. Medlemslandene understreker at det haster med å gjøre ytterligere tiltak for å beskytte miljøet, og for å motvirke virkningen som forurensning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold har for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten. Derfor forplikter medlemslandene seg til å styrke arbeidet med de menneskerettslige sidene ved miljøet. De skal begynne det de kaller «the Reykjavík process», som innebærer å fokusere og styrke arbeidet til Europarådet på dette området. Medlemslandene skal også konkludere så raskt som mulig på behovet for et nytt bindende instrument om miljø og menneskerettigheter. Det pågår en undersøkelse av nettopp dette i gruppen for miljø og menneskerettigheter under Europarådets styringskomité for menneskerettigheter.

Du kan lese mer om styringskomiteens miljøgruppe CCDH-ENV her.

Videre lesing

Reykjavíkerklæringen med vedlegg kan leses her.

Europarådets egen oppsummering av Reykjavíkerklæringen kan leses her.

I forkant av toppmøtet på Island skrev NIMs rådgiver Hannah Cecilie Brænden et innlegg på altinget.no, hvor hun adresserte flere viktige punkter Europarådet burde ta stilling til under toppmøtet. Innlegget, «Europarådets toppmøte – en historisk mulighet til å styrke menneskerettighetene i Europa» kan leses her.

Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi

I tillegg til å være Norges grunnlovsdag, er 17. mai også den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. Dagen er til for å rette oppmerksomhet mot situasjonen for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive, og å fremme deres rettigheter. Siden forrige 17. mai har det vært utvikling på lhbti+-feltet i Norge, og ytterligere utvikling er ventet i løpet av året.

Første høyesterettsdom om hatefulle ytringer mot transpersoner

I september 2022 avsa Høyesterett sin første dom om hatefulle ytringer mot transpersoner, etter at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ble tatt inn som egne diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 185. Formålet med å innlemme disse grunnlagene var, ifølge forarbeidene, å verne transpersoner og andre som bryter med samfunnets tradisjonelle forventninger til og normer for kjønn. I dommen understreket Høyesterett at terskelen for vern skulle være det samme for denne gruppen som for andre grupper som er vernet etter straffeloven § 185, for eksempel homofile. Flere nedsettende karakteristikker av en transperson ble ansett som straffbare. Høyesterett understreket samtidig at det var anledning til å ha negative synspunkter på kjønnsbekreftende behandling og å ytre disse, men at dette må skje uten grovt nedvurderende karakteristikker av transpersoner.

Utredning av tredje juridisk kjønnskategori

Enn annen utvikling på lhbti+-feltet er at regjeringen, i tråd med Hurdalsplattformen, har satt i gang en utredning av en tredje juridisk kjønnskategori. Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å utrede innføring av et tredje juridisk kjønn og andre mulige innretninger for rettslig anerkjennelse av ikke-binære transpersoner og andre som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne. I utredningen skal det også ses på andre tiltak for å bedre levekårene til både binære og ikke-binære transpersoner. Utredningen skal overleveres til regjeringen i løpet av 2023.

Nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi

I juni 2022 sendte Kultur- og likestillingsdepartementet et nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi på høring. På samme måte som den forrige regjeringens forslag skapte det nye forslaget stor debatt. Høringen hadde frist i oktober 2022, og forslaget ligger i skrivende stund til behandling i departementet. Departementet har varslet at en lovproposisjon vil sendes til Stortinget i løpet av sommeren 2023.

NIMs arbeid med lhbti+-rettigheter

NIM har i løpet av året som har gått arbeidet med flere ulike spørsmål knytt til lhbti+-personers rettigheter. Vi har blant annet avgitt høringsuttalelse om forslaget til forbud mot konverteringsterapi, og gitt innspill til utredningen om en tredje juridisk kjønnskategori. NIM arbeider også med en rapport om lhbti-personers menneskerettsvern, som er ventet sommeren 2023.

Les mer om høyesterettsavgjørelsen om hatefulle ytringer mot transpersoner her

Les NIMs innspill til Bufdirs utredning om tredje juridisk kjønnskategori her

Les NIMs høringsuttalelse om forbud mot konverteringsterapi her

Endring i Grunnloven § 108

Stortinget vedtok 15 mai i år å synliggjøre samenes stilling som urfolk i Grunnloven. Denne endringen reflekterer rettspraksis fra Høyesterett og politisk praksis over lang tid, og endrer ikke bestemmelsens rettslige innhold.

Samtidig endres også uttrykket «folkegruppe» til «folk». Disse endringene bringer også ordlyden i Grunnloven mer i tråd med den internasjonale utviklingen. Saken er grundig behandlet i Stortinget i flere omganger etter at grunnlovsforslagene fra Menneskerettighetsutvalget ble fremsatt i 2011. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge.

NIM ønsker endringen velkommen.

NIMs høringsuttalelse til Stortinget om vurdering av spørsmålet om endring av Grunnloven § 108 kan leses her.

NIM har skrevet om betydningen av Grunnloven § 108 i rapporten «Menneskerettslig vern av samiske bruksområder» fra 2022.

Europarådets toppmøte – en historisk mulighet til å styrke menneskerettighetene i Europa

Kronikk av Hannah Brænden, rådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Altinget 14. mai 2023.

Nordmenn flest vet at 17. mai feirer vi Grunnloven, og derigjennom rettstaten, demokrati og menneskerettighetene. Færre kjenner til Europarådet, og at Europarådets fjerde toppmøte siden 1949 skal avholdes på Island 16. og 17. mai.

Europarådet ble opprettet av Norge og 9 andre land etter andre verdenskrig for å forsøke å unngå nye kriger i Europa ved å beskytte og utvikle menneskerettighetene og rettstaten gjennom et mellomstatlig, europeisk samarbeid. I dag er det 46 medlemsland i Europarådet, flere enn EUs 27.

Det forrige toppmøtet til Europarådet var i 2005. På den tiden sluttet stadig flere land opp om Europararådet og dets verdier, og optimismen rådet. I 2023 er stemningen en helt annen. Med krig i Europa, og tilbakegang i demokrati, rettstat og menneskerettigheter i flere land, stiller mange seg spørsmålet: Hvor har Europarådet feilet, og hvordan kan vi sikre at Europarådet og levende demokratier består i Europa?

Menneskerettsbrudd

Et av de viktigste virkemidlene for å beskytte disse verdiene i praksis, har vært og er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Enkeltpersoner og stater kan klage inn Europarådets medlemsstater til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) for brudd på EMK. Siden domstolen ble opprettet i 1959, har den mottatt over én million klager, og avsagt totalt rundt 20.000 avgjørelser. Disse er rettslig bindende for de statene saken gjelder.

Norge har blitt dømt for menneskerettsbrudd i 44 av totalt 70 av de klagesakene mot Norge som er sluppet inn til realitetsbehandling – oftest i barnevernssaker. Dette er svært få domfellelser sammenliknet med andre land. Tyrkia, Russland, Italia, Ukraina og Romania er de fem landende som flest ganger har blitt dømt for menneskerettsbrudd. Like under finner man Ungarn og Polen.

Gjennomføring av dommene

Et problem for Europarådet er at flere av dommene fra EMD, særlig i disse landene, ikke blir gjennomført. I følge European Implementation Network gjenstår gjennomføring av hele 47 prosent dommene i såkalte ledende saker avsagt mellom 2012 og 2022.

Et eksempel er at samvittighetsfangen Osman Kavala fortsatt sitter fengslet i Tyrkia, til tross for at EMD dømte myndighetene for ulovlig frihetsberøvelse og påla dem å løslate han i 2019. Ledende saker krever ofte endringer i regler eller praksis for å forhindre samme krenkelser igjen, som kan være politisk vanskelig. I Tyrkias tilfelle dreier svært mange saker seg nettopp om ulovlig fengsling av politiske aktivister.

Samtidig er nettopp strukturelle endringer viktig for å unngå flere saker som skyldes det samme underliggende problemet. EMD sliter med stor saksmengde og lang saksbehandlingstid, og kalles ofte et offer for sin egen suksess. Veien fra å ha rett til å få rett kan bli for lang for mange. Og selv dersom man vinner frem etter flere års kamp – hva betyr det egentlig hvis dommen ikke fører til noen endring på bakken? Slikt er grobunn for mistillit og falmende tro på at demokratiet kan levere. En svært viktig prioritet på toppmøte er derfor å styrke, i ord og i penger, EMD, særlig ved å treffe tiltak for å sikre at dommer gjennomføres nasjonalt.

En viktig støttespiller

Et kjerneproblem for Europarådet er selvsagt også at de ikke har lyktes med å unngå en ny krig i Europa.

Europarådet reagerte effektivt mot aggresjonen mot Ukraina ved å vedta utestenging av Russland allerede 16. mai 2022. Kanskje den aller viktigste oppgaven på toppmøtet i år er nettopp å sikre videre ansvarliggjøring av Russland, i samarbeid med FN. Slik kan man vise verdien av frihet og prisen for å krenke den, samt verdien av at europeiske land står sammen med Ukraina for fred, demokrati og menneskerettigheter.

Norge har alltid vært en viktig pådriver og støttespiller for Europarådet. På Reykjavik-møtet har regjeringen varslet at de skal slutte opp om Europarådet og verdiene organisasjonen er tuftet på. Samtidig virker Norges posisjon å være at Europarådet ikke må bre seg for mye utover, og at man nå må prioritere de viktigste temaene.

Et eksempel er at EMD siden 1990-tallet har anerkjent at EMK kan beskytte mot visse miljøendringer som påvirker retten til liv, privatliv og eiendom – selv om EMK ikke inneholder en selvstendig rett til et levelig miljø. EMD tar for tiden stilling til om dette også forplikter stater til å kutte klimagassutslipp, noe NIM med vårt europeiske nettverk har tatt til orde for. Men hvor langt domstolen kan gå i sine tolkninger, er et tilbakevendende spørsmål. Noen hevder at domstolen ofte er for progressiv. Andre frykter at den lar seg påvirke av enkelte medlemsstaters misnøye med domstolens praksis, og dermed stiller prosessuelle krav snarere enn å pålegge statene konkrete plikter.

Dersom EMD viker tilbake for å tolke rettighetene dynamisk, og Europarådet ikke utvikler konvensjoner som beskytter mot noen av de største menneskerettslige utfordringene i vår tid, er det lett å se for seg at relevansen til Europarådet blir mindre.

En rett til et levelig miljø

Norske politikere har i nyere tid vært tilbakeholdne med å åpne for nye menneskerettskonvensjoner, kanskje særlig når det gjelder den pågående diskusjonen om Europarådet skal anerkjenne en rett til et levelig miljø.

Men Norge har allerede forpliktet seg til å beskytte denne i Grunnloven § 112, og under Europarådet har det i flere tiår blitt drøftet om også Europarådet bør anerkjenne denne rettigheten. Etter NIMs syn vil det være en naturlig, men viktig, forlengelse av eksisterende arbeid at medlemslandene på Island blir enige om å starte forhandlingene om en tilleggsprotokoll til EMK om en rett til et levelig miljø. Dette vil ikke fortrenge eksisterende vern under EMK mot miljøendringer, men kunne styrke det.

For til syvende og sist må man stille seg spørsmålet: Hva er egentlig den største utfordringen mot menneskerettighetene? På utfordring fra NIM svarte statsminister Jonas Gahr Støre i våres at den største menneskerettsutfordringen mot menneskerettighetene og demokrati var å tro at vi er i mål, og ikke kan bli bedre. Toppmøtet er en unik mulighet til å både slutte opp om og styrke EMD og Europarådet, og sikre godt nok vern mot nye menneskerettslige utordringer. Med slike grep kan Europarådet fortsette å være en robust institusjon for fred, menneskerettigheter, rettstat og demokrati for oss 675 millioner rådet beskytter. Kanskje 17. mai kan bli en merkedag også for Europarådet.