Om NIM

I 2022 vedtok Stortinget ny NIM-lov, og den globale alliansen for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (GANHRI) gikk inn for å fornye NIMs A-status for fem nye år. I dette kapitlet kan du også lese mer om NIMs mandat og NIMs styre og ansatte.

NIMs mandat

FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. Stortinget etablerte i 2015 NIM for å ivareta denne rollen i Norge.

NIM er et uavhengig offentlig organ, som er organisatorisk tilknyttet Stortinget. NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge, jf. NIM-loven § 1. Dette gjøres særlig ved å

• overvåke menneskerettighetenes stilling i Norge
• gi råd til Stortinget, regjeringen, forvaltningen og Sametinget
• informere om menneskerettighetene
• være en brobygger mellom myndighetene og sivilsamfunnet

Disse oppgavene ivaretas blant annet gjennom å avgi høringsuttalelser til lovforslag, offentlige utredninger og skriftlige innspill til Stortinget, departementer, Sametinget og andre aktører. NIM skriver også kronikker, artikler, rapporter og innlegg til domstolene i saker som berører prinsipielle menneskerettighetsspørsmål. Institusjonen gjør i tillegg egne undersøkelser og har dialog med sivilsamfunn, ombudene, fagmiljøer og andre aktører om menneskerettslige temaer. NIM utarbeider også rapporter og innspill til internasjonale overvåkningsorganer og overvåker og følger med på menneskerettighetssituasjonen i Norge.

NIM har hovedkontor i Oslo og et mindre kontor i Kautokeino. NIM ledes av et styre og en direktør.

Styret

NIMs styre består av fem medlemmer:

• Marit Berger Røsland, styreleder
• Nils Asbjørn Engstad, nestleder
• Gro Dikkanen, styremedlem
• Jan E. Helgesen, styremedlem
• Anne-Sofie Syvertsen, styremedlem

Styret har det overordnede ansvaret for NIMs faglige virksomhet, økonomi og drift. Stortinget velger styret, herunder leder og nestleder. NIMs nåværende styre er valgt for tidsrommet 1. juli 2019–30. juni 2023. Det ble avholdt seks styremøter i 2022, fem ordinære og ett ekstraordinært. Protokoller fra styremøtene og mer informasjon om styret er tilgjengelig på NIMs nettsider.

Ansatte

NIMs daglige virksomhet ledes av en direktør. I mars 2019 ble Adele Matheson Mestad direktør for NIM, for en periode på seks år.

NIMs ansatte per januar 2023:

Direktører:

• Adele Matheson Mestad, direktør
• Gro Nystuen, assisterende direktør

Øvrig ledelse:

• Jenny Sandvig, fagdirektør
• Vidar Strømme, fagdirektør
• Birgitte Bøgh-Olsen, kontorsjef

Analyseenheten:

• Johan Strömgren, regionkontorleder (Kautokeino)
• Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver
• Thomas Berge, seniorrådgiver
• Stine Langlete, seniorrådgiver
• Hannah Cecilie Brænden, rådgiver
• Mathilde Palm Strand Wilhelmsen, rådgiver
• Mina Haugen, rådgiver (Kautokeino)
• Vilde Tennfjord, rådgiver
• Anine Kierulf, spesialrådgiver (20 %)
• Cecilie Hellestveit, spesialrådgiver (20 %)
• John Bernhard Henriksen, spesialrådgiver (10 %, Kautokeino)
• Petter Wille, spesialrådgiver på timesbasis
• Erik Møse, spesialrådgiver på timesbasis

Overvåkningsenheten:

• Kristin Høgdahl, seniorrådgiver
• Peter Dawson, seniorrådgiver
• Eivind Digranes, rådgiver
• Jan-Paul Brekke, spesialrådgiver (20 %)

Kommunikasjonsenheten:

• Magnus Eide, seniorrådgiver
• Nora Vinsand, seniorrådgiver

Administrasjonsenheten:

• Anders Bals, seniorrådgiver (Kautokeino)
• Trude Undheim, seniorkonsulent (60 %)

Ansatte i permisjon:

• Ilia Utmedlize, seniorrådgiver
• Anders Broderstad, rådgiver (Kautokeino)

Nøkkeltall

Antall ansatte:

Nøkkeltallene for antall ansatte og antall ansatte i permisjon er innhentet ved årsskiftet. Antall praktikanter og antall utførte årsverk er summen for hele året.

Rapportering etter likestillings- og diskrimineringsloven § 26

Kjønnslikestilling 2022

NIM ønsker en kjønnsbalanse i staben og har søkelys på dette i rekrutteringsarbeidet. Kjønnsbalansen blant de ansatte var i 2022 42 prosent menn og 58 prosent kvinner.

Ledergruppen består som i 2021 av 80 prosent kvinner.

NIM har også fokus på likestilling i lønnsutviklingen. I 2022, som i 2021, var det kvinnene som hadde den høyeste gjennomsnittslønnen i NIM. Dette skyldes i hovedsak at det er flere kvinnelige enn mannlige ledere i NIM, som drar opp snittlønnen. I de lokale lønnsforhandlingene har partene i 2022 hatt lønnslikestilling som en av flere prioriteringer. NIM har også i sin lønnspolitikk tiltak som blant annet sikrer at ansatte som er ute i permisjon, ikke blir hengende etter lønnsmessig.

Gjennomsnittlig årslønn i 2022:            811 213 kr
Gjennomsnittslønn kvinner i 2022:        832 978 kr
Gjennomsnittslønn menn i 2022:          777 576 kr

Seniorrådgivere (33,3 % kvinner, 66,7 % menn i utvalget):   

Gjennomsnittslønn menn:                    740 699 kr
Gjennomsnittslønn kvinner:                  765 820 kr

Rådgivere (66,7 % kvinner, 33,3 % menn i utvalget):

Gjennomsnittslønn menn:                    629 669 kr
Gjennomsnittslønn kvinner:                  639 150 kr

Øvrig arbeid knyttet til likestilling og diskriminering

NIM har en HR-strategi som blant annet inneholder mål og tiltak for kompetanseutvikling for alle ansatte. Det er også et uttalt mål i denne strategien at NIM skal bidra i statens inkluderingsdugnad.

Sykefravær

Sykefraværet i 2022 var på 1,74 prosent. Dette er en økning sammenliknet med året før, men fortsatt en god del lavere enn landsgjennomsnittet. Det legemeldte sykefraværet var 0,11 prosent.

Rådgivende utvalg

Styret har oppnevnt et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til NIMs arbeid. Utvalget er bredt sammensatt og består av 15 medlemmer med relevant kompetanse. I 2022 ble det avholdt fire møter. Les mer om rådgivende utvalg og sammensetningen på NIMs nettsider.

Henvendelser fra enkeltpersoner

NIM skal ikke behandle enkeltsaker om krenkelser av menneskerettigheter. Dette ivaretas av andre aktører, som de ulike ombudsordningene, nemnder og domstolene. NIM kan imidlertid veilede om nasjonale og internasjonale klageordninger. I 2022 mottok NIM om lag 208 henvendelser fra enkeltpersoner. NIM svarer på alle enkelthenvendelser og går også gjennom henvendelsene to ganger i året for å kartlegge om disse henvendelsene viser utfordringer som NIM bør ta tak i på systemnivå.

Ressursbruk

NIMs bevilgning i 2022 var på 26 040 000 kr, i tillegg til overførte ubrukte midler fra 2021 på 475 000 kr. Total disponibel ramme for 2022 har dermed vært 26 515 000 kr. NIM er samlokalisert med Sivilombudet og skal i henhold til Innst. 240 S (2013–2014) være administrativt tilknyttet Sivilombudet. I 2022 har NIM betalt Sivilombudet 2 262 153 kr til dekning av utgifter til husleie og kjøp av administrative tjenester. Disse utgiftene er regnskapsført hos Sivilombudet, men belastet NIMs bevilgning. I statsregnskapet fremkommer disse som utgiftsføringer i Sivilombudets regnskap. Lønnsrelaterte utgifter i 2022 beløp seg til 21 126 357 kr. Utgifter til drift, inkludert Sivilombudets belastninger, utgjorde 5 823 334 kr, mens utgifter til investeringer utgjorde 19 099 kr. Det er mottatt 48 484 kr i syke- og foreldrepengerefusjon. NIMs regnskap for 2022 endte derfor opp på et overforbruk på 455 455 kr. Merforbruket oppsto i hovedsak grunnet økte energikostnader og at IKT-tjenester og infrastruktur økte mer i pris enn forventet.

Årsregnskapet med noter og styrets beretning følger som vedlegg til årsmeldingen og er å finne i pdf-versjonen av årsmelding.