Etter at fellende straffedommer er opphevet kan det bli spørsmål om hva som skal gjøres med sivile krav som domfelte ble dømt til å betale. NIM har skrevet høringsuttalelse til et forslag om slike regler, som åpner for at også sivile saker kan gjenopptas uansett frister.
NIM ser positivt på at dette reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt.
Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.
I denne rapporten undersøker NIM rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester.
Vi har undersøkt hvorvidt selvopplevd diskriminering og stigmatisering er noe som preger denne gruppens møte med det offentlige, hvordan det kan arte seg og hvorfor det oppstår. Rapporten baserer seg på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført av NIM, hvor vi har intervjuet rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Disse funnene vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser.
En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) avdekker risiko for diskriminering av rusavhengige. – Alvorlig, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.
Rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.
Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.
– Dette er alvorlige funn. Menneskerettighetene og norsk lovverk forbyr forskjellsbehandling som ikke er saklig og forholdsmessig. Mye av det informantene forteller om illustrerer at det er en reell risiko for at rusavhengige møter diskriminering på ulike samfunnsområder, sier Mestad.
Informantene forteller at disse opplevelsene har fått store negative konsekvenser for dem. For eksempel forteller flere at de unngår å oppsøke hjelp når de trenger det, av frykt for å bli møtt med avvisning.
Mestad understreker at det gjøres veldig mye godt arbeid overfor rusavhengige, men at kunnskap om negative opplevelser er en grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer.
I rapporten anbefaler NIM at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket, og at det settes i verk tiltak for å motvirke underliggende fordommer som kan føre til diskriminering.
– Dette er et felt fylt med krevende dilemmaer og få enkle løsninger. Problematisk bruk av rusmidler har en rekke helsemessige og sosiale skader som det er legitimt å forsøke å forhindre. Vårt poeng er at alle tiltak som møter denne gruppen må baseres på individuelle vurderinger og kan ikke være mer inngripende enn nødvendig. Flere av de beskrevne opplevelsene oppfyller i liten grad slike krav, sier Mestad.
I undersøkelsen trekker informantene også frem positive møter de har med tjenestene, og rapporten fremhever hva man kan lære av dem.
– Informantene trekker særlig frem erfaringer der hjelpeapparatet har klart å se mennesket bak rusen og behandlet dem som enkeltindivider. Det må være ufravikelig, sier Mestad.
NIM lanserer denne rapporten på et frokostseminar fredag 16. februar. NIMs direktør Adele Matheson Mestad er tilgjengelig for intervjuer denne dagen.
Les hele rapporten her:
For mer informasjon, kontakt:
Kommunikasjonsrådgiver Magnus Eide, telefon 93882453 / e-post magnus.eide@nhri.no
NIM har sent brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forkant av deres behandling av forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene. NIM mener dette er viktige forslag som vil trygge domstolenes uavhengighet, og anbefaler derfor at forslagene bør vedtas.
NIM har innspill til enkelte av de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet om forslag til endringer i barnetrygdloven. Våre innspill knytter seg til struktur og forholdet til rettigheter i barnekonvensjonen og ØSK. NIM løfter blant annet at vurderinger av barns rettigheter må ta utgangspunkt i hele barnekonvensjonens rettighetskatalog. I tillegg knytter vi enkelte bemerkninger til veiledning om frister.
Flere lover og internasjonale konvensjoner verner samiske menneskerettigheter. I Grunnloven § 108 fremgår at det påligger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Dette grunnlovsvernet kom i kjølvannet av Alta-saken på begynnelsen av 1980-tallet, og er i høy grad basert på det menneskerettslige minoritetsvernet etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.
Sannhet- og forsoningskommisjonen
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport er nå ute på høring og i år vil både Stortinget og Sametinget arbeide med å følge opp kommisjonens funn. Kommisjonen har i fem år arbeidet med tre store oppgaver:
Gjøre en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.
Undersøke virkningene av fornorskningspolitikken.
Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.
Kommisjonens arbeid er viktig for å sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Fornorskningspolitikken førte til alvorlige negative konsekvenser for samene, kvener/norskfinner og skogfinnene. Svært mange mistet sitt språk under fornorskningstiden. Men, for de samene som mistet sitt språk har vi med kommisjonens rapport et grunnlag for å gjennomføre Grunnlovens målsetning om at det samiske folk kan «sikre og utvikle sitt språk».
Samiske språkforvaltningskommuner
Samiske språk blir i dag blant annet sikret gjennom ordningen med forvaltningsområdet for samisk språk. Fra 1. januar 2024 har det blitt enklere for kommuner bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. NIM håper kommunene viser vei i forsoningsarbeidet og benytter seg av muligheten til å melde seg inn i den nye forvaltningsmodellen. Et utvidet forvaltningsområde for samiske språk vil kunne bidra i forsoningsprosessen.
Samiske rettigheter og klimaendringer
NIM arbeider aktivt med samiske rettigheter og i vår ferske rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» løfter vi tematikk om det grønne skiftet, arealinngrep i samiske områder og hvordan klimaendringene vil føre til sammensatte problemstillinger i forhold til samiske rettigheter. I rapporten bygger NIM videre på det arbeidet Samerådet gjorde med å gjennomgå klimavitenskap, praksis og tradisjonell urfolkskunnskap. NIM kommer i rapporten med anbefalinger som kan bidra til å oppnå et grønt skifte som også sikrer urfolksrettigheter. Nye utbyggingsprosjekter i samiske områder gjør at debatten om urfolksrettigheter i møte med det grønne skiftet stadig blir aktuell. For reindriftssamene på Nord-Fosen er menneskerettighetsbruddet fremdeles pågående, og det haster å få en avslutning. En løsning i Fosen-saken vil være et viktig bidrag i forsoningsprosessen.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) støtter departementets forslag om å gjøre særskilt unntak fra kravet om at utdanning i sørsamisk språk i utlandet skal være på fulltid. Forslaget bidrar til å gjennomføre Grunnlovens målsetning om å utvikle samisk språk. NIM har ingen ytterligere merknader.
NIM har send et høringsinnspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel.
