Side 11 – Norges institusjon for menneskerettigheter

Innsatte i tre norske fengsler har sendt inn høringssvar til lovforslag om straffegjennomføring

Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, også i fengsel. Likevel hører vi ikke så ofte fra innsatte i media eller i samfunnsdebatten. NIM har over tid jobbet med ytringsfriheten til innsatte, blant annet ved å arrangere flere seminarer for og med innsatte i ulike fengsler. Et av formålene har vært å inspirere de innsatte til å ytre seg mer om forhold som angår dem.

En måte å bruke ytringsfriheten til å påvirke samfunnet på er gjennom høringer til nye lovforslag. De innsatte har hittil ikke fått tilgang til slike dokumenter, og dermed i liten grad blitt orientert om pågående lovprosesser som angår dem. De færreste innsatte har tilgang til PC og internett, og har derfor ikke mulighet til å orientere seg om dette på egenhånd. Ytringsfriheten kan også inneholde en rett til ikke bare å ytre seg, men også motta informasjon. Grunnloven § 100 inneholder også en plikt for staten til å tilrettelegge for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Derfor skrev NIM til Justis- og beredskapsdepartementet at vi oppfordret dem til å sende papirversjoner av høringer om soningsforhold til landets fengsler:

«Høringsnotatet inneholder forslag til lovendringer som vil kunne berøre de innsattes hverdag i betydelig grad. Ingen fengsler eller innsatte (eksempelvis innsattes tillitsvalgte) er nevnt i listen over høringsinstanser. Innsatte i fengsel har svært begrenset mulighet til å gjøre seg kjent med høringer på egenhånd, da de har lite eller ingen tilgang til Internett. Dermed får denne gruppen ofte heller ikke reell mulighet til å komme med høringsinnspill, selv om foreslåtte lovendringer direkte angår dem. NIM ber departementet vurdere om høringer som angår de innsatte bør sendes i fysisk kopi til landets fengsler, slik at de som er berørt får reell mulighet til å uttale seg.»
Høringsutalelse fra NIM: Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

I 2024 sendte departementet ut nye lovforslag på høring om straffegjennomføring, nemlig forslag om soning med elektronisk kontroll fremfor fengselssoning. Denne gangen kom det hele tre høringssvar fra grupper av innsatte, nemlig fra Halden fengsel, Ila fengsel og Horten fengsel.

De innsatte var alle positive til lovforslaget om økt bruk av elektronisk kontroll ved hjemmesoning fremfor fengselssoning. De innsatte i Horten peker på at et krav til arbeid eller utdanning er positivt, men at det må tilrettelegges slik at uføre og eldre også kan få muligheten til slik soning. De innsatte på Ila understreker også at det fortsatt er viktig med personlige møter med friomsorgen, og at de håper elektronisk kontroll ikke erstatter disse møtene. De innsatte i Halden fengsel peker også på at det må settes ressurser med kompetanse inn for å hjelpe de innsatte i overgangsfasen mellom fengsel og soning med elektronisk kontroll, og har også mange andre forslag til endringer i Kriminalomsorgen.

Dette er viktige erfaringer som kan være vanskelig å få frem om ikke de innsatte ytrer seg. Høringssvarene er et godt eksempel på hvordan enkle grep kan bidra til en mer åpen og opplyst offentlig samtale, som jo nettopp er en av statens plikter etter Grunnloven § 100.

Skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv.

NIM-H-2024-036

Høringsnotat - Skjult kameraovervåking (pdf) 122.93 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i straffeprosessloven som regulerer bruken av skjult kameraovervåking med mobile kameraer, inkludert droner, som en del av politiets etterforskning. NIM mener departementet på en grundig måte har redegjort for hvordan forslaget forholder seg til menneskerettighetene. NIM understreker viktigheten av klare kontrollmekanismer og rettssikkerhetsgarantier ved skjulte inngrep i privatlivet. NIM støtter at vilkårene til kameraovervåking differensierer basert på inngrepets karakter, herunder varighet, intensitet og sted.

NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8

NIM-U-2024-001

Høringssvar - NIM-H-2024-032 (pdf) 141.31 KB

I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.

Et paradigmeskifte på klimaområdet

9. april 2024 slo EMD for første gang fast, i dommen i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits, at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.

Dommen utgjør et paradigmeskifte, fordi politikere i land som er part til EMK nå må sikre at de ivaretar menneskerettighetene på klimaområdet. Basert på grundige vurderinger av forholdet mellom jus og politikk, mener EMD at myndighetene må redusere sine klimagassutslipp substansielt, progressivt og umiddelbart og ha et rettslig rammeverk som sikrer slike utslippskutt. Samtidig har de et stort politisk handlingsrom i valget av ulike virkemidler for utslippskutt.

Sveits ble dømt for brudd på EMK fordi myndighetene ikke hadde kuttet nok utslipp, ikke vedtatt et karbonbudsjett eller liknende og heller ikke lovfestet klimamål for perioden mellom 2025 og 2030.

NIMs utredning og konklusjon

EMK gjelder som norsk lov, og regjeringen har varslet gjennomgang av dommen for å sikre at Norge oppfyller EMK. For å ivareta vårt rådgivningsmandat, har NIM utredet om norske myndigheter oppfyller plikten til å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer.

NIMs konklusjon er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK, sett i lys av EMDs vurderinger i KlimaSeniorinnen. Det er fire grunner til dette:

På samme måte som Sveits har ikke Norge vedtatt et helhetlig nasjonalt karbonbudsjett helt frem mot 2050 innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.
Norge har ikke utarbeidet tilstrekkelige mellomliggende klimamål i klimaloven og et veikart for hvordan utslipp skal kuttes i ulike sektorer helt frem mot 2050.
Norske utslippskutt (9,1 %) er lavere enn Sveits sine utslippskutt (19 %). Selv om kvotekjøp hensyntas, indikerer dette at Norge ikke er i ferd med å omstille seg til et lavutslippssamfunn i tide.
Norge har ikke avklart om eller hvordan klimamålene skal nås i samarbeid med EU fremover. Dette skaper usikkerhet om hvorvidt myndighetene vil handle raskt nok for å utvikle lovgivning og tiltak for å nå klimamålene i klimaloven.

NIM anbefaler

NIM anbefaler myndighetene å styrke klimaloven. Dette vil bidra til demokratisk forankring av klimapolitikken på Stortinget og forutsigbarhet for selskaper og individer, samt redusere risikoen for at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke ivaretas. Det vil dermed også redusere risikoen for eventuelle fremtidige klimasøksmål.

NIM anbefaler at klimaloven lovfester:

plikt til å fastsette et karbonbudsjett fram til 2050
bindende klimamål for 2035, 2040 og 2045
årlige veikart fra regjeringen til Stortinget som redegjør for effekten av tiltak og status for oppfyllelsen av nasjonale klimamål
opprettelsen av et uavhengig klimaråd

Videre anbefaler NIM at:

det fastsettes en strategi for forholdsmessig fordeling av byrden ved å kutte nasjonale utslipp
myndighetene raskt avklarer innholdet i en eventuell ny klimaavtale med EU

Spørsmål?

Magnus Eide

Senior kommunikasjonsrådgiver

93882453 magnus.eide@nhri.no

NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg

NIM-H-2024-035

NIM - Høringssvar NOU 2024 8 Likestillingens neste steg (pdf) 144.48 KB

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet

NIM har avgitt høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementet om NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport. NIM mener mange av utvalgets forslag til tiltak vil bidra til å styrke ivaretakelsen av menns menneskerettigheter. De følgende punktene oppsummerer hva NIM har lagt vekt på:

NIM støtter utvalgets forslag om en forsterket innsats mot selvmord, og vil særlig understreke behovet for arbeid rettet mot selvmord i norske fengsler. NIM anbefaler at det innføres regler om at selvmord og selvmordsforsøk i fengsel skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.
NIM støtter utvalgets forslag om å styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og behandlingstilbudene for innsatte i fengsler.
NIM støtter utvalgets forslag om å styrke hjelpetilbudet til personer som utsettes for ikke-familiær vold, men mener tilbudet også burde omfatte menn som utsettes for vold i nære relasjoner. NIM savner også forslag til tiltak i utredningen for å styrke menns krisesentertilbud. • NIM støtter utvalgets forslag om å styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner.
NIM støtter utvalgets forslag om en satsing på forskning som kan tette kunnskapshull om menns likestillingsutfordringer. NIM mener tiltaket kan bidra til økt kunnskap om de spesifikke likestillingsutfordringene menn møter i samfunnet og avdekke eventuelle rettighetsutfordringer.
NIM tar ikke stilling til utvalgets forslag om å innføre en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven, men redegjør for menneskerettslige sider knyttet til forslaget. Etter NIMs vurdering har myndighetene et menneskerettslig handlingsrom i dette spørsmålet.

Forslag til endringer i krisesenterloven

NIM-H-2024-034

NIMs høringsuttalelse om endringer i krisesenterloven NIM-H-2024-034 (pdf) 173.95 KB

Til: Barne- og familiedepartementet

NIM har vurdert noen menneskerettslige spørsmål som reises i forbindelse med revideringen av krisesenterloven. NIM har også påpekt at flere av utfordringene i krisesentertilbudet ikke kan løses ved lovgivningstiltak alene, men at man også bør se på andre typer tiltak.

NIM støtter forslaget om å lovfeste et krav til likeverdige alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte seg av botilbudet ved krisesenteret, der tilrettelegging ikke er mulig. NIM mener imidlertid er bruken av ordet «butilbod» i lovforslaget noe uheldig. Vi foreslår isteden å vurdere å bruke ordet «krisesentertilbod», for å tydeliggjøre innholdet i tilbudet.
Etter NIMs vurdering etterlater formuleringen «så langt råd er» i krisesenterlova § 3 for stor grad av skjønn til kommunene i ivaretakelsen av voldsutsatte som tilhører sårbare grupper. NIM foreslår i stedet å harmonere bestemmelsen med tilsvarende bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven.
NIM tar ikke stilling til spørsmålet om forskriftskrav om kompetansen til krisesenteransatte, men støtter en styrking av kompetansen i hjelpeapparatet på flere områder. Vi støtter også departementets forslag om å gi forskriftshjemmel til å sette krav til fysisk utforming av krisesenterbygg.
NIM støtter departementets forslag om å synliggjøre samer som gruppe i krisesenterloven.
NIM tar ikke stilling til hvorvidt myndighetene bør videreføre kjønnsdelingen av tilbudet, og anser at begge løsninger vil ligge innenfor statens menneskerettslige handlingsrom. Uavhengig av løsningen departementet velger, må den ivareta forpliktelsene til å sørge for et trygt og sikkert tilbud som når ut til ofrene på en proaktiv måte. Videre bør valget bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
NIM støtter forslaget om å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom krisesentre og andre deler av det kommunale tjenestetilbudet i krisesenterloven. NIM mener også at det er behov for øvrige tiltak for å tydeliggjøre ansvarsforhold i reetableringsfasen.

Forslag til endringer i utlendingsloven – familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge mv.

NIM-H-2024-033

Høringsinnspill - familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge (pdf) 142.49 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har gitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i utlendingsloven – familiegjenforening med barn som har fått beskyttelse i Norge. NIM er enig med departementet i at det bør presiseres at familiegjenforening skal være til barnets beste, men uttrykker også bekymring for at enkelte av forslagene ikke tilstrekkelig ivaretar dette hensynet og/eller bør vurderes nærmere.

Enpersonsutredning om norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser

NIM-H-2024-032

Høringssvar - NIM-H-2024-032 (pdf) 141.31 KB

Til: Justis- og beredskapsdepartementet

NIM har avgitt en høringsuttalelse om en ny lovhjemmel for erstatning for menneskerettskrenkelser. NIM har lenge etterlyst en hjemmel for erstatning for menneskerettsbrudd, og er derfor positive til forslaget. NIM mener også at utredningen er grundig og god, men har noen innspill til departementet i det videre arbeidet. NIM ber blant annet departementet om å vurdere om også brudd på andre menneskerettskonvensjoner enn EMK og SP bør kunne utløse krav på erstatning, og det samme gjelder Grunnloven. NIM mener også at berørte må sikres en effektiv tilgang til domstolene, samt at også forvaltningen bør kunne yte erstatning i visse tilfeller uten at en skadelidt må gå veien om domstolene.

NOU 2024:10. Ny motorferdselslov

NIM-H-2024-031

NIMs høringsuttalelse - NOU 2024 10 Ny motorferdselslov (pdf) 108.97 KB

Til: Klima- og miljødepartementet

NIM har avgitt en høringsuttalelse som berører utvalgets arbeid med motorferdsel i utmark, med fokus på menneskerettigheter knyttet til urfolk og funksjonshemmede. NIM mener at utvalget har gjort grundige vurderinger knyttet til de menneskerettslige aspektene ved motorferdsel i utmark. NIM støtter at hensynet til samisk kulturutøvelse inkluderes i lovens formålsparagraf.

Når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter, påpeker NIM at FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) forplikter Norge til å legge til rette for likestilling i fritidsaktiviteter. Utvalgets forslag om å unnta eldre med aldersbestemte funksjonsnedsettelser fra utvidet adgang til motorferdsel, reiser imidlertid spørsmål om diskriminering. NIM stiller seg kritisk til hvorvidt en slik forskjellsbehandling er saklig og legitim, og anbefaler at forholdet til likestillings- og diskrimineringsloven og CRPD vurderes grundigere.

NIM anbefaler en klarere regulering av maktbruk mot barn under tvangsfullbyrdelse

NIM har i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet og namsmannen fremmet anbefalinger om endringer i regelverket for bruk av makt mot barn under tvangsfullbyrdelse. Bakgrunnen er at NIM mener at dagens regelverk ikke tilstrekkelig ivaretar barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Dagens regelverk er ikke tilstrekkelig

Etter dagens regelverk kan namsmannen bruke makt mot barn når de hentes for å tvangsfullbyrde en rettsavgjørelse om foreldreansvar eller fast bosted etter barneloven. NIM mener det mangler reguleringer som sikrer at namsmannen gjør en selvstendig vurdering av om å bruke makt for å hente barnet vil være forholdsmessig og til barnets beste. Det er en høy terskel for bruk av makt mot barn, og regelverket må være klarere for å beskytte barn fra unødvendig maktbruk.

Anbefaler konkrete endringer

NIM anbefaler flere konkrete endringer for å sikre at barns rettigheter ivaretas bedre i slike situasjoner:

Selvstendig vurdering: Namsmannen må gjøre en selvstendig vurdering av om maktbruk vil være uforholdsmessig og derfor ikke kan iverksettes.
Barnas beste inn i loven: Tvangsfullbyrdelsesloven bør endres slik at det kommer frem at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved tvangsfullbyrdelse.
Klarere retningslinjer om adgangen til bruk av makt: Politiets nasjonale rutine for tilbakelevering av barn bør klart regulere når det er adgang til bruk av makt, og når tvangsfullbyrdelsen bør avbrytes eller utsettes av hensyn til barnets beste.

Menneskerettslige rammer

Etter menneskerettighetene har staten en plikt til å sikre at rettskraftige avgjørelser om bosted og foreldreansvar blir gjennomført, men dette må skje på en måte som ikke skader barnets fysiske eller psykiske helse.

Etter FNs barnekonvensjon og EMK gjelder det generelt en svært høy terskel for maktbruk ovenfor barn, fordi de er særlig sårbare, og kan ta alvorlig skade av det. Maktbruk mot barn må derfor være siste utvei, etter alle andre virkemidler har blitt forsøkt, og kan aldri iverksettes hvis det kan skade barnet psykisk eller fysisk.

Les hele brevet her:

Brev 12.09.2024

Bruk av makt mot barn under tvangsfullbyrdelse

NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet og namsmannen om bruk av makt mot barn når rettskraftige avgjørelser om blant annet hvor barnet skal bo fast tvangsfullbyrdes. NIM mener regelverket som regulerer dette ikke i tilstrekkelig grad sikrer en betryggende oppfyllelse av barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dette skyldes at reguleringene ikke i tilstrekkelige grad sikrer at namsmannen gjør selvstendige og konkrete vurderinger av om maktbruk ved henting av barn vil være forholdsmessig. NIM anbefaler derfor at regelverket endres for å bedre beskytte barn mot uforholdsmessig maktbruk i slike saker.