NIM har et bredt mandat og ansvar for å fremme og beskytte menneskerettighetene innenfor alle livs- og rettsområder. NIM gjør sine prioriteringer innenfor dette brede mandatet basert på en systematisk metodikk. Her presenterer vi NIMs metode for prioritering av saker.
NIMs mandat er systemisk, noe som innebærer at det i utgangspunktet ikke åpnes for å kategorisk avgrense mot bestemte menneskerettighetsområder. Når det er klare menneskerettslige implikasjoner ved et lovforslag, vil NIM i utgangspunktet alltid skrive høringsuttalelse. Samtidig vil det være nødvendig å prioritere enkelte saksområder, blant annet gjennom strategier og virksomhetsplaner. Beslutninger om å prioritere visse felt eller visse saksforhold, blir tatt etter grundige drøftelser mellom de ansatte, ledelsen og i visse tilfeller styret i NIM. NIMs rådgivende utvalg kommer også med råd ved utarbeidelse av strategier og virksomhetsplaner.
Når NIM skal prioritere saker og saksfelt legges følgende vurderinger til grunn:
Avgrensing mot politisk hensiktsmessighet
NIMs mandat om å fremme og beskytte menneskerettighetene ivaretas mest effektivt ved at NIM argumenterer rettslig og ikke politisk for sakene. Det primære spørsmålet vil derfor alltid være hvorvidt en sak berører menneskerettslige spørsmål eller om det i hovedsak er en sak som ligger innenfor det politiske handlingsrommet. Ikke alle saker som oppleves som dypt problematiske for enkeltmennesker er menneskerettighetsspørsmål. NIMs integritet og uavhengighet, og dermed gjennomslagskraft, er betinget av at NIMs analyser bygger på normative vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og ikke på interessebaserte vurderinger av ulike spørsmål. Det er sentralt for NIM å alltid sikre at det ligger solide menneskerettslige vurderinger i bunn for NIMs arbeid.
NIM presiserer derfor i alle høringsuttalelser at vi som nasjonal institusjon i utgangspunktet ikke uttaler oss om politisk hensiktsmessighet. Samtidig vil det være i tråd med NIMs mandat å peke på at noen løsninger i større grad enn andre vil sikre mot menneskerettighetsbrudd, og peke på områder hvor det er risiko for menneskerettighetskrenkelser.
Punkter til grunn for prioriteringen
Følgende punkter vektlegges særlig i vurderingen av om en sak eller et felt bør prioriteres av NIM:
- Menneskerettslig relevans: faller saken eksplisitt eller implisitt innenfor menneskerettighetene? Saker som bare delvis eller implisitt (eller ikke) faller innenfor en menneskerettslig regel, bør normalt ikke prioriteres.
- Alvorlighetsgrad, bl.a. ofrenes sårbarhet, omstendighetene rundt og årsakene til situasjonen.
- Omfang: antallet personer som rammes.
- Representativitet av saker. Ingen menneskerettslige utfordringer for individer og grupper bør (over tid) utelukkes gitt NIMs systemiske mandat.
- Overlapp med andre aktører: hvorvidt det er andre aktører som jobber med saken og ivaretar rettighetsutfordringen på en god måte, og om NIMs engasjement i så fall ville tilføre merverdi.
- Omdømme utad – vil saken kunne fremmes og formidles på en måte som sikrer NIMs uavhengighet, legitimitet og integritet?
- Praktiske hensyn – tilgjengelige ressurser, ekspertise, mv.
Informasjonstilfanget prioriteringsbeslutninger baseres på
NIMs institusjonelle kunnskapsgrunnlag om mulige menneskerettslige utfordringer genereres gjennom systemisk overvåkning av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Sammenfattet skjer dette på fem måter:
1. Krav til fagoversikt for teamlederne
Det er fastsatt hvem som er ansvarlig for hvilke fagområder i NIM. Teamlederne har ansvar for å holde seg oppdatert på sine områder, og også å spille inn nye mulige kilder til den månedlige kilde gjennomgangen (se punkt 2 under).
2. Rapporterings- og overvåkningsenhetens overvåkningsarbeid
Rapporterings- og overvåkningsenhetens systematiske overvåkningsarbeid gjennomgås i månedlige møter med gjennomgang av innsamlede kilder i henhold til definert metodikk.
Kildene som overvåkes omfatter: proposisjoner om ny lovgivning eller lovendringer, offentlige utredninger inkl. NOUer, andre rapporter, proposisjoner om nye traktatforpliktelser, domstolpraksis fra Høyesterett (og i noen grad lagmannsrettene), uttalelser fra Sivilombudet, praksis fra andre statlige klageorganer (f.eks. LDO og Diskrimineringsnemnda), rapportering til internasjonale overvåkingsorganer, dommer fra EMD, uttalelser fra andre internasjonale tilsynsorganer i individklagesaker, generelle uttalelser fra FN og Europarådet, medieoppslag, samt forskning og andre utredninger på felt som kan være relevante.
3. Høringsoversikter
Det utarbeides på månedlig basis en høringsoversikt over høringsnotater fra det offentlige der det kan være aktuelt for NIM å skrive en høringsuttalelse. Det gjøres en vurdering av hvorvidt høringsuttalelse skal skrives.
4. Medieovervåkning
Kommunikasjonsenheten overvåker saker i mediene om menneskerettigheter, basert på en rekke søkeord. Kommunikasjonsenheten sammenstiller ukentlig alle mediesaker av relevans for NIMs arbeid og sender ut en oversikt over disse til ledere og styret. I tillegg følger kommunikasjonsenheten med på nyheter på sosiale medier. Ettersom NIMs mandat omfatter norske forhold er det i all hovedsak norske medier som overvåkes.
5. Informasjonstilfang gjennom kontakt med enkeltpersoner og organisasjoner
Informasjon om mulige menneskerettighetsutfordringer vil også kunne fremkomme utover den systematiske overvåkingen beskrevet i de ovenstående fire punktene. NIM mottar en rekke henvendelser fra enkeltpersoner med bekymringsmeldinger eller veiledningsbehov. Disse håndteres i tråd med vedtatte rutiner, som blant annet innebærer at en fagdirektør har ansvar for årlig gjennomgang for å vurdere om det finnes mønstre i henvendelsene som kan danne grunnlag for mer systemiske undersøkelser. NIM mottar også regelmessige innspill fra ulike aktører med særskilt kjennskap til spesifikke menneskerettslige problemstillinger eller områder, herunder NIMs rådgivende utvalg og frivillige organisasjoner. NIMs ansatte tilstreber å opprettholde kontakt med relevante aktører innenfor sine fagfelt, blant annet av hensyn til informasjonstilfang.
Tematiske prioriteringer innenfor rådgiverrollen utenom arbeid med høringsuttalelser
NIMs funksjon som rådgiver har som strategisk mål at NIM skal bidra til at offentlige myndigheter gjør best mulig menneskerettslige vurderinger og hindrer menneskerettighetsbrudd. Dette har generelt høy prioritet. NIM får i økende grad henvendelser fra ulike myndighetsorganer, og fra uavhengige utvalg som utreder spørsmål for myndighetene, med forespørsler om å bidra med rådgivning og utredning av menneskerettslige spørsmål utenom ordinære, offentlige høringer.
Også slike henvendelser må imidlertid prioriteres med utgangspunkt i listen ovenfor, men med den presisering at slike henvendelser skal prioriteres høyt. I tillegg skal NIM alltid vurdere hva som er tilleggsverdien av at NIM benytter sin utredningskapasitet på spørsmålet, sett opp mot hva det aktuelle myndighetsorganet må kunne forventes å selv være i stand til å utrede. NIMs rådgivning bør alltid være et supplement til, og ikke en erstatning for de menneskerettsvurderingene som myndighetsorganet selv gjør. I en rekke saker vil imidlertid NIM selv kunne sitte på kompetanse og kunnskap som kan bidra til mer effektive og helhetlige vurderinger av menneskerettsspørsmål. I andre saker kan også behovet for en uavhengig utredning, for eksempel i sterkt politiserte saker, i seg selv være en grunn til at NIM bør prioritere henvendelsen.