Kronikk av Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, og Johan Strömgren, regionkontorleder NIM. Opprinnelig publisert i VG 9. oktober 2023.

Det er nå en risiko for at den manglende oppfølgingen av Fosen-dommen kan føre til at også plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd, brytes. Det haster med å finne en løsning før samenes tillit til staten svekkes ytterligere.

Denne uken er det to år siden Høyesterett fastslo at byggingen av to vindkraftanlegg på Fosen er et brudd på menneskerettighetene til reindriftsamene, nærmere bestemt artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Dommen fastslår at tillatelsene til å bygge disse to anleggene er ugyldige, fordi de krenker samenes rettigheter.

Etter over en uke med aksjoner i regjeringskvartalet tidligere i år, erkjente regjeringen at reindriftsamenes rettigheter på Fosen var krenket, slik Høyesterett hadde fastslått.

Det har foregått konsultasjoner mellom Olje- og energidepartementet (OED) og reinbeitedistriktet etter dommen uten at man har kommet til enighet. Det har også de siste månedene foregått mekling mellom reinbeitedistriktet og selskapene.

Samtidig går tiden, og risikoen øker for at reindriften blir stadig mindre bærekraftig. Ett år etter at dommen falt, uttrykte Statsforvalteren i Trøndelag sterk bekymring for reindriftens bærekraft på Fosen hvis det ikke blir gjort endringer i vilkårene for reindriftsnæringa på Fosen i løpet av kort tid. Det er liten grunn til å anta at denne situasjonen har bedret seg det siste året. Menneskerettighetsbruddet er altså pågående, snart på tredje året.

Fare for brudd på reparasjonsplikten

Det er derfor nå en klar risiko for at også menneskerettsforpliktelsen staten har til å reparere menneskerettsbrudd, på bakgrunn av bruddet på artikkel 27, står i fare for å bli brutt. Denne plikten følger av SP i artikkel 2 (3) og sier at staten må sikre at alle som har opplevd menneskerettighetsbrudd skal ha «adgang til effektive rettsmidler.» I dette begrepet ligger mer enn bare tilgang til domstolsapparatet. For det første må pågående menneskerettighetsbrudd stanses.  Også rehabilitering av områder, tilbud om erstatningsområder, kompensasjon eller andre tiltak som offentlige beklagelser, samt å gi garantier mot gjentakelse av bruddet, for eksempel gjennom endringer i lover og praksis, kan være aktuelle tiltak. Vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert brudd, må statene rapportere innen 6 måneder om hvilke planer de har for reparasjon av bruddet. I Fosen-saken er bruddet ikke avsluttet eller reparert selv om det nå har gått to år siden dommen. Vindkraftverkene drives som før; menneskerettsbruddet er ikke reparert utover at regjeringen i mars 2023 beklaget det.  Reparasjonsplikten er heller ikke oppfylt på annen måte.

Det foreligger derfor en risiko for nok et brudd, denne gangen på statens menneskerettslige reparasjonsplikt.

Tynnslitt tillit mellom samene og staten

Statsministeren sa i Sametinget 9. mars: «Regjeringen tar sitt ansvar på det største alvor, og vil jobbe grundig og så raskt som mulig videre med å følge opp dommen fra Høyesterett». Fire dager senere sa statsråd Aasland (OED) i Stortinget at «Departementet skal følge opp Høyesteretts dom, slik at rettighetene til reindriftsamene på Fossen blir ivaretatt. Vi ønsker at vi får løst saken så fort som mulig.»

NIM opplever likevel at tilliten de samiske miljøene har til regjeringen er tynnslitt. Reindriften stiller spørsmål ved om norske rettsstatsgarantier gjelder dem. Staten har vært tungt inne på vindkraftselskapenes side, mot reindriften, med betydelige ressurser i omfattende rettsprosesser. Når reindriften, til tross for dette, vant i Høyesterett, opplever de at avgjørelsen ikke blir fulgt opp med konkrete tiltak. For å bøte på dette, må det nå iverksettes tiltak.

NIM har for det første påpekt risikoen for brudd på reparasjonsplikten. Vi har også bedt statsministeren om å iverksette en uavhengig evaluering av departementets håndtering av saken, både for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i årene som kommer, men også for å sikre læring som kan bidra til bedre dialog og prosesser fremover. Nå haster det.