NIM har skrevet en rapport om ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19. Les den her:
Staten har en menneskerettslig forpliktelse til å sikre liv og helse. De mange tiltak som iverksettes nå for å hindre smittespredning har dette som formål. Samtidig er det slik at myndighetenes ulike tiltak for å bekjempe pandemien berører ulike beskyttede rettigheter, og må derfor være hjemlet i lov, ivareta et lovlig formål og være nødvendige og forholdsmessige for å være lovlige. Nye lovhjemler og forskrifter som på ulikt vis berører menneskerettighetene er blitt foreslått og vedtatt i et raskt tempo for å både bekjempe smittespredning og for å sikre at ulike samfunnsfunksjoner ikke blir hardt påvirket av krisen. NIM har særlig pekt på betydningen av åpenhet rundt de vurderinger som gjøres. Det er derfor positivt at forskrifter som vedtas med hjemmel i fullmaktsloven «koronaloven» nå sendes på korte høringer før de vedtas og oversendes Stortinget. Dette er tillitsvekkende og sikrer også at høringsinstituttet som har en viktig demokratisk funksjon, også virker i en krisetid, uten at dette trenger å gå på bekostning av det helt legitime behovet som staten har for å vedta raske regler for å sikre grunnleggende samfunnsfunksjoner.
NIM har skrevet høringsuttalelser til nye reguleringer, flere kronikker og uttalt seg i mediene om flere av disse menneskerettslige sidene ved koronakrisen. NIM har også arrangert direktesendte webinarer (Menneskerettigheter i hagen) om ulike menneskerettslige spørsmål som oppstår som følge av krisen og myndighetenes håndtering av dem. NIM er opptatt av rettighetene til særlig de sårbare gruppene i samfunnet som ikke så lett får en stemme i offentligheten, som for eksempel innsatte i fengsler, voldsutsatte barn og kvinner, eldre eller mennesker med funksjonsnedsettelser.