NIM har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet utredet det menneskerettslige handlingsrommet for spørsmålet om et forbud mot søskenbarnekteskap i norsk rett.
En av regjeringens nye satsninger er tillitsreform i offentlig sektor. Reformens formål er å sikre mer innflytelse og frihet til den enkelte ansatte ved utøvelsen av offentlig myndighet, samt færre kontrolltiltak. En slik reform vil imidlertid også ha sider til rettssikkerhetsspørsmål, ettersom rapportering og kontrollrutiner kan være nødvendig for å fange opp svikt. Det slår særlig inn ved myndighetshandlinger som har en side til menneskerettighetene. NIM har drøftet hvordan hensynet til rettssikkerhet og garantier for å sikre menneskerettighetene kan ivaretas i en tillitsreform.
NIM sendte 1. april 2022 et brev til Olje- og energidepartementet, dels for å gi en nærmere presentasjon av rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder» og dels for å uttrykke noen synspunkter på betydningen av Fosen-dommen i et menneskerettslig perspektiv. Blant annet fremheves at det i forlengelsen av Fosen-dommen er et pågående menneskerettighetsbrudd for reineierne på Fosen, og at myndighetene har en menneskerettslig reparasjonsplikt.
Rapportutkast til Norges niende rapportering under FNs torturkonvensjon (CAT). Rapporten svarer på den sakslisten Torturkomitéen har utarbeidet for å høre hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet rettshjelp ved frihetsberøvelse, bruk av isolasjon i fengsel, spytthette, forholdene på Trandum utlendingsinternat og tvangsbruk i psykiatrien og i barnevernet. Staten skal levere sin rapport til CAT i mai 2022.
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
I dette høringssvaret kommenter NIM departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslår ikke endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Om de menneskerettslige sidene, viser NIM til vårt tidligere høringssvar, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsetter at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, vil dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kan reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning for enhver.
NIM har avgitt høringssvar til høring om revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner. NIM er positive til at departementet foreslår å revidere loven, og mener at et utgangspunkt om at innreise er tillatt bedre reflekterer dagens situasjon. Samtidig gir den foreslåtte loven fullmakter til forvaltningen til å innføre innreiserestriksjoner. NIM har enkelte kommentarer til lovbestemmelsene som etter NIMs syn bedre kan ramme inn den myndighetsutøvelsen som loven legger opp til.
I påvente av åpenhetslovens ikrafttredelse, inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til et dialogmøte med sivilsamfunnet om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv den 27.01.2022. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) deltok med et muntlig innlegg, og har i etterkant supplert dette med et skriftlig innspill. Vårt hovedbudskap var at NIM håper åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene. For å få til dette, må næringslivet vite hvilke rettigheter loven forplikter dem til å rapportere etter. Dette er et ansvar som påhviler selskapene selv, men forutsetter også god veiledning fra blant annet myndighetene, Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt.
NIM sendte i 2019 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM mente at departementet burde igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess slik at mulighetene for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av menneskerettighetskrenkelser reguleres i lov. Det nye brevet minner om og fastholder denne anbefalingen, også i lys av nyere rettspraksis fra EMD.
NIM har i dag sendt brev til flere departementer om vårt syn på behov for offentliggjøring av begrunnelser når regjeringen fatter beslutninger om koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene.