NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
På et overordnet nivå mener NIM at de foreslåtte regelendringene på en bedre måte vil ivareta de strenge vilkår som gjelder for fengsling av barn enn det gjeldende regelverket. På enkelte punkter mener NIM imidlertid at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar våre folkerettslige forpliktelser.
NIM har arbeidet med problemstillinger rundt fengsling av medfølgende barn høsten 2016. Fengsling av medfølgende barn reiser en rekke konstitusjonelle og folkerettslige
problemstillinger.
NIM gratulerer det samiske folk med Samefolkets dag og 100-årsmarkeringen av det første samiske landsmøtet.
Vi gleder oss til å feire 100-årsdagen i Trondheim under Tråante 2017 denne uken, hvor vi for anledningen arrangerer et seminar på torsdag: «Fra lapp-priveligier til menneskerettigheter».
Seminaret er åpent for alle, og det kreves ingen påmelding.
Det kan leses mer om 100-årsmarkeringen og Tråante 2017 her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Forslaget styrker barns rettigheter på flere områder. NIM særlig positive til økt rettighetsfesting for barn. Videre er det en fordel at regler om tvangsbruk på barnevernsinstitusjoner flyttes fra forskrift til lov. Forslaget gir bedre prosessuelle garantier for både barn og foreldre. Forslaget styrker også barn med minoritet- eller urfolksbakgrunns rettigheter hva gjelder kultur, religion og språk.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM har sendt sitt innspill til arbeidsgruppen som møtes i et formøte for å utarbeide saksliste, som en del av forberedelsene til høringen av Norges 9. periodiske rapport om gjennomføring av kvinners menneskerettigheter (CEDAW). De problemstillinger som tas opp er: likestilling- og diskriminering; ny utredningsinstruks; samiske kvinner og helse; kvinner i fengsel; menneskerettigheter til eldre.
Komiteen (CEDAW) møtes for å utarbeide ‘List of Issues’ (saksliste) med tilhørende spørsmål til Norge, og inviterer frivillige organisasjoner og uavhengige institusjoner til å gi muntlige innspill før de de utarbeider sakslisten. Staten vil bli bedt om å besvare spørsmålene før komiteens formelle høring/dialog med Norge neste år. Ved å følge lenken som finnes øverst i denne artikkelen, så finner du NIMs brev til komiteen.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.
Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep
etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) kom i går til at det ikke er i strid med religionsfriheten å kreve at muslimske jenter deltar på felles svømmeundervisning.
I saken Osmanoǧlu og Kocabaş mot Sveits (29086/12) kom EMD frem til at det ikke er i strid med religionsfriheten å kreve at muslimske jenter deltar på felles svømmeundervisning.
Klagerne var foreldrene til to muslimske søstre, som hadde nektet at døtrene deltok på den obligatoriske svømmeundervisningen som inkluderte både jenter og gutter. Sveitsiske myndigheter avslo å gi dem fritak for svømmeundervisningen.
EMD kom til at myndighetene gjennom sitt avslag hadde grepet inn i klagernes religionsfrihet etter EMK artikkel 9. Inngrepet ble imidlertid likevel ansett lovlig ettersom det oppfylte vilkårene for unntak. Inngrepet hadde hjemmel i lov, søkte å oppfylle et legitimt hensyn (hensynet til utdannelse og skolens viktige rolle for sosial integrering) og inngrepet var forholdsmessig; ved at nevnte hensyn ble ansett for å veie tyngre enn foreldrenes ønske og inngrepet i deres religiøse overbevisning.
EMD presiserte at statene har en vid skjønnsmargin på det aktuelle området. Videre viste EMD til at det forelå en grundig prosess og avveining fra myndighetene i bunn. Myndighetene hadde herunder vært imøtekommende og fleksible når det kom til å legge til rette for løsninger og tiltak som reduserte omfanget av inngrepet, eksempelvis ved at omkledningsrom var kjønnsdelt og at bruk av burkini var tillatt.
Dommen kan sies å føye seg inn i en rekke av dommer fra EMD, som viser at i de tilfeller hvor et inngrep gjennomføres på bakgrunn av en grundig prosess og avveiing av konvensjonsrelevante hensyn fra statens side, så vil EMD være mer tilbøyelig til å gi staten en videre skjønnsmargin og i mindre grad overprøve statens egen vurdering. Et tidligere eksempel på dette på religionsfrihetens område er Leyla Sahin mot Tyrkia (44774/98).
Les dommen her (kun på fransk) eller EMDs engelske pressemelding her.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
NIM ser det som positivt at regjeringen ønsker å styrke barns rettsstilling i Norge og igangsette tiltak som er egnet til å beskytte barn mot vold og overgrep. Vi stiller imidlertid spørsmål ved de virkemidler som foreslås.
NIM ser det som positivt at regjeringen ønsker å styrke barns rettsstilling i Norge og igangsette tiltak som er egnet til å beskytte barn mot vold og overgrep. Vi stiller imidlertid spørsmål ved de virkemidler som foreslås.
Grunnloven er aktuell som aldri før. Med sitt nye menneskerettighetskapittel har vår høyeste rettskilde fått enda større betydning for enkeltmennesket. Kapitlets innledningsbestemmelse, Grunnloven § 92, har, sin korte levetid til tross, rukket å bli gjenstand for diskusjon og flere tolkninger. I dag har Høyesterett i plenum avsagt en dom som avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.
I Grunnloven § 92 heter det at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Dette kan tilsynelatende leses som at alle menneskerettighetstraktater Norge er bundet av har grunnlovs rang. En slik forståelse vil blant annet ha praktisk betydning for menneskerettighetstraktater som ikke er inkorporert med forrang i norsk rett gjennom menneskerettsloven eller på annen måte er gitt forrang i norsk rett.
I dag, 16. desember 2016, har Høyesterett i plenum avsagt dom i den såkalte Holshipsaken (HR-2016-2554-P). Dommen avklarer et helt sentralt spørsmål om hva Grunnloven § 92 betyr for statusen til menneskerettighetstraktater Norge er bundet av.
I saken ble det anført at Den reviderte europeiske sosialpakt og ILO-konvensjonen nr. 87 og 98, hadde grunnlovs rang gjennom Grunnloven § 92. Disse traktatene er ellers kun folkerettslig bindende for Norge. Etter en drøftelse særlig basert på forarbeidene til grunnlovsrevisjonen i 2014, konkluderte Høyesterett slik:
«På denne bakgrunn finner jeg det klart at Grunnloven § 92 ikke kan tolkes som en inkorporasjonsbestemmelse, men må forstås som et pålegg til domstolene og andre myndigheter om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett.»
Med dette avklarer Høyesterett at Grunnloven § 92 ikke innebærer at menneskerettighetstraktater som Norge er bundet av har grunnlovs rang. Dommen er avsagt under dissens, men flertallet og mindretallet er enige om tolkningen av Grunnloven § 92.
NIMs dokumenter er nummerert for å gjøre dem lettere å finne frem til og å vise til. Dette er denne publikasjonens unike dokumentnummer.
På generelt grunnlag støtter vi målsettingen om er mer effektiv håndheving på diskrimineringsområdet.
Saken var at norske myndigheter i samme sak hadde ilagt både tilleggsskatt på 30 %, og domfelt til fengsel. Dette er første gang Norge har vunnet en sak i EMDs storkammer, som kun behandler noen få prinsipielle saker hvert år.
Staten har fått medhold i EMD i saken A og B mot Norge i sak om dobbeltstraff. Saken var at norske myndigheter i samme sak hadde ilagt både tilleggsskatt på 30 %, og domfelt til fengsel. Grunnlaget for både tilleggskatten og straffeforfølgningen var omfattende skattesvik. Spørsmålet i saken var om straffeforfølgningen krenket EMK tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 4 idet vedtaket om tilleggskatt ble endelig før fengselsstraffen ble rettskraftig avgjort av domstolene.
Høyesterett kom i Rt. 2011 s. 1121 til at parallellforfølgningen var lovlig. Saken ble henvist til storkammer for EMD i juli i fjor. EMD sa seg langt på vei enig med Høyesterett med 16 mot 1 stemme. Dommen gir på generelt grunnlag uttrykk for at forbudet mot dobbeltstraff ikke stenger for hensiktsmessige parallelle prosesser, verken på skatterettens område eller andre områder. I avsnitt 121 heter det:
In the view of the Court, States should be able legitimately to choose complementary legal responses to socially offensive conduct (such as non-compliance with road-traffic regulations or non-payment/evasion of taxes) through different procedures forming a coherent whole so as to address different aspects of the social problem involved, provided that the accumulated legal responses do not represent an excessive burden for the individual concerned.
Dommen vil kunne ha betydning for en rekke europeiske land med tilsvarende parallelle administrative og strafferettslige spor, og for en rekke forvaltningsområder i tillegg til straff, som miljøkriminalitet, barnevern og fiskeri. Seks stater intervenerte til støtte for Norge i saken; Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Bulgaria, Moldova og Hellas.
Aftenposten omtaler saken her.
