Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway

NIM-R-2024-001-EN

Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. Klimaendringene truer et spekter av menneskerettighetene, inkludert retten til privat- og familieliv, hjem, helse og kultur. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.

Les hele rapporten på engelsk her.

Les et norsk sammendrag av rapporten her.

Loga sámegielat čoahkkáigeasu.

Rapporten kobler sammen naturvitenskapelig forskning og menneskerettighetene. Vitenskapelige funn avdekker at klimaendringene vil slå særlig negativt ut i Arktis. Den samiske kulturen er tett knyttet til naturen og klimaendringene, og den samiske befolkningen er derfor særlig utsatt for klimaendringene. Den første delen av rapporten oppsummerer relevante vitenskapelige funn om observerte virkninger og fremtidige risikoer knyttet til klimaendringene i Sápmi, inkludert påvirkningene på samisk reindrift, fiske og helse. Basert på dette kunnskapsgrunnlaget, analyserer den andre delen menneskerettsforpliktelsene myndighetene og bedrifter har på dette området.

I rapporten fremmer NIM seks anbefalinger til både regjeringen og næringslivet for å beskytte den samiske befolkningen fra klimarelaterte trusler. Anbefalingene kan oppsummeres på følgende måte.

Myndighetene bør gjennomføre målrettede tiltak for å redusere utslipp av klimagasser for å beskytte det samiske folkets rettigheter, blant annet retten til kultur og helse, mot fremtidige virkninger av klimaendringer.
Myndighetene bør iverksette tiltak for å tilpasse samisk kulturutøvelse til klimaendringene, som å øke fleksibiliteten i arealbruk, arealforvaltning og bidra med ytterligere ressurser ved beitekriser. Tilpasningstiltakene må gjennomføres i tråd med samisk tradisjonell kunnskap.
Myndighetene må sørge for å respektere samiske rettigheter i det grønne skiftet. NIM mener det er spesielt viktig at myndighetene evaluerer deres håndtering i Fosen-saken og utarbeider en nasjonal plan for utvikling av landbasert vindkraft.
Myndighetene må sikre effektive konsultasjonsprosesser og god dialog med Sametinget og andre som blir påvirket av statens klimapolitikk og beslutninger.
Næringslivet må nøye vurdere om deres klimagassutslipp og utbyggingsplaner påvirker samiske rettigheter og må sørge effektiv konsultasjon dersom planlagte inngrep vil påvirke samiske interesser.
NIM etterlyser forskning på fremtidig klimarisiko og tilpasningsgrenser, under ulike utslippsscenarioer. Slik forskning bør inkludere samisk tradisjonell kunnskap. Et godt kunnskapsgrunnlag av menneskerettighetsimplikasjonene vil gjøre myndighetene bedre rustet til å gjennomføre rettferdige og effektive beslutninger.

Samlet sett oppfordres statlige myndigheter og næringslivet til å iverksette umiddelbare tiltak for å beskytte samiske rettigheter i møte med klimaendringene. NIM håper rapporten blir et bidrag til hvordan forvaltningen i fremtiden må ivareta samiske rettigheter i møte med klimaendringene, og håper rapporten vil bidra til videre diskusjon om denne tematikken i årene som kommer.

NIM mener staten må gjøre mer for å beskytte samiske rettigheter mot både klimaendringer og naturinngrep

Det kommer frem i rapporten «Canary in the Coal Mine», som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer i dag.

Les hele rapporten på engelsk her.

Les et norsk sammendrag av rapporten her.

De siste årene har det vært stor offentlig interesse rundt urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet. For reineierne på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten stadig blir aktuell.

– I kjølvannet av Fosen-dommen har NIM sett at det ofte blir et hardt ordskifte når samiske rettigheter og klimaendringer diskuteres, der ulike grupper og interesser settes opp mot hverandre, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.

Mestad påpeker at NIM har skrevet denne rapporten med håp om å bringe et kunnskapsgrunnlag og nyanser inn i en kompleks debatt.

Om rapporten «Canary in the Coal Mine»

NIM har tidligere skrevet en rapport om menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder, og en rapport om klima og menneskerettigheter. Formålet med rapporten som lanseres i dag, er å koble dette sammen. Rapporten gjennomgår hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å beskytte retten til kulturutøvelse både gjennom utslippskutt og tiltak for å avhjelpe klimaskade.

Rapporten heter «Kanarifugl i kullgruven» fordi oppvarmingen i Arktis går nesten fire ganger fortere enn det globale gjennomsnittet. Dette forårsaker allerede betydelige negative effekter i Sápmi, inkludert høyere temperaturer og mer nedbør, tining av permafrost, tap av sjø- og landis, endringer i snødekke, ekstreme værhendelser og nordlige forskyvninger av arter. Klimaendringene kan derfor true samisk kulturutøvelse som har menneskerettslig beskyttelse, for eksempel gjennom økt hyppighet av beitekriser i reindriften. Kulturutøvelsen rammes dermed dobbelt, både av klimaendringene og av klimatiltak, forklarer Mestad.

NIMs rapport bygger videre på arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap i rapporten «Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre», og vi har hatt kontakt med ulike interessenter i arbeidet. NIM har også hatt kontakt med ulike forskere for å sikre at rapporten bygger på et godt vitenskapelig grunnlag.

Samtidig peker NIMs rapport på behovet for mer forskning for å styrke kunnskapsgrunnlaget om slike klimarisikoer, og for å vurdere hvilket klima samisk kulturutøvelse kan tilpasse seg til.

NIMs rapport løfter de menneskerettslige sidene av klimaendringene. FNs menneskerettighetskomité har for eksempel kommet til at Australia ikke beskyttet urfolket på de lavtliggende stillehavsøyene Torres Strait Islanders godt nok mot klimaendringene.

NIM analyserer hvilken betydning denne rettsutviklingen har for Norge, og peker på at myndighetene må sikre at samisk kulturutøvelse beskyttes mot virkningene av klimaendringene. Men, forskningen forteller oss at med oppvarming utover 1,5 grader, vil det antagelig heller ikke være mulig å effektivt beskytte samisk kulturutøvelse.

Selv om hver stats utslipp isolert kan være små, understreker FNs klimapanel at hvert tonn CO₂ bidrar til global oppvarming. Flere domstoler har derfor pålagt stater en plikt til å kutte egne utslipp for å gjøre sin del for å begrense den globale oppvarmingen.

NIM understreker også at det haster å få en avslutning på menneskerettighetsbruddet på Nord-Fosen, og at staten må å unngå nye brudd på samiske rettigheter gjennom klimatiltak.

NIM kommer til slutt med flere anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter.

– Dialog og tillit er viktig. NIM anbefaler blant annet at myndighetene sikrer flere og bedre konsultasjoner på klimaområdet, der terskelen for å iverksette konsultasjoner bør være lav. En menneskerettighetsbasert tilnærming, med brede beslutningsprosesser som sikrer deltakelse fra berørte samfunn, kan være et verktøy for myndighetene for å sikre legitimitet og demokratisk støtte for et raskt og omfattende grønt skifte, sier Mestad.

– Selv om det ikke er lett, har Norge forutsetningene for å kutte klimagassutslipp raskt og unngå inngrep med vesentlige negative konsekvenser i samiske bruksområder. Vi håper rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til et menneskerettighetsbasert grønt skifte der utslipp kuttes i tråd med 1,5-gradersmålet, avslutter Mestad.

Kanarifugl i kullgruven – samiske rettigheter og klimaendringer i Norge

Dette er et norsk sammendrag av rapporten «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway».

Hele rapporten er tilgjengelig på engelsk her.

Den eskalerende klimakrisen reiser komplekse spørsmål i skjæringspunktet mellom juss, politikk og vitenskap. Klimaendringene truer realiseringen av en rekke menneskerettigheter, inkludert retten til et levelig miljø, liv, privatliv og hjem og helse. Formålet med denne rapporten er å undersøke hvilken menneskerettslig beskyttelse den samiske befolkningen, som på mange måte er «kanarifuglene i kullgruven» for klimaendringene i Norge, har.¹

Rapporten er skrevet på engelsk fordi den også er relevant i en internasjonal sammenheng. Den gir en oversikt over klimavitenskapen og juridiske rammer for samiske rettigheter og klimaendringer i Norge. Rapporten er ikke uttømmende, og gir dermed ikke en komplett analyse av problemet. Vi takker alle interessentene og forskerne vi har rådført oss med for deres verdifulle bidrag og tilbakemeldinger.

Basert på funnene i rapporten, gir kapittel 2 noen anbefalinger til norske myndigheter og næringslivet. Vi håper rapporten vil bidra til videre dialog om dette viktige emnet og til bedre realisering av menneskerettighetene.

Kapittel 4 i rapporten gir en oversikt over den globale innsatsen for å begrense oppvarmingen til 1,5°C i tråd med Parisavtalen. Allerede ved 1,2°C global oppvarming har utslipp av drivhusgasser, spesielt fra forbrenning av fossile brensler, fått omfattende negative konsekvenser for natur og mennesker, og truer den effektive realiseringen av en rekke menneskerettigheter. Disse virkningene forventes å bli verre for hvert ekstra tonn CO₂-utslipp og ved hver temperaturøkning.

Det gjenstår omtrent 150 milliarder tonn CO₂ som kan slippes ut i atmosfæren for å holde seg innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5°C-målet. Ved nåværende utslippsnivå vil dette skje innen to til syv år. Staters eksisterende politikk for utslippskutt anslås å føre til en temperaturøkning på 3°C innen 2100. Bare en rask global overgang vekk fra fossile brensler til fornybar energi kan gi de utslippskuttene som trengs for å unngå en klimakatastrofe.

I kapittel 5 i rapporten drøftes Norges utslipp av klimagasser og norsk klimapolitikk. Norge slipper ut omtrent 50 millioner tonn CO₂ fra sitt territorium hvert år, hvor en fjerdedel av disse utslippene kommer fra produksjon av olje og gass. Når denne oljen og gassen eksporteres og brennes i utlandet, fører det til ytterligere 500 millioner tonn CO₂-utslipp hvert år. Norge har redusert sine innenlandske utslipp med 4,6 prosent siden 1990, og økt produksjon og eksport av fossile brensler betydelig. Norge spilte en sentral rolle i forhandlingene som førte til avtalen på klimakonferansen i Dubai i 2023 som tar til orde for en overgang vekk fra fossile brensler. Samtidig planlegger Norge for tiden å øke produksjonen og eksporten av fossile brensler, og bruke noe fornybar energi til å elektrifisere olje- og gassplattformer.

I kapittel 6 oppsummerer vi eksisterende vitenskapelig forskning om nåværende og fremtidige virkninger av klimaendringer, som kan være relevante for den samiske befolkningen i Norge. Klimaendringer forårsaker allerede betydelige negative effekter i Arktis, inkludert høyere temperaturer og nedbør, tining av permafrost, tap av sjø- og landis, endringer i snødekke, ekstreme værhendelser og at arter trekker nordover. Disse endringene skjer i en hittil ukjent størrelse og hastighet fordi Arktis varmes opp mye raskere enn resten av verden.

For eksempel har årlige gjennomsnittstemperaturer på Finnmarksvidda allerede økt med 1,9°C, høsttemperaturene med 2,9°C, nedbøren med 25 prosent, mens varigheten av snødekke har blitt redusert med tre uker siden 1971. Temperaturen på overflaten i Norskehavet økte med omtrent 1,2°C fra 1980 til 2020. Disse endringene fører til flere menneskerettighetsutfordringer for den samiske befolkningen og truer viktige kulturelle praksiser og levebrød som reindrift og fiske, som igjen kan påvirke helsen til deler av den samiske befolkningen.

Hvis den globale oppvarmingen overstiger 1,5°C, forventes mange av endringene som negativt påvirker samisk reindrift, fiske og helse å forverres mot slutten av århundret. Under det høyeste utslippscenariet (RCP8.5) anslås det for eksempel at gjennomsnittstemperaturen på Finnmarksvidda øke med 6,7°C, nedbøren øke med 22 prosent, mens varigheten av snødekke reduseres med 2-3 måneder. Frekvensen av hendelser der det regner på snø anslås å øke betydelig, og det vil bli 20–40 flere dager der temperaturen svinger over og under 0°C. Havoverflatetemperaturen anslås å øke ytterligere, med 2,2°C i de kystnære delene av Barentshavet og med 1,2°C i de kystnære delene av Norskehavet i mars fra 2015 til 2100.

Det samiske folkets mulighet til å tilpasse seg slike drastiske endringer er begrenset, spesielt når det gjelder reindrift. For eksempel kan økt bruk av tilleggsfôring ha negative konsekvenser for reinhelsen og legge betydelig belastning på samiske reindriftsutøvere gjennom økt arbeidsmengde, kostnader, stress og bekymring for tap av tradisjonelle praksiser og kultur. Reguleringer for bruk av areal kan også begrense reindriftsutøveres tilgang til alternative beiter eller nødhjelp under beitekriser.

Kapittel 7 gir en oversikt over det relevante juridiske rammeverket for beskyttelse av urfolks rettigheter. Rapporten fokuserer hovedsakelig på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 17 og 27. Kapitlet analyserer statens positive og negative forpliktelser til å beskytte samiske rettigheter, samt urfolks rett til effektiv deltagelse i relevante beslutningsprosesser.

Kapittel 8 diskuterer statens menneskerettighetsforpliktelse til å beskytte det samiske folket mot virkningene av klimaendringene. Mens klimaendringer truer den effektive utøvelsen av en rekke menneskerettigheter, kan rettighetene til urfolk etter SP artikkel 17 og 27 påvirkes uforholdsmessig av klimaendringer. Vi analyserer praksis fra FNs menneskerettskomité på klima- og miljøområdet for å etablere hvilke menneskerettsforpliktelser som gjelder på dette feltet, og konkluderer med at norske myndigheter har en positiv forpliktelse til å beskytte det samiske folket mot den faktiske, alvorlige og rimelig forutsigbare trusselen klimaendringer utgjør for deres kultur og levebrød.

Deretter diskuterer vi hva myndighetene må gjøre for å oppfylle denne positive forpliktelsen. For det første analyserer vi en potensiell forpliktelse for stater til å redusere sine klimagassutslipp for å beskytte det samiske folket. Selv om FNs menneskerettskomité verken har avvist eller bekreftet en slik plikt, antyder den beste tilgjengelige klimavitenskapen at det sannsynligvis ikke vil være mulig å effektivt beskytte det samiske folkets rettigheter under SP artikkel 17 og 27 på lang sikt hvis stater ikke reduserer sine klimagassutslipp innenfor deres effektive kontroll i tråd med gjenværende karbonbudsjett for 1,5°C. Selv om reduserte utslipp fra én stat alene ikke vil bestemme hvordan klimaendringene utvikler seg, har flere nasjonale domstoler konkludert med at hver stat må gjøre sin del for å bekjempe klimaendringer og beskytte menneskerettighetene ved å redusere sine egne utslipp. Kapitlet analyserer også myndighetenes forpliktelse til å beskytte den samiske kulturen ved å tilpasse seg eksisterende eller uunngåelige virkninger av klimaendringene. Statlige myndigheter må vedta og iverksette rettidige og tilstrekkelige tilpasningstiltak for å beskytte samisk kultur, der valget av tiltak bør basere seg på tradisjonell urfolkskunnskap. Imidlertid må ikke statens tiltak for å kutte utslipp og tilpasse til klimaendringene i seg selv være skadelige for samiske kulturelle praksiser eller levebrød.

Kapittel 9 understreker statens forpliktelse til å avstå fra inngrep med vesentlige negative konsekvenser for rettighetene etter SP artikkel 27 i tradisjonelle samiske områder. Fosen-dommen fra Høyesterett i plenum er et viktig prejudikat for denne juridiske analysen. Kapitlet viser også til uttalelsen fra Høyesterett om at «i situasjoner der artikkel 27 kommer i konflikt med andre rettigheter», som retten til et sunt miljø, må de «veies mot hverandre og harmoniseres». Til syvende og sist må denne harmoniseringen gjøres fra sak til sak ved en eventuell konflikt. For å unngå denne situasjonen i utgangspunktet, presenterer vi noen anbefalinger om hvordan man kan unngå konflikter mellom retten til miljø og urfolks rettigheter.

Til slutt diskuterer kapittel 10 kort næringslivets ansvar for å respektere samiske rettigheter i denne konteksten. Åpenhetsloven pålegger allerede større norske virksomheter en forpliktelse til å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter virksomheten har forårsaket eller bidrar til. Dette inkluderer SP artikkel 17 og 27, og miljøpåvirkninger som resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene. Når EUs direktiv om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak (aktsomhetsdirektivet) formelt vedtas og trer i kraft, vil lignende og ytterligere forpliktelser gjelde for større selskaper i EU.

Anbefalinger

Samiske rettigheter trues både av klimaendringene og utbygging av fornybar energi og mineralutvinning i samiske områder. Denne doble byrden setter det samiske folket i en sårbar posisjon. Forskning indikerer at en av de viktigste faktorene for at befolkningen aksepterer politiske tiltak for å kutte klimagassutslipp er opplevd rettferdighet.² En menneskerettighetsbasert, med brede beslutningsprosesser som sikrer deltakelse fra berørte samfunn, kan dermed være et verktøy for å sikre legitimitet og demokratisk støtte for et raskt og omfattende grønt skifte.

Det er mange tiltak myndighetene kan treffe for å sikre en menneskerettighetsbasert og rettidig overgang til et lavutslippssamfunn innen 2050, i samsvar med både den norske klimaloven og rettighetene til det samiske folket etter den norske menneskerettsloven og internasjonale konvensjoner. Noen av tiltakene som ble foreslått i regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi fra 2023 er et skritt i riktig retning for å oppnå dette. ³ De følgende anbefalingene er basert på funnene i denne rapporten, og har til formål å styrke beskyttelsen av menneskerettighetene til det samiske folket i møte klimaendringene.

Anbefaling 1: Tiltak for å kutte utslipp

Myndighetene bør iverksette og gjennomføre dype, raske og vedvarende reduksjoner i både innenlandske og eksporterte klimagassutslipp for å beskytte det samiske folkets rett til kultur og helse mot de fremtidige virkningene av klimaendringene. Utslippsreduksjoner bør

være i samsvar med FNs klimapanels reduksjonsrater og det gjenværende karbonbudsjett for å begrense den globale oppvarmingen til 1.5°C.
ikke i seg selv være skadelige for samisk kultur eller levebrød.

Anbefaling 2: Tilpasningstiltak

Myndighetene bør vedta rettidige og tilstrekkelige tilpasningstiltak for å beskytte det samiske folkets rett til kultur og helse mot eksisterende eller uunngåelige virkninger av klimaendringene. Tilpasningstiltak bør

øke fleksibiliteten i arealbruk og artsforvaltning, for eksempel gjennomgang av forskrifter og praksiser som gjør det vanskelig for samiske reindriftsutøvere å få tilgang til alternative beiteområder eller nødhjelp under beitekriser.
baseres på samisk kunnskap.
ikke i seg selv være skadelige for samisk kultur eller levebrød.

Anbefaling 3: Respekt for samiske rettigheter i det grønne skiftet

Myndighetene bør iverksette tiltak for å beskytte det samiske folkets rettigheter i det grønne skiftet, inkludert etter SP artikkel 27, med tanke på de kumulative virkningene av tidligere, nåværende og potensielle fremtidige inngrep. For å oppnå dette, bør myndighetene vurdere å

gjennomføre en uavhengig evaluering av deres håndtering av Fosen-saken for å forhindre lignende menneskerettsbrudd i fremtiden.
vedta en nasjonal plan for utvikling av vindkraft på land. Den foreslåtte nasjonale rammen for vindkraftutvikling fra Norges vassdrags- og energidirektorat i 2019 kan tjene som et grunnlag for dette initiativet (NR 12-2019, Forslag til nasjonal ramme for vindkraft).

Anbefaling 4: Konsultasjon og deltagelse

Myndighetene bør sikre at Sametinget og berørte samiske samfunn konsulteres i klimapolitikken og om tiltak som direkte kan påvirke samiske interesser. For å oppnå dette, bør myndighetene

involvere berørte tidlig for å avdekke om et klimatiltak berører samiske rettigheter med det formål om å oppnå en avtale eller samtykke.
tildele tilstrekkelige ressurser og gjennomføre kapasitetsbyggende initiativer for å tilrettelegge for effektiv deltakelse fra samiske samfunn.

Anbefaling 5: Næringslivets ansvar for å respektere samiske rettigheter

Selskaper, inkludert de i utvinnings- og fornybarsektoren, må identifisere, forebygge og stanse faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettighetene til det samiske folket som følge av deres egne tiltak eller til de i leverandørkjeden og forretningspartnere. Dette inkluderer vurderinger av

menneskerettslige konsekvenser av klimagassutslipp
menneskerettslige konsekvenser av eventuelle inngrep i samiske områder
kvaliteten på konsultasjonene med samiske samfunn knyttet til disse påvirkningene.

Anbefaling 6: Ny forskning om fremtidige klimarisikoer og tilpasningsgrenser

Statlige myndigheter bør identifisere og bøte på kunnskapshull knyttet til hvilke kumulative effekter klimaendringer og andre inngrep har for det samiske folket, med sikte på å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre vurderinger av om menneskerettighetene respekteres. Dette inkluderer

ny forskning om fremtidige klimarisikoer og grenser for hvilket klima for samisk kultur, levebrød og helse kan tilpasse seg til under ulike utslippsscenarier.
samisk tradisjonell kunnskap.

Oversettelsen er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av NIMs ansatte.

Høringssvar om ekspertgrupperapport om barn i fattige familier

NIM-H-2024-007

Høringssvar NIM - En barndom for livet (pdf) 236.78 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NIM har svart på høring om ekspertgruppen om barn i fattige familier sin rapport «En barndom for livet – Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier».

NIM har ikke gått nærmere inn i alle forslagene og vurderingene til ekspertgruppen. I dette høringssvaret fremheves enkelte sider ved utredningen. Først gjennomgås menneskerettslige forpliktelser som er særlig relevante når det gjelder barn i fattige familier og hvordan ekspertgruppens rapport behandler disse. Deretter kommenterer vi anbefalingen om å innta en bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven. NIM understreker også viktigheten av å gjennomføre menneskerettslige vurderinger i oppfølgingen av rapporten.

Skriftlig innspill til Justiskomiteens høring av Prop. 36 S (2023- 2024) – Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028)

NIM-H-2024-006

NIMs skriftlige innspill til høring av Prop. 36 S (2023-2024) (pdf) 235.85 KB

Etter NIMs syn inneholder den nye opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge. Imidlertid savner NIM generelt mer konkrete, forpliktende og mål- og- etterprøvbare tiltak. I tillegg mener NIM det er behov for flere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, flere tiltak rettet mot særlig utsatte grupper, og at det er viktig at det sikres tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre planen, også i et langtidsperspektiv.

NOU 2023: 13 – «På høy tid. Realisering av funksjonshindredes rettigheter.»

NIM-H-2024-004

Høyringssvar til NOU 2023 13 - På høy tid. Realisering av funksjonshindredes rettigheter. (pdf) 239.95 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM meiner utgreiinga gir eit breitt og godt grunnlag for vidare arbeid med å styrke realiseringa av menneskerettane til personar med funksjonsnedsetjingar, både etter CRPD og andre menneskerettskonvensjonar. NIM vil understreke at ei grundig oppfølging av utgreiinga, saman med ei rekkje andre utgreiingar om rettane til personar med funksjonsnedsetjingar av nyare dato er eit viktig steg for å sikre og styrke realiseringa av menneskerettane personar med funksjonsnedsetjingar. NIM meiner også at det er viktig med ei menneskerettsleg tilnærming i oppfølginga og at det vert løyva tilstrekkeleg med ressursar til dei ulike aktørane som skal gjennomføre tiltaka som vert iverksett, og at personar med funksjonsnedsetjingar sine sivilsamfunnsorganisasjonar vert involvert i oppfølginga.

Den internasjonale Holocaustdagen

Den 27. januar er det Den internasjonale Holocaustdagen. I disse svært urolige og usikre tider er denne dagen en viktig mulighet til å øke bevisstheten om de mekanismene og prosessene som kan føre til folkemord.

Den internasjonale domstolen i Haag skal nå vurdere om den israelske krigføringen på Gaza kan karakteriseres som folkemord. Men parallelt med krigen mellom Israel og Hamas har hets og hat mot jøder eksplodert, også i Norge, ifølge blant annet en undersøkelse fra NRK. Myndighetene har etter menneskerettighetene en forpliktelse til å bekjempe diskriminering og hatefulle ytringer, etter for eksempel rasediskrimineringskonvensjonen. Det er svært viktig at verken mennesker med jødisk tro, muslimsk tro, eller som kan assosieres med partene i krigen på andre måter, holdes kollektivt ansvarlige for grusomhetene i Midt-Østen, dette er et ansvar hos de krigende parter. Grunnen til at dette skillet er så viktig, er generelt at forestillinger om kollektiv skyld, i ekstreme tilfeller, kan være opptakten til neste folkemord.

Formålet med Holocaustdagen er å markere årsdagen for frigjøringen av dødsleiren Auschwitz-Birkenau og hedre de seks millioner jøder, og millioner av andre, som polakker, romer, funksjonshemmede, sovjetiske krigsfanger og homofile, som ble drept av nazistene før og under andre verdenskrig. En tredel av verdens jøder ble drept i nazistenes folkemord.

Holocaustdagen ble markert i Norge første gang i 2002. I november 2005 vedtok FNs generalforsamling i en resolusjon om at 27. januar skal være en internasjonal minnedag for Holocaust. I resolusjonen understrekes det at FNs folkemordskonvensjon ble vedtatt for å unngå gjentakelse av folkemord som ble begått av naziregimet. Resolusjonen fordømmer alle former for intoleranse, hets, trakassering eller vold mot personer eller grupper basert på etnisk opprinnelse eller religiøs tro.

HL-senteret arrangerer markering i Oslo.

De har også publisert et nytt undervisningsopplegg om Holocaustdagen.

NRKs undersøkelse om hets og hat mot jøder finner du her.

NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp

NIM-H-2024-005

Høringsuttalelse fra NIM til NOU 2023 - 25 Omstilling til lavutslipp (pdf) 501.72 KB

Til: Klima- og miljødepartementet

NIM mener utvalget har levert en grundig utredning om veivalg for klimapolitikken frem mot klimalovens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 . NIM har i høringssvaret prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser eller har side til sentrale materielle eller prosessuelle menneskerettslige spørsmål, særlig Grunnloven § 112. NIM mener utvalget har flere gode anbefalinger som bør følges opp raskt for å fremme og beskytte menneskerettighetene, særlig å

videreutvikle/styrke klimaloven og etablere et uavhengig klimapanel/klimaråd,
styrke konsekvensutredning og vurderinger av klimaeffektene av forbrenningsutslipp i norsk petroleumsforvaltning og
vurdere når plikten til å nekte PUD etter Grunnloven § 112 inntrer i en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og ikke gi ytterligere PUD-tillatelser inntil en slik strategi og vurdering er ferdigstilt.

NOU 2023:24 Med barnet hele vegen – Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit

NIM-H-2024-004

Høringssvar NIM NOU 202324 Barnevernsinstitusjonsutvalget (pdf) 230.87 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NIM mener utvalget har levert en grundig utredning om store deler av institusjonsbarnevernsfeltet. Utredningen ivaretar barns rett til medvirkning på en god måte. Utvalget redegjør godt for og drøfter mange sentrale menneskerettigheter, samtidig som andre deler av utredningen klart har en side til menneskerettighetene uten at de i særlig grad trekkes inn. NIM har videre enkelte kommentarer knyttet til temaene helsehjelp for barn som bruker rusmidler og utvalgets vurdering av utfordringene knyttet til tverrfaglig helsekartlegging av barn.

NOU 2023: 20 «Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk»

NIM-H-2024-003

Høyringssvar NIM - NOU 2023 20 «Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk» (pdf) 219.65 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM meiner at utgreiinga gir departementet eit godt grunnlag for vidare arbeid med å styrke realiseringa av rettane til teiknspråkbrukarar, etter både CRPD og andre menneskerettskonvensjonar. NIM meiner det er viktig at departementet har ei menneskerettsleg tilnærming til oppfølginga av utvalet sine forslag, og at det vert sett i verk tiltak for å sikre at kommunane er tilstrekkeleg rusta til å ivareta det menneskerettslege ansvar dei har overfor teiknspråkbrukarar.