Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp

NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM mener det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes  medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.

Til: Energidepartementet
NIM-H-2024-023

NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet

Ekstremismekommisjonens utredning inneholder analyser av forskjellige former for ekstremisme, de mekanismene som kan bevirke og motvirke ekstremisme, og ekstremismens konsekvenser. Disse faglige analysene utgjør en stor del av utredningen, og faller utenfor det som NIM har kompetanse til å vurdere. NIM vil likevel gi uttrykk for at utredningen fremstår som svært grundig, og som et velegnet fundament for det viktige arbeidet mot ekstremisme.

Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
NIM-H-2024-024

Forslag til endring i straffegjennomføringsloven og ny forskrift om tilsynsråd for kriminalomsorgen

NIM har angitt høringssvar om forslag til endring i straffegjennomføringsloven og ny forskrift om tilsynsråd for kriminalomsorgen. Den generelle plikten som myndighetene har til å sikre menneskerettighetene, jf. blant annet Grunnloven § 92 og EMK artikkel 1, samt barnekonvensjonen artikkel 2 nr. 1, innebærer behov for tilsyn. NIM gir innspill i høringen om undersøkelsesplikt for Tilsynsrådet for kriminalomsorgen ved selvmords- og selvmordsforsøk i fengsel og om behovet for periodisk tilsyn med mindreårige innsatte. NIM mener en fast etablert rutine for at Kriminaldirektoratet vurderer funn og anbefalinger fra Tilsynsrådet for kriminalomsorgen er viktig.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2024-021

Innspill til ny stortingsmelding om straffegjennomføring

NIM har avgitt innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om ny stortingsmelding om straffegjennomføring. NIM har i en årrekke fremmet anbefalinger til myndighetene om innsatte i fengsel. Disse står fast. Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer, særlig knyttet til isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte. Problemene har strukturelle og økonomiske årsaker, i tillegg til mangler ved regelverk og retningslinjer. Også mangel på sosial kontakt forsterker utfordringene til innsatte med psykiske lidelser. Dette krever langsiktige tiltak og
prioriteringer som går utover det kriminalomsorgen kan løse alene. I vårt innspill her konsentrerer vi oss om en mer rettighetsbasert tilnærming til straffegjennomføring i sin alminnelighet og går nærmere inn på spørsmål knyttet til medmenneskelig kontakt og ytringsfrihet, som inkluderer retten til å motta informasjon. Videre behandler vi forholdene varetektsinnsatte særskilt, der vi mener det er behov for en gjennomgang for å styrke deres rettigheter.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-B-2024-013

Endringer i sivilbeskyttelsesloven – sivil arbeidskraftberedskap

NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i sivilbeskyttelsesloven om sivil arbeidskraftberedskap når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. NIM anerkjenner formålet og behovet lovforslaget følger, men stiller spørsmål ved anvendelsesområdet og hvor godt ivaretatt de menneskerettslige rammene er. Forslaget har også mulige konsekvenser for maktfordelingen i krisetider som NIM mener bør vurderes nærmere.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2024-020

Høringssvar NOU 2023: 29 Abort i Norge — Ny lov og bedre tjenester

NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 29 Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester. Høringsuttalelsen gjelder enkelte særlige spørsmål utredningen reiser, nemlig spørsmål om abort i tilknytning til beslutnings/samtykkekompetanse og forholdet til CRPD og barnekonvensjonen.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet
NIM-H-2024-018

Sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker

NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.

Til: Justis- og beredskapsdepartementetKlima- og miljødepartementet
NIM-B-2024-009

Gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer – forslag til endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for begjæring av gjenåpning i sivile saker)

NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2024-012

NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.

Til: Klima- og miljødepartementet
NIM-H-2024-015