Jallow mot Norge

About the ruling

Klageren måtte delta digitalt på et rettsmøte som gjaldt foreldreansvar fordi han ikke fikk innreisevisum, og han mente dette krenket hans rett til rettferdig rettergang etter EMK art. 6. Han anførte også en krenkelse av retten til familieliv etter EMK art. 8.

Domstolens vurdering 

EMD presiserte at det avgjørende i saken var om rettsmøtet ble gjennomført på en rettferdig måte sett i lys av at klageren måtte delta digitalt og ikke kunne være der fysisk, ikke om han burde ha fått innreisevisum. Videre viste Domstolen til at saken gjaldt interesser av en personlig karakter for klageren, i form av spørsmål om foreldreansvar for sin biologiske sønn. Deretter ble det pekt på at ettersom klageren ikke fikk visum, hadde lagmannsretten i realiteten valget mellom å utsette saken på ubestemt tid eller å føre saken med klageren tilstede digitalt. Klageren hadde vært med via videolink og med advokat fysisk tilstede, å utsette saken ville vært i strid med hva som var best for barnet, og klageren hadde ikke klaget over konkrete problemer med rettsmøtet. På bakgrunn av dette forelå det ingen krenkelse av art. 6.

Domstolen viste til at biologisk slektskap ikke alene, uten annen faktisk eller juridisk tilknytning, er tilstrekkelig til å skape et familiebånd som er vernet etter art. 8. Klageren og den biologiske sønnen hadde hatt lite kontakt, men uavhengig av om kontakten utgjorde et vernet familieliv fant Domstolen at det ikke forelå en krenkelse av art. 8, da nasjonale domstoler hadde foretatt en grundig og balansert vurdering ved spørsmålet om foreldreansvar.