[…] menneskerettigheter enstemmig vedtatt. NIM ble formelt opprettet 1. juli 2015, men startet sin virksomhet i nye lokaler i 2016. I januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, innlemmet i NIM. Det innebar at NIM fikk økt kompetanse på urfolksrettigheter, og et eget regionkontor i Kautokeino. Vedtaket om å slå sammen Gáldu og […]
NIM har i tidsperioden januar-mars 2021 hatt en rekke møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge. Hovedpunktene og diskusjonene som kom frem under møtene er oppsummert i et brev som NIM har sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
[…] har samenes nasjonaldag vært en offisiell flaggdag i Norge. Delegatene ved det første samiske landsmøtet i februar 1917, Trondheim. Foto: Saemien Sijtes fotoarkiv/Schrøder-arkivet/Sverresborg. Samene har status som urfolk, og i Norge har de et særlig vern gjennom Grunnloven § 108. Samene er også beskyttet av internasjonale menneskerettigheter, deriblant ILO-konvensjon 169 og FNs konvensjon om […]
Nesten på topp troner en mann og en kvinne som har fremmet hele ni forslag hver. Han vil fjerne odelsretten. Hun vil anerkjenne samene som urfolk. Han vil gjøre det billigere å bruke advokat i sivile rettssaker. Hun vil erstatte kongen med president. Han vil gjøre det vanskeligere for staten å gjøre inngrep overfor […]
[…] rapporten her og se panelsamtale i forbindelse med lanseringen. NIM-R-2022-001 Les også: NIMs artikkel om menneskerettslig reparasjonsplikt, 21. desember 2021. NIMs årsmelding for 2021, med anbefalinger om urfolks vern mot naturinngrep, 29. mars 2022. NIMs brev til OED, 1. april 2022. NIMs artikkel i Juridika innsikt, om innholdet i SP 27 og om oppfølgingen […]
NIM har avgitt innspill til Voldtektsutvalget. I innspillet tar NIM opp flere temaer. NIM mener blant annet at det særlig er sårbare grupper voldsutsattes menneskerettigheter som utfordres i Norge i dag. Det inkluderer utsatte grupper voldtektsutsatte, og NIM mener utvalget bør ha et særlig øye til disse gruppene. NIM mener også at utvalget bør se særlig på hjelpe- og støttetilbudet for voldtektsutsatte, og at kommunenes rolle i å sikre hjelpe- og støttetilbudet dette adresseres. Videre mener NIM at utvalget bør adressere spørsmålet om et nasjonalt evalueringsorgan for Istanbulkonvensjonen, som konvensjonens artikkel 10 krever. NIM peker også på internasjonale anbefalinger Norge har mottatt fra Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan (GREVIO) og FNs kvinnekomité (CEDAW), og mener at utvalget bør ta utgangspunkt i disse anbefalingene i sitt arbeid.
Menneskerettighetene i Norge i 2022
[…] norsk rett er innført med forrang, og setter rammer for politikken på svært mange områder. Det siste året har vi jobbet med rettighetene til funksjonshemmede, barn og urfolk, for å nevne noe. Vi har også igangsatt et større arbeid med rus og menneskerettigheter. Vårt mål er å bidra til at en rusreform blir menneskerettighetsbasert. […]
[…] folkeretten for øvrig». Vi jobber derfor med mange ulike typer saker, fra forhold for innsatte i fengsler, ytringsfrihet og personvern til rettigheter for sårbare grupper som minoriteter, urfolk, barn og eldre. Vi skal ikke behandle enkeltsaker, men bidra med fagkunnskap og gi råd og veiledning, slik at myndighetene kan ivareta sitt menneskerettslige ansvar best […]
NIM ønsker gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen. Forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. De to sistnevnte viser til næringslivets, inklusive finansinstitusjoners, ansvar for å unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene. Etterlevelsen av dette ansvaret er en bærekraftsfaktor i begge EU-forordningene, men hva det betyr kan synes noe utilgjengelig for de berørte. NIM mener det er viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning av hva UNGP og OECDs retningslinjer betyr i praksis for de berørte virksomhetene. NIM er videre opptatt av at det sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
[…] vinduet fortsatt er åpent, må statene kutte klimagassutslipp for å beskytte barns rettigheter etter barnekonvensjonen, slik som retten til liv, forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling og urfolks rett til å ikke bli nektet sin kultur. I lys av den enorme trusselen klimaendringene utgjør for blant annet disse rettighetene, inviterer NIM barnekomiteen til å […]