Side 15 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Orientering om oppfølging av 25. juni-utvalgets rapport – vurdering fra Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM-B-2023-018

orientering om utredning NIM-B-2023-018 sak 107 (pdf) 93.45 KB

I et brev sendt til diverse mottakere varsler NIM at vår vurdering av anbefalingene i 25. juni-utvalgets rapport, særlig anmodningen om at «Politietaten bør foreta grundige vurdering av om råd og anbefalinger krenker menneskerettslige forpliktelser» snart er klar og vil oversendes Politidirektoratet denne uken.

NIM på Arendalsuka

Hvert år fylles Arendal sentrum av mellom 1000 og 2000 arrangementer og 200 stands under Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen.

Nedenfor er en oversikt over arrangementer som ansatte i NIM skal delta på.

MANDAG 14. AUGUST

14:00 – 14:45: Etter fosen-dommen: Hvordan balansere hensynet til urfolk og natur mot klimahensyn?

TIRSDAG 15. AUGUST

13:00 – 14:00: Er klima en menneskerett?

16:00 – 17:00: Hvordan kan vi som samfunn sikre etisk bruk av kunstig intelligens?

19:30 – 20:30: Offentlige kvinner: Hatet for kjønn, ikke for ytringer

TORSDAG 17. AUGUST

12:00 – 13:00: Nå er det jeg som snakker! – Hvordan bør man snakke sammen når man er grunnleggende uenige?

14:00 – 14:45: Varslede drap? Og hva kan en nyopprettet partnerdrapskommisjon bidra med?

Programmet er stadig i endring så arrangementer kan mangle i oversikten.

Gull og grums i håndhilsedebatten

Kronikk av Anine Kierulf, førsteamanuensis UIO, spesialrådgiver NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 8. juli 2023.

Hvis agurktid ennå finnes, kom den ikke forrige uke. Selv om det kunne virke sånn.

Uken besto i et nestenmilitærkupp i vårt krigførende atomvåpennaboland, en plutselig statstrådsavgang, nye brennbare hindre for svensk Nato-medlemskap og, åja, 200 flere omkomne i Middelhavet. Før Bjørnar Moxnes’ solbrille(-go-to)-gate krasjlandet offentligheten, var vi imidlertid mest opptatt av en 15-åring som ikke ville håndhilse på rektor da han fikk vitnemålet sitt.

Nettet håndhilser kulturkrigerne mer enn de nyanserte, frykt og sinne gir klingende mynt. Saken var nok et eksempel på «nordmenns rasisme» eller «snikislamiseringens uthuling av norske verdier», alt etter hvilke tråder en frekventerte. Kommentarfelt ble til skyttergraver, påstander florerte, og som vanlig endte det verste opp i grov muslimhets. Noe antagelig straffbart.

Blant alt grums var det nyansert gull. Også fra sentrale politikere. Som tok klart standpunkt, men prøvde å forstå. Overraskelse, aldersforskjell, manglende kontekst og forhåndsavklaring hadde betydning. Kulturrelativismens kostnader for likestillingen vi ellers er så opptatt av trådte frem, forskjellsbehandlingen av én religion, likeså. Symboler og tradisjon betyr noe, også for sekulære nordboere.

Læreren var åpenbart ikke rasistisk. Eleven kan nok måtte håndhilse, men hans unge skuldre bør slippe byrden av vårt fryktede kollektive knefall for Islam.

Hvorfor tar det som relativt sett er småsaker så voldsomt tak i oss? Fordi de symboliserer noe større, tett på – som vi føler sterkt om. Mennesker er en sinnrik blanding av følelser og rasjonalitet. At følelsene sitter i forsetet, blir stadig åpenbart. Og hvordan de forsterkes i flokk. Det krever sin clutch å gire om fra den raske til den trege hjernen.

Denne innsikten har keisere og prester og politikere utnyttet i årtusener. Den er grunnlaget for den tabloide medielogikken. Nå er det plattformene som kapitaliserer på den. Stort.

I øvelsen viral flokkfølelsesutløsning slår de uredigerte offentlighetene våre redigerte ned i støvlene.

Hvilket rettslig ansvar har vi for ytringer på nett? At vi har ansvar for våre egne ytringer, er klart. Nå er det åpnet for at vi også kan bli ansvarlige for det andre kommenterer på våre tråder.

I storkammersaken Sanchez mot Frankrike sa Den Europeiske Menneskerettsdomstol nylig at det var greit at Frankrike straffet en politiker for hatefulle ytringer som noen andre hadde skrevet Facebooksiden hans. Hans egen lovlige post om en politisk motstander, genererte flere straffbart hatefulle kommentarer om muslimer. Siden han ikke fjernet dem, og siden hans posisjon gjorde at de nådde mange mennesker, mente Frankrike han hadde medvirket til hatspredning. Dermed ble både kommentatorene og politikeren straffet.

Det har fra før vært klart at kommersielle medieaktører kan ha ansvar for å fjerne straffbare ytringer innen en rimelig tid. Nå kan ansvaret også pålegges politikere.

Bevisstgjøring om eget ansvar og bidrag på nett er fint, straffansvar er mer kronglete. Saken avler en rekke spørsmål: Bør politikere ha større ansvar enn andre, som opinionsdannere, eller mindre, fordi ytringene deres ligger i kjernen av ytringsfrihetens demokratibegrunnelse? Hvilke andre rollemodeller har ansvar? 15 år gamle influencere med enda større innflytelse? Vil politikere, kommentatorer og Vanlige Folk™ med over tusen eller titusen følgere kutte ut kommentarfelt eller slette masse samfunnsviktige ytringer, siden grensen mellom det provokativt kritiske og det ulovlige er så vanskelig å trekke? Hvor mye tid har man på seg? Hvor klart må ansvaret være lovfestet for å være forutsigbart?

Saken åpner for at stater kan straffe for tilrettelegging alle med en viss leserskare. Mens tilretteleggerne par excellence, plattformene selv, som i tillegg styrer algoritmene som styrer spredningen – stort sett ikke kan straffes.

Menneskelige reaksjoner på ytringer er notorisk vanskelige å regulere med statlige ytringsforbud. Ytringsfrihetens utgangspunkt er derfor at vi i stedet må regulere oss selv og hverandre på egen hånd, gjennom læring og meningsutveksling. Inntil vi tar inn over oss hvordan vi lar oss rive med av følelsespremierende algoritmer, og innretter vår adferd deretter, vil vi stadig gå i skyttergravene med agurker.

NIMs supplerende rapport til Den europeiske sosialpakten i forbindelse med vurderingen av Norges 20. rapport i 2023

NIM-IR-2023-003

NIM supplementary report to ESC (pdf) 209.38 KB

NIM har for første gang avgitt en supplerende rapport til Den europeiske sosialkomitéen før den skal vurdere Norges 20. rapport. Denne rapporten fokuser på barn, familier og migranter, ett av fire rapporteringsområder definert av komiteen. NIM har avgrenset sitt innspill til tre temaer. Det gjelder enslige barn som forsvinner fra mottakssentre, ulik omsorgsløsning for asylsøkende barn i alderen 15-18 år og rett til husly for hjemløse EØS-borgere. Komitéen vil vurdere i hvilken grad Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser i 2023.

Oppfølgning av høring om endring av klimaloven 13.6.2023

NIM-H-2023-027

Oppfølgning av høring om endring av klimaloven (pdf) 255.99 KB

Til: Stortingets energi- og miljøkomité

NIM har sendt brev til Stortingets energi og miljøkomité som oppfølging etter høring om endring av klimaloven 13. juni, hvor vi gi mer utfyllende svar på spørsmålene som ble reist av komiteen.

Forslag til endringer i offentleglova m.m. – innsyn i journalinnføringer m.m. som gjelder organinterne dokumenter

NIM-H-2023-026

Høringssvar - forslag til endringer i offentleglova m.m. - innsyn i journalinnførineger m.m. som gjelder organinterne dokumenter (pdf) 253.21 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i offentleglova, og forskrifter, om at det ikke skal være nødvendig å journalføre organinterne dokumenter. NIM er kritisk til forslaget, og peker på at flere konsekvenser ikke er drøftet. NIM fremheve at dette ikke bare er et forvaltningsrettslig spørsmål, manglende journalføring kan også ha betydning for medienes arbeid, for parters mulighet til bevisførsel i domstolene og for øvrig kontrollvirksomhet.

Ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven og retten til informasjon fra selskaper

1. Hva er åpenhetsloven?

Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Loven (lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) skal fremme større «virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.» Den trådte i kraft 1. juli 2022.

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Hva som er en større virksomhet, defineres i åpenhetsloven § 3. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Om lag 9000 norske virksomheter antas å omfattes av loven.

Du kan lese åpenhetsloven på lovdata.no her.

2. Hvordan skal åpenhetsloven fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

Åpenhetsloven har to primære virkemidler for å realisere lovens formål.

For det første har virksomheter plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven §§ 4 og 5. Virksomhetene skal altså vurdere sin egen virksomhet og virksomheten til forretningspartnere og leverandører for å prøve å fange opp faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Virksomhetens redegjørelse skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Den skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

For det andre gir åpenhetsloven § 6 enhver rett til å be virksomheter om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

3. Hva er Forbrukertilsynets rolle etter åpenhetsloven?

Forbrukertilsynet både veileder om, og fører tilsyn med, åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet har publisert mye relevant informasjon på sine nettsider. Blant annet har de publisert svar på ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet svarer også på spørsmål på e-post eller telefon. Kontaktinfo er tilgjengelig på deres nettsider.

4. Hvordan vil åpenhetsloven kunne utvikle seg?

Arbeidet med å forhandle og ferdigstille «EUs åpenhetslov» (aktsomhetsdirektivet) går i skrivende stund fremover.¹ Forslaget er merket som EØS-relevant, og i forarbeidene til åpenhetsloven ble det presisert at «departementet legger opp til en evaluering av loven etter en tid», også i lys av dette forslaget, som hvis vedtatt vil «medføre behov for endringer i norsk rett». (Prop.150 L (2020–2021) punkt 7.2.3.3.) Ettersom forslaget på flere punkter er mer omfattende enn åpenhetsloven, er det grunn til å tro at åpenhetsloven vil måtte endres. Et eksempel er at virksomheters påvirkning på miljø og klima omfattes også der det ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.²

5. Nærmere om retten til informasjon etter åpenhetsloven §§ 6 og 7

a. Hvem kan be om informasjon?

Enhver kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold generelt, eller informasjon knyttet til særskilte varer eller tjenester som virksomheten tilbyr.

Denne retten har alle, enten er privatperson, journalist, ansatt i en sivilsamfunnsorganisasjon eller i en annen rolle. Du trenger ikke å oppgi hvorfor du ønsker informasjonen. Dersom du ønsker det, kan du be om informasjonen anonymt. Informasjonskravet sendes til virksomheten på epost, eller som brev. Det kan være lurt å se om virksomheten har oppgitt kontaktinformasjon for henvendelser om åpenhetsloven på deres nettsider.

Forbrukertilsynet gir nærmere veiledning til deg som vil be om informasjon etter åpenhetsloven, og til virksomheter som skal svare på informasjonskrav.

b. Hva kan du forvente av svaret?

Du skal motta skriftlig informasjon, som skal være dekkende og forståelig. Dette betyr at du har krav på opplysninger som er presise nok til å svare på kravet om informasjon du har fremsatt. Virksomheter kan måtte foreta ytterligere undersøkelser dersom de ikke har nok kunnskap til å besvare henvendelsen.

c. Når kan du forvente å få svar?

Virksomheten skal gi deg informasjon innen rimelig tid. Senest skal du ha svar innen tre uker etter at virksomheten mottok informasjonskravet. Da skal du enten få informasjonen du har krav på, eller informasjon om at fristen er forlenget.

For dersom mengden eller typen informasjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å svare innen tre uker, kan virksomheten få to måneder på seg før den må gi deg et svar. For å få en forlenget frist må virksomheten opplyse deg skriftlig om at fristen er forlenget, grunnen til dette, og når du kan vente å få informasjonen.

d. Når kan en virksomhet avslå informasjonskravet?

Du har alltid krav på informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold som virksomheten er kjent med. Det eneste unntaket er dersom informasjonen er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverkloven.

Virksomheten i kan noen flere tilfeller avslå kravet om å gi informasjonen om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Dette er når informasjonskravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder, når kravet er åpenbart urimelig, eller når den etterspurte informasjonen gjelder personlige forhold eller forretningshemmeligheter.

Dersom du får avslag på et informasjonskrav, skal virksomheten informere deg om det rettslige grunnlaget for avslaget, adgangen og fristen for å kreve nærmere begrunnelse for avslaget og om Forbrukertilsynet som tilsyns- og veiledningsorgan. Når du får et avslag, kan du nemlig kreve å få en nærmere begrunnelse for avslaget fra virksomheten, så lenge du ber om dette innen tre uker fra du mottok avslaget.

e. Når kan du klage til Forbrukertilsynet på potensielle brudd på informasjonsplikten?

Du kan klage til Forbrukertilsynet dersom du mener virksomheten ikke oppfyller sin informasjonsplikt etter åpenhetsloven, for eksempel på grunn av manglende svar innen fristen, avslag på informasjonskravet eller at svaret ikke er dekkende nok.

Du finner Forbrukertilsynets klageskjema her.

f. Hvordan kan Forbrukertilsynet sanksjonere brudd på informasjonsplikten?

Ved brudd på informasjonsplikten kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, fatte vedtak, eller nedlegge forbud og gi påbud for å sikre at lovens plikter overholdes. Dette kan kombineres med tvangsmulkt. Ved gjentatte overtredelser av informasjonsplikten, kan Forbrukertilsynet også fatte vedtak om overtredelsesgebyrer.

Skeiv rett – ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar

Lhbti+-personar har, som alle andre, menneskerettsvern etter mellom anna anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. Blant desse er FNs konvensjon om sivile og politiske rettar (SP), FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettar (ØSK), og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Desse konvensjonane er bygde på ålmenne menneskerettslege prinsipp om likehandsaming og ikkje-diskriminering.

Samstundes har ikkje lhbti+-personar ein eigen menneskerettskonvensjon som gir dei vern på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, slik fleire andre utsette og historisk diskriminerte grupper har. Dei er heller ikkje eksplisitt nemnde som eigne menneskerettslege subjekt i dei eksisterande internasjonale eller regionale menneskerettslege instrumenta.

Skeive har likevel eit breitt og omfattande menneskerettsvern på ei rekkje ulike samfunnsområde, på lik linje med andre. Innhaldet i skeive sitt menneskerettslege vern etter dei internasjonale menneskerettskonvensjonane har vakse gradvis fram, og har vore gjenstand for ei betydeleg utvikling Også i norsk rett har rettane til skeive vakse gradvis fram.

Ei følgje av denne gradvise utviklinga er at det nærare innhaldet i skeive sitt menneskerettslege vern er fragmentert og vanskeleg tilgjengeleg. Vidare er det nokre ulikskapar i det menneskerettslege kjeldebiletet og utfordringane til dei ulike gruppene som fell inn under lhbti+-forkortinga.

Føremålet med denne rapporten er å gjere greie for det nærare innhaldet i delar av det menneskerettslege vernet til skeive, for å auke kunnskapen om dette vernet og kva menneskerettslege plikter styresmaktene har overfor den skeive befolkninga på desse områda.

Rapporten gir ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet skeive har etter norsk rett og dei ulike internasjonale menneskerettskonvensjonane Noreg er bunden av, på fire utvalde område. Dei fire områda er:

Vern mot diskriminering
Vern mot hets, trakassering og hatefulle ytringar
Retten til kjønnsidentitet
Vern mot vald og overgrep

Ein sentral del av menneskerettsvernet er at rettane vert sikra i praksis. Utan kunnskap om menneskerettane skeive har, er det vanskeleg å etterleve og handheve dei. Me vonar at denne rapporten kan vere eit verktøy for alle som arbeider med og er opptekne av skeive sine menneskerettar.

Les rapporten her:

NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid

NIM-H-2023-024

NIMs høringssvar NOU Trygg barndom sikker fremtid (pdf) 286.61 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NOU 2023:7 inneholder 118 forslag som skal styrke rettsikkerheten for barn i barnevernet. Forslagene er bredt anlagt, og berører alle deler av barnevernet, fra undersøkelsessaker til adopsjon. I vårt høringssvar har vi prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser særlig sentrale menneskerettslige spørsmål, eller hvor NIM kan bidra med supplering. NIM omtaler spesielt forslagene som gjelder barns partsrepresentasjon og retten til å bli hørt, forslag som gjelder urfolk, nasjonale minoriteter og enslige mindreårige asylsøkere og noen av forslagene som berører hensynet til stabilitet og gjenforeningsmålet. NIMs merknader er ikke uttømmende.

Retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv.

NIM-H-2023-025

Høring – retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv..pdf (pdf) 226.40 KB

Til: Riksadvokaten

NIM har avgitt høringsuttalelse til Riksadvokatens retningslinje for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. NIM fremholder blant annet at barn må gis offentlig oppnevnt forsvarer i flere saker. Videre fremholder NIM at det er vanskelig å se at sårbare barn gjennomgående kan ivaretas forsvarlig uten en ordning der de enten avhøres på barnehusene eller av fagpersoner med slik kompetanse som barnehusene besitter. NIM gir også innspill til retningslinjens virkeområde, med tanke på hvordan man skal avgjøre om en person er 18 år og om forholdet til CRPD.