I et høringsnotat om ny politilov foreslås det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. NIM mener at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.
NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.
Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.
NIM har sendt brev til kommunal og distriksminister Bjørn Arild Gram hvor vi ber om et møte for å overlevere og presentere rapporten «Kommuner og menneskerettigheter» og dens anbefalinger.
NIM er positive til forslaget om å innføre en generell bestemmelse i den nye opplæringsloven om elevens beste, og at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. NIM har også noen kommentarer til barns klageadgang. I høringssvaret kommer NIM også med noen merknader knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, retten til opplæring i kvensk eller finsk, samt retten til opplæring for barn på reise. NIM har også innspill til forslaget om å innføre hjemler for fysiske inngrep mot elever. NIM mener forslaget om å nekte videregående opplæring for barn over 16 år uten gyldig opphold, kan være i strid med prinsippet om barnets beste og diskrimineringsforbudet.
NIM har sendt brev til helse- og omsorgsdepartementet med vurderinger av behov for klargjøring av vilkår for og unntak fra regler om isolasjon og smittekarantene ved mistanke om varianten omikron i covid-19-forskriften. Henvendelsen er foranlediget av Bergen kommunes lokale beslutning om at alle smittetilfeller skulle behandles som omikron, som kommunen senere gikk tilbake på.
Forvaltningsområdet for samisk språk (språkområdet) gir viktige rammebetingelser for bruk og utvikling av samiske språk. NIM mener at et utvidet språkområde kan bidra til bedre gjennomføring av disse rettighetene også i byer og kommuner som er utenfor dagens språkområde. Det er samtidig viktig at rettighetsnivået i de kommuner som allerede inngår i forvaltningsområdet for samisk språk ikke svekkes. Sametingets syn på lovendringenes innhold og valg av ulike alternativer bør gis tilbørlig vekt. Berørte kommuner bør også oppmuntres til å fremme aktiv oppfølging av samelovens bestemmelser om samiske språk. Retten til muntlig svar på samisk bør beholdes i kommuner som er del av dagens forvaltningsområde.
Høyringa gjaldt Helse- og omsorgsdepartementet si oppfølging av Tvangslovutalet si utgreiing NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. NIM meiner det framleis er behov for ytterlegare kunnskapsgrunnlag og nærare menneskerettslege vurderingar og drøftingar i det vidare arbeidet med ny tvangslovgjeving, mellom anna etter CRPD. Dette gjeld særleg dei mest inngripande formene for tvang. NIM vil også framheve viktigheita av tilstrekkelege ressursar i helse- og omsorgstenestene som ein annan viktig faktor i å hindre og minske bruken av tvang.
NIM har sendt brev til justis- og beredskapsministeren hvor temaet er en rekke forhold NIM håper statsråden vil prioritere i videre arbeid, slik som forholdene for innsatte i norske fengsler, ivaretakelse av barns rettigheter, erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av menneskerettighetene, og endring av vergemålssystemet i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
NIM mener det er en risiko for at Norges begrensede nasjonale utslippskutt, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp er i strid med grunnleggende rettigheter. For å styrke den menneskerettslige etterlevelsen på klimaområdet, anbefaler NIM den nye klima- og miljøministeren å revidere klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet, spesifisere årlige kutt frem til nullutslipp og opprette en uavhengig klimakommisjon.
NIM har sendt brev til kultur- og likestillingsministeren hvor særlig spørsmål som handler om retten til likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne er tema.