Høringsuttalelser, innspill og rapporter

I 2022 avga NIM 59 høringsuttalelser, innspill og brev til regjeringen, Stortinget og andre instanser. NIM sendte også innspill til to av FNs internasjonale overvåkningsorganer. I tillegg lanserte NIM åtte nye rapporter og leverte fire tredjepartsintervensjoner i tilknytning til pågående saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Høringsuttalelser, innspill og brev

Høringsinstituttet er et viktig verktøy for å sikre demokrati og rettssikkerhet ved regelverksprosesser, og NIMs oppgave er å bidra til at regelverket er i tråd med menneskerettighetene. Regjeringen sender lovforslag ut på høring slik at interesseorganisasjoner, fagmiljøer og andre kan få uttale seg og gi innspill.

Å vurdere menneskerettslige aspekter ved lovforslag er en høyt prioritert del av NIMs mandat, og NIMs innspill blir i mange tilfeller tatt hensyn til i senere steg av lovgivningsprosessen.

I dette kapittelet gis en oversikt over høringsuttalelsene og innspillene som NIM har avgitt i løpet av året, i tillegg til brev som ble sendt til blant annet kommuner, statsråder og departementer. Disse er inndelt i temaer og omtales kronologisk under hver temaoverskrift. Temaene er angitt alfabetisk. Noen av høringsuttalelsene og innspillene passer under flere overskrifter.

ASYL OG INNVANDRING

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse
NIM hadde særlig merknader til deler av forslaget som berørte barns rettigheter. Regjeringen foreslo blant annet tilpasninger i regelverket for tilsyn med omsorgsinstitusjoner og fosterhjem. NIM hadde også innspill til fristen for å tilby barn grunnskoleopplæring, og anbefalte at den ikke utvides lenger enn absolutt nødvendig. Avgitt 12. april.

Skriftlig innspill til Oslo kommune og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om bostedsløse EØS-migranters rett til husly
Innspillet omhandlet hvilke plikter norske myndigheter har til å gi et overnattingstilbud til bostedsløse EØS-migranter som befinner seg på territoriet. I innspillet fremhevet NIM blant annet at det er grunn til å vurdere nærmere om akuttovernattingstilbudene som finnes i Oslo i tilstrekkelig grad sikrer betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene. Avgitt 22. desember.

Brev til Oslo kommune og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med oversendelse av innspillet om bostedsløses menneskerettigheter
I brevet oppsummerte NIM innholdet i innspillet om bostedsløse EØS-migranters rett til husly. I tillegg ba NIM om å bli orientert om myndighetenes videre oppfølging i saken. Sendt 22. desember.

BARN OG FAMILIE

Skriftlig innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité om representantforslag om å sikre barn individuell klagerett etter barnekonvensjonen
I forbindelse med behandling av et representantforslag om at Norge skal slutte seg til FNs barnekonvensjons tredje tilleggsprotokoll, leverte NIM innspill til utenriks- og forsvarskomiteen, hvor det ble redegjort for barnekomiteens praksis, og for betydningen av komiteens uttalelser i individklagesaker. Tilleggsprotokollen gir barn rett til å klage til FNs barnekomité over brudd på sine rettigheter, og NIM fastholdt i innspillet at Norge burde tilslutte seg protokollen. Avgitt 8. februar.

Skriftlig innspill til FNs barnekomités arbeid med ny generell kommentar (nr. 26)
I forbindelse med FNs barnekomités arbeid med ny generell kommentar om barns rettigheter i møte med klimaendringer, sendte NIM innspill til komiteen. NIM trakk særlig fram statens forpliktelse til å avverge farlige klimaendringer, plikten til å vurdere barnets beste i avgjørelser som angår barn (herunder avgjørelser som påvirker klimaet), barns rett til å bli hørt i slike saker samt barns rett på tilgang til effektive rettsmidler. Avgitt 4. mars.

Ytterligere innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité om representantforslag om å sikre barn individuell klagerett etter barnekonvensjonen
Som en oppfølging av Stortingets behandling av representantforslaget om barns klagerett, sendte NIM et nytt innspill til komiteen. NIM mente at komiteens saksbehandling og begrunnelse hadde vært knapp og kortfattet, og etter NIMs syn ikke i tråd med de spesielle prosessuelle kravene etter barnekonvensjonen for saker som gjelder barn. Innspillet handlet særlig om barnekomiteens tolkning av begrepet «jurisdiksjon». Avgitt 25. mars.

Skriftlig innspill til Barne- og familiedepartementet om søskenbarnekteskap
Etter dialog med Barne- og familiedepartementet utredet NIM det menneskerettslige handlingsrommet ved en eventuell regulering av søskenbarnekteskap i norsk rett. I innspillet konkluderte NIM med at EMK ikke er til hinder for visse begrensninger, men at dette eventuelt må vurderes opp mot EMK artikkel 12. Avgitt 8. april.

Skriftlig innspill til Bufdirs langtidsplan for forskning, evaluering og utvikling av kunnskapsgrunnlag
I innspillet ble tre områder som NIM mente burde inngå i planen trukket fram: kommunenes menneskerettighetsansvar, barns rett til medvirkning og vold og overgrep i samiske samfunn. Avgitt 22. april.

Brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om behov for å styrke strukturer og systemer for innhenting av kunnskap fra barn
NIM sendte et brev til statsråden i etterkant av en mediesak som avdekket ulike bekymringsverdige forhold ved stiftelsen Forandringsfabrikken. NIM påpekte i brevet at det er behov for å styrke barns rett til medvirkning ved innhenting av kunnskap om barn, og sikre at denne rettigheten i større grad blir en integrert del av politiske prosesser. Sendt 3. juni.

Oppfølgingsbrev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om behov for å styrke strukturer og systemer for innhenting av kunnskap fra barn
Som en oppfølging av kontakten mellom NIM og barne- og familieministeren om barns rett til medvirkning ved innhenting av kunnskap om barn, sendte NIM ytterligere et brev for å få et møte med departementet om hvordan arbeidet med barns rett til medvirkning kan styrkes. Sendt 25. august.

Skriftlig innspill til Stortingets utdannings- og forskningskomité om barnehage- og skoletilbudet til barn bosatt i Longyearbyen og forholdet til menneskerettighetene
I forbindelse med at det i juni ble vedtatt nye forskrifter om barnehage og opplæring på Svalbard, sendte NIM et brev til komiteen. NIM gjentok enkelte bekymringer som også ble reist i høringssvaret avgitt 15. september 2021, og ga uttrykk for at det ikke var gjort tilstrekkelige menneskerettslige vurderinger når det i forskriften ble gitt unntak fra flere bestemmelser i barnehageloven og opplæringsloven. Avgitt 27. august.

Skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om behov for styrking av barns klageadgang
Sammen med Advokatforeningen, Redd Barna og Barnas Jurist (nå Ung rettshjelp) sendte NIM innspill til komiteen om behovet for å styrke barns muligheter til å klage over brudd på sine rettigheter. Innspillene kom i forlengelse av en debatt om samme tema under Arendalsuka, og organisasjonene løftet blant annet behovet for en bred utredning. Avgitt 6. september.

Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forskrift om barns medvirkning i barnevernet
NIM mente at utkastet til forskrift ga et godt rettslig rammeverk for ivaretakelsen av retten til medvirkning, men hadde enkelte kommentarer og forslag til forbedringspunkter. NIM påpekte at barns klagemuligheter er mangelfullt gjennomført i norsk rett, og at en slik klagerett bør styrkes. Avgitt 21. oktober.

Skriftlig innspill til Bufdir om reglene for stebarnsadopsjon i lys av EMK
NIM har utredet adopsjonslovens regler om stebarnsadopsjon i lys av EMK artikkel 8. NIMs vurdering var at det norske lovverket fremstår godt egnet til å ivareta de kravene som stilles for stebarnsadopsjon etter praksis fra EMD. Avgitt 30. november.

Skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om representantforslag om å sikre forsvarlige barnevernstjenester
NIM har avgitt skriftlig innspill til sak om behandling av et representantforslag som blant annet handlet om å utrede nasjonale klageordninger for barn i norsk rett. NIM påpekte i innspillet at det er behov for å se helhetlig på barns muligheter til å få prøvet brudd på sine rettigheter. Dette spørsmålet har aldri vært gjenstand for en samlet gjennomgang. En helhetlig gjennomgang bør etter NIMs syn se på alle sektorer, og sikre barns klagemuligheter fra det nærmeste forvaltningsorgan og gjennom hele forvaltnings- og domstolkjeden. Avgitt 1. desember.

COVID-19

Skriftlig innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om begrunnelser for inngrep i koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene
I forbindelse med covid-19-pandemien kom NIM med innspill til Helse- og omsorgsdepartementet som koordinerende departement for smitteverntiltak. NIM påpekte at mange smitteverntiltak kan utgjøre inngrep i menneskerettighetene, og anbefalte departementet å sørge for at slike inngrep begrunnes godt, og at begrunnelsene blir offentliggjort samtidig som vedtakene fattes. Avgitt 7. januar.

Skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet om begrunnelse av koronatiltak som rammer barns menneskerettigheter
Samtidig med innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet, ble det også sendt særskilte innspill til Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. NIM pekte på barns rettigheter som ble berørt av regjeringens pandemitiltak. I innspillet kom NIM med anbefalinger om hvordan regjeringen bedre kunne sikre ivaretakelsen av barn og unges menneskerettigheter under pandemien. Avgitt 7. januar.

Skriftlig innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité om behandling av representantforslag om å sikre demokratisk forankring og kontroll av inngripende smitteverntiltak
NIM fokuserte på to ting i innspillet: For det første mente NIM at det var behov for å lovfeste krav til skriftlige begrunnelser der forskrifter etter smittevernloven i tilknytning til håndteringen av koronapandemien griper inn i menneskerettighetene. For det andre mente NIM at slike begrunnelser bør inneholde en redegjørelse for det smittevernfaglige behovet for forskriften og hvorfor den er nødvendig. Det bør også gis en begrunnelse for hvorfor andre beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige og en vurdering av forskriftens forholdsmessighet. Avgitt 31. januar.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om revisjon og forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen
NIM mente det var positivt at departementet foreslo å revidere loven, og at et utgangspunkt om at innreise var tillatt, bedre reflekterte situasjonen. Samtidig ga den foreslåtte loven fullmakter til forvaltningen til å innføre innreiserestriksjoner. NIM hadde enkelte kommentarer til lovbestemmelsene som etter NIMs syn bedre kan ramme inn den myndighetsutøvelsen som loven la opp til. Avgitt 1. mars.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 mv.
Forslaget gikk ut på at personer som skal uttransporteres til fremmed stat etter utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven kan pålegges en undersøkelse og tvangstestes dersom dette er nødvendig for å gjennomføre uttransporteringen og tiltakene er forholdsmessige. NIM påpekte i høringssvaret at innholdet i kravet til forholdsmessighet ved bruk av tvangstesting burde presiseres ytterliggere. Videre mente NIM at det ikke burde åpnes opp for bruk av tvang overfor barn under 16 år. Domstolskontrollen bør legges opp slik at den ligger nær i tid til når tvangen er aktuell. NIM mente at dette ville gi et bedre grunnlag for en betryggende vurdering fra rettens side av hvorvidt tvangen er forholdsmessig. Avgitt 2. mars.

Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)
NIM kommenterte departementets forslag om å forlenge reglene om koronasertifikat som dokumentasjon for vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19 og testresultat for SARS-CoV-2. Departementet foreslo ingen endringer i vilkårene for å iverksette smitteverntiltak. Når det gjaldt de menneskerettslige sidene, viste NIM til en tidligere høringsuttalelse, avgitt 12. mai 2021. NIM forutsatte at dersom det skulle bli aktuelt å ha forskjellige smitteverntiltak for ulike grupper, ville dette bli gjenstand for en ny høring ettersom det kunne reise både etiske, politiske og menneskerettslige spørsmål av stor betydning. Avgitt 4. mars.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag om å forlenge straffegjennomføringsloven kapittel 3 A (straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom)
NIM mente at vurderingen av behovet for forlengelse måtte foretas i lys av et oppdatert faglig grunnlag. Dersom det var behov for å innføre regler av mer generelle beredskapshensyn, mente NIM at dette burde inngå i en større diskusjon om hvilke beredskapshjemler vi skal ha i norsk rett. Avgitt 28. april.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2022:5 – Myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2
NIM sluttet seg i denne høringsuttalelsen til mange av Koronakommisjonens vurderinger. NIM utdypet noen spørsmål knyttet til utredning, kunnskapsgrunnlag og saksbehandling som kan gi viktige lærdommer for fremtidige kriser. Etter NIMs syn burde et fremtidig læringspunkt være at regjeringen sørger for utarbeidelse og tilgjengeliggjøring av begrunnelser for tiltak som griper inn i menneskerettighetene. En rekke mer konkrete spørsmål, om blant annet kommuners ansvar, barn og unge, innreiseregelverk og karantenehotell ble også drøftet i høringsuttalelsen. Et eksempel var behandlingen av flere utlendinger med lovlig opphold i Norge. NIM mente at de menneskerettslige kravene til at inngrep må ha lovhjemmel og må være forholdsmessige, ble utfordret av at ikke-folkeregistrerte utlendinger ble vurdert som ikke «bosatt» etter innreiserestriksjonsloven, og dermed nektet innreise til Norge selv om de hadde fast hjem og oppholdsrett. NIM anbefalte å utvise stor varsomhet med å oppstille innreisebegrensinger for personer med fast hjem og oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge. Avgitt 23. august.

DISKRIMINERING

Skriftlig innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
I innspillet tok NIM opp at vi savnet et tydelig skille mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser i denne meldingen, og etterlyste en plikt for forvaltningen til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Avgitt 4. januar.

Høringsuttalelse til Helse- omsorgsdepartementet om NOU 2021:11 – Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse
Høringen reiste mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Formålet med NIMs høringssvar var å klargjøre de overordnede menneskerettslige rammene for brukerstyrt personlig assistanse. NIM kom også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og regler om grenser for timebehov for å motta BPA. Gjennomgangen av de menneskerettslige rammene i høringsuttalelsen var ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At NIM bare ga innspill til enkelte deler av utredningen i dette høringssvaret, betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses som mindre viktige eller relevante av NIM. Avgitt 30. juni.

Skriftlig innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet om regjeringens handlingsplan for lhbt+
Som respons på regjeringens invitasjon til innspill om ny handlingsplan for lhbt+, fremmet NIM skriftlige innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet. NIM løftet fram særlig tre menneskerettslige utfordringer for transpersoner: vold og overgrep, hets, trakassering og hatefulle ytringer, samt helsetilbudet for transpersoner. Avgitt 6. september.

Skriftlig innspill til Bufdirs utredning om et tredje juridisk kjønn mv.
Etter invitasjon fra Bufdir kom NIM med innspill til deres utredning om et tredje juridisk kjønn. NIM trakk fram flere menneskerettslige utfordringer for binære og ikke-binære transpersoner, og drøftet Norges menneskerettslige forpliktelser. NIMs konklusjon var at det per i dag ikke foreligger en menneskerettslig plikt til å innføre et tredje juridisk kjønn, men at det heller ikke er noen hindre for dette. Avgitt 23. september.

Høringsuttalelse til Kultur- og likestillingsdepartementet om kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi
NIM mente at lovforslaget måtte presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mente at det var menneskerettslig lite betryggende å ilegge straff for å utøve konverteringsterapi overfor personer over 18 år når disse har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM hadde noen særlige merknader om utformingen av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre hadde NIM merknader til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knyttet dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avgitt 10. oktober.

Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om 141 L (2021–2022) Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)
Samlet sett inneholder lovproposisjonen etter NIMs syn gode og velfunderte menneskerettslige vurderinger. De forslåtte endringene er bedre egnet til å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi, og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter CRPD. NIM understreket samtidig at CRPD artikkel 12 innebærer at det må innføres et system for beslutningsstøtte. NIM ser derfor fram til at departementet kommer tilbake med et forslag til helhetlig gjennomgang av vergemålsloven i tråd med paradigmeskiftet i CRPD. Avgitt 31. oktober.

Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om representantforslag om å inkorporere FNs konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning
I innspillet oversendte NIM rapporten «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og rapportens hovedkonklusjoner ble oppsummert. Avgitt 1. november.

HELSE OG OMSORG

Skriftlig innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité om behandling av representantforslag om helsehjelp til papirløse migranter i Norge
NIM mente at myndighetene burde iverksatt tiltak for å sørge for at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, og at forslaget ville kunne bidra til å oppfylle statens plikt til å sikre denne gruppens rett til helse etter ØSK artikkel 12. Avgitt 22. februar.

Brev til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og barne- og familieminister Kjersti Toppe om NIMs rapport om rus og menneskerettigheter
NIM ba i brevet om dialog om rapportens innhold, og møter med departementene om det videre arbeidet på rusfeltet. Sendt 5. oktober.

Skriftlig innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM sendte rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Avgitt 5. oktober.

KLIMA OG MILJØ

Skriftlig innspill til Olje- og energidepartementet om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
Som et ledd i NIMs arbeid med klima og menneskerettigheter, sendte NIM et innspill til Olje- og energidepartementet om oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). NIMs innspill vurderte særlig konsekvensene av Høyesteretts uttalelser om at staten vil kunne ha «rett og plikt til ikkje å godkjenne» søknader om godkjenning av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) dersom «omsynet til klima og miljø elles» tilsier det. NIM pekte videre på Høyesteretts føringer om at klimavirkningen av forbrenningsutslipp fra norsk petroleum «vil bli konsekvensutgreidde ved ein eventuell søknad om PUD». Avgitt 18. mars.

Skriftlig innspill til Stortingets energi- og miljøkomité om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven
Innspillet fulgte opp NIMs brev om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD). Innspillet fokuserte særlig på krav til konsekvensutredning av klimavirkninger fra eksportert norsk olje og gass på PUD-stadiet. Avgitt 27. april.

Høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet om NOU 2022: 3 – På trygg grunn
Formålet med NIMs høringsuttalelse var å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv går tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk var at utvalget generelt har drøftet årsakene til skredet på Gjerdrum grundig og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. NIM sa seg enig med Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred. Avgitt 19. august.

Skriftlig innspill (2) til delrapporten fra Klimautvalget 2050
NIM sendte sitt andre innspill til noen utvalgte spørsmål fra Klimautvalget 2050 i forbindelse med deres delrapport. NIM svarte kun på de spørsmålene som var relevante for temaet klimaendringer og menneskerettigheter, ved å peke på relevant rettspraksis og våre anbefalinger fra 2020 og 2021 om å utrede (i) oppretting av et uavhengig klimaråd og (ii) endring av klimaloven. Avgitt 30. september.

KOMMUNER OG MENNESKERETTIGHETER

Skriftlig innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet om tillitsreformen
I innspillet trakk NIM fram enkelte rettssikkerhetsspørsmål som oppstår ved en slik reform, og drøftet hvordan menneskerettighetene kan ivaretas, ettersom rapportering og kontrollrutiner kan være nødvendig for å fange opp svikt. Etter NIMs syn er dette særlig viktig ved myndighetshandlinger som har en side til menneskerettighetene. Avgitt 8. april.

Brev til Oslo kommune med forespørsel om møte med Oslos ordfører og byrådsleder om kommuner og menneskerettigheter
I forbindelse med lanseringen av NIMs rapport om kommuner og menneskerettigheter, ba NIM om et møte med politisk ledelse i Oslo kommune. Formålet med møtet var å overlevere rapporten, samt å diskutere mulig videre samarbeid om temaet. Sendt 21. september.

Brev til kommuner og statsforvaltere om NIMs rapport om rus og menneskerettigheter
NIM oversendte rapporten «Rus og menneskerettigheter» til landets kommuner og statsforvaltere, med ønske om å på sikt styrke rusbrukeres menneskerettigheter. Sendt 10. oktober.

NÆRINGSLIV

Skriftlig innspill til Utenriksdepartementet om oppfølging av dialogmøte med utviklingsministeren om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv
I etterkant av et dialogmøte med utviklingsministeren, sendte NIM sine skriftlige innspill til statsråden. Hovedbudskapet var at NIM håper på at åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene, og i brevet ga NIM uttrykk for hvordan dette kan oppnås. Avgitt 31. januar.

Skriftlig innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø
NIM ønsket forslaget velkommen, og fokuserte i innspillet på virkeområdet til direktivet både når det gjelder menneskerettigheter og miljø (artikkel 2 og 3 (b) og (c)). NIM kommenterte at terskelen som er foreslått for menneskerettighetskrenkelser er svært høy. NIM kommenterte også den foreslåtte bestemmelsen om klima og påpekte blant annet at klimagassutslipp i seg selv kan utgjøre menneskerettighetskrenkelser. Avgitt 23. mai.

OM NIM

Høringsuttalelse til Stortingets presidentskap om foreslåtte endringer i NIM-loven, EOS-kontrolloven og lov om Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret
NIM stilte seg positiv til de fleste forslagene til endringer i NIM-loven, og til sammenslåingen av NIM-loven og NIM-instruksen. Blant annet ønsket NIM presiseringen av adgangen til å sende særskilte meldinger til Stortinget, og henvisningen til Paris-prinsippene i selve lovteksten velkommen. NIM anbefalte at direktøren kun skulle ansettes for ett åremål, og ikke to, slik lovforslaget la opp til, av hensyn til institusjonens uavhengighet. Avgitt 20. april.

Brev til Stortingets presidentskap om at NIM har fått fornyet A-status
NIM sendte et brev til Stortingets presidentskap for å informere om at den globale alliansen for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (GANHRI) gikk inn for å forlenge NIMs A-status for fem nye år. Akkrediteringen er en anerkjennelse av at NIM opererer i tråd med FNs krav til nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (Paris-prinsippene). Sendt 12. oktober.

RETTSSYSTEMET

Skriftlig innspill til Justis- og beredskapsdepartementet om oppfølging av gjennomføring av retten til et effektivt rettsmiddel
I 2019 ba NIM om at det ble igangsatt et arbeid for å utvide rekkevidden av statens plikt til å gi erstatning for ikke-økonomisk tap etter menneskerettighetskrenkelser. I oppfølgingsbrevet ba NIM departementet om å igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess for å sikre gjennomføring av retten til effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. Avgitt 14. januar.

Skriftlig innspill til Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker i lys av Riksadvokatens rapport av 14. februar 2022
I etterkant av publiseringen av en nasjonal rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, kom NIM med skriftlig innspill til Riksadvokaten. NIM gikk gjennom noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger, og trakk særlig fram behovet for prosessuelle garantier. Avgitt 4. mars.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i domstolstruktur
Etter NIMs syn – holdt opp mot begrunnelsen for domstolsreformen av 2021 som blant annet var å sikre kvalitet i domstolene og dermed rettssikkerheten – var ikke forslaget til endring i domstolstruktur (reversering av domstolsreformen) egnet til å styrke oppfyllelsen av menneskerettighetene. Uavhengig av spørsmålet om reversering, er det uansett viktig å vurdere tiltak som kan styrke kompetansen i de små og dermed mer sårbare rettsstedene. Alle rettssteder bør, etter NIMs syn, ha et fagmiljø og en størrelse som ivaretar en betryggende behandling av alle saker som reiser menneskerettslige spørsmål. Avgitt 25. april.

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER

Skriftlig innspill til Olje- og energidepartementet om NIMs rapport om SP artikkel 27 og oppfølging av Fosen-dommen
Innspillet ble levert i forbindelse med lanseringen av NIMs rapport «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder». NIM redegjorde særlig for rapporten og for betydningen av Fosen-dommen i et menneskerettslig perspektiv. NIM tok også opp spørsmål knyttet til statens menneskerettslige reparasjonsplikt og anmodet departementet om en snarlig oppfølging av Fosen-dommen og effektive tiltak som vil reparere den pågående krenkelsen. Avgitt 1. april.

Høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartementet om NOU 2022: 8 Ny minerallol
I høringssvaret stilte NIM spørsmål ved forslaget om å kunne inngå avtaler om å frasi seg menneskerettighetsbeskyttelsen i SP artikkel 27. NIM påpekte at de rettslige aspektene ved dette ikke var drøftet grundig i NOUen. NIM stilte også spørsmål ved forslagets bestemmelser om konsultasjonsrett, og om terminologien i formålsbestemmelsen. Avgitt 30. november.

VOLD OG OVERGREP

Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn
NIM viste til at Norge etter Lanzarotekonvensjonen er forpliktet til å effektivt beskytte barn mot seksuell utnyttelse, og var positiv til en gjennomgang av forholdet mellom straffeloven og forpliktelsene etter konvensjonen. Avgitt 17. januar.

Høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering
NIM mente at ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og de foreslåtte endringene om presiseringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om trakassering og seksuell trakassering, ville kunne bidra til bedre etterlevelse av statens menneskerettslige plikt til å forebygge og bekjempe vold og trakassering, inkludert seksuell trakassering. Avgitt 8. juni.

Skriftlig innspill til Straffelovrådets arbeid med å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd
I innspillet redegjorde NIM for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. NIM mente at menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffebestemmelsene om seksuallovbrudd endres, slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning. Avgitt 17. oktober.

Brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl med forespørsel om dialogmøte om FNs anbefalinger knyttet til vold mot kvinner
Sammen med Likestillings- og diskrimineringsombudet sendte NIM et brev til justis- og beredskapsministeren for å be om et dialogmøte om departements oppfølging av FN-organenes anbefalinger til Norges arbeid med vold mot kvinner. Sendt 27. oktober.

YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV/PERSONVERN

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon
Samlet sett mente NIM at dette forslaget utgjorde et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kunne vedtas uten endringer. Forslaget la opp til at PST kunne samle inn og lagre nær sagt alt som er publisert på internett. Dette gjaldt også informasjon publisert åpent i blant annet sosiale medier. Dette ville også omfattet sensitive opplysninger som for eksempel personers legning, politiske eller religiøse ståsted eller helseopplysninger. Forslaget la ikke opp til forhåndskontroll av om innsamlingen og bruken av opplysningene ville være tillatt eller ikke. NIM mente samtidig at etterhåndskontrollen ikke var betryggende. Avgitt 7. januar.

Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om NOU 2022: 2 – Akademisk ytringsfrihet
I høringsuttalelsen fremhevet NIM særlig at de ytringsutfordringene som utvalget har behandlet ikke bare er utfordringer for akademia, men også for resten av samfunnet. En styrket akademisk ytringsfrihet er derfor også av samfunnsmessig betydning. Dette gjelder både formidling, forskning og undervisning. Avgitt 24. juni.

Høringsuttalelse til Utenriksdepartementet om endringer i eksportkontrollforskriften
Forslaget innebærer en presisering av at også overføring av akademisk kunnskap kan omfattes av plikten til å søke lisens. Overtredelse av bestemmelsene er straffbart. I høringsuttalelsen pekte NIM på uklarheter i utforming og hjemmelsgrunnlaget, og at dette kan ha en «nedkjølende effekt» på ytrings- og informasjonsfriheten i akademia. Avgitt 27. juni.

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om dokumentoffentlighet i straffesaker
Høringen gjaldt en utredning innhentet av departementet. NIM ønsket en revisjon av regelverket velkommen. NIM konsentrerte høringssvaret om noen utvalgte menneskerettslige problemstillinger, blant annet om ytrings- og informasjonsfriheten, personvern, samt om uskyldspresumsjonen og videreformidling av informasjon. Innsyn i straffesaksdokumenter reiser prinsipielle spørsmål som berører sentrale menneskerettigheter, som dels står i spenningsforhold til hverandre. Etter NIMs syn er det viktig at disse rettighetene vurderes og avveies både i utformingen av regelverk, og i den konkrete praktiseringen av dette. Dette krever en grundigere vurdering av en del ulike typetilfeller enn utredningen legger opp til. Avgitt 23. september.

Høringsuttalelse til Forsvarsdepartementet om endringer i etterretningstjenesteloven
NIM fokuserte særlig på regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhevet at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merket NIM seg at departementet i større grad enn tidligere gikk inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn ga imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen ville innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knyttet også noen kommentarer til EOS-utvalgets kapasitet og kontrollfunksjon. Avgitt 27. september.

Høringsuttalelse til Kultur- og likestillingsdepartementet om Europakommisjonens forslag til European Media Freedom Act
NIM påpekte i høringen at den norske reguleringen allerede verner pressefriheten sterkere enn i det foreslåtte regelverket. Norge kan opprettholde sitt sterkere vern, men NIM pekte på noen hovedområder som bør få oppmerksomhet ved en fremtidig implementering og ved norske myndigheters arbeid fram til da. Avgitt 15. november.

INNSPILL I FORBINDELSE MED INTERNASJONAL OVERVÅKNING

I 2022 avga NIM to innspill til internasjonale overvåkningsorganer:

FNs torturkomité (CAT):
skriftlig innspill til Norges 9. periodiske rapport. Avgitt 21.mars.

FNs komité for beskyttelse mot tvungne forsvinninger (CED):
skriftlig innspill til komiteens saksliste (List of Issues) til Norge. Avgitt 9. desember.

Tredjepartsintervensjoner

Tredjepartsintervensjon til EMD i den norske klimasaken Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge
Sammen med ENNHRI, har NIM inngitt et tredjepartsinnlegg til EMD i den norske klimasaken Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge. I innlegget pekte ENNHRI særlig på betydningen av offentlig tilgjengelige utredninger av den potensielle klimaeffekten av fremtidige forbrenningsutslipp før det gis tillatelser til å lete etter ny olje og gass. Formålet med dette er å sikre miljø- og demokratihensyn og at menneskerettighetene ivaretas. Avgitt 11. mai.

Tre tredjepartsintervensjoner til EMDs storkammer i klimasakene Duarte m.fl. mot Portugal m.fl., KlimaSeniorinnen mot Sveits og Carême mot Frankrike
Tredjepartsintervensjonene ble inngitt sammen med ENNHRI. I innlegget argumenterte ENNHRI for at enhver stat som er part til EMK kan holdes menneskerettslig ansvarlig for effektene alle utslipp under deres effektive kontroll har for menneskers liv og helse, og må kutte disse utslippene for å beskytte sine innbyggeres rett til liv og privatliv etter EMK artikkel 2 og 8. Avgitt 5. desember.

Rapporter

I 2022 hadde NIM en omfattende produksjon av rapporter. Åtte nye ble utgitt og en fra 2021 ble oppdatert.

Funnene i rapportene har ført til mange medieoppslag og bidratt til at myndighetene har truffet tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen for ulike grupper. Rapportene som omhandlet menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder og rus og menneskerettigheter var de mest leste rapportene i løpet av året. Alle rapportene er tilgjengelige på nhri.no.

Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder

Et viktig formål med denne rapporten har vært å vise hvordan de internasjonale menneskerettighetsbestemmelsene som ivaretar urfolks rettigheter, tolkes i internasjonale organer, i norske domstoler og i forvaltningen.

Rapporten kartlegger innholdet i det menneskerettslige vernet mot inngrep i samiske bruksområder, slik dette fremgår av særlig FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), og ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter. FNs menneskerettighetskomité og Høyesterett har tolket og anvendt disse bestemmelsene, og langt på vei fastlagt innholdet i rettighetsvernet. Forvaltningspraksis om blant annet gruve- og vindkraftindustri er brukt som eksempler. Bestemmelsene gir føringer om effektiv deltakelse i beslutningsprosesser og konsultasjoner, om samlet effekt eller kumulative virkninger av flere inngrep, om hvordan enkelte avbøtende tiltak kan avhjelpe virkningene av et inngrep og om hvilken terskel for krenkelse av SP artikkel 27 som skal anvendes. Disse vurderingene er den røde tråden i rapporten.

Rapporten drøfter også hvordan næringslivets menneskerettighetsansvar, inkludert gjennom åpenhetsloven, omfatter urfolks rettigheter. NIM anbefaler at det tas grep for å styrke menneskerettslig etterlevelse blant annet når det gjelder konsekvensutredninger, kunnskap om bit-for-bit-nedbygginger og kumulative virkninger, at man vurderer praksisen med å gi tillatelser til å starte utbygginger før saker er endelig avgjort, samt å tydeliggjøre de relevante vurderingstemaene etter SP artikkel 27 i lov eller regelverk.

Utgitt januar 2022.

Inkorporering av CRPD i norsk rett

I denne rapporten drøftes spørsmålet om mulig motstrid mellom norsk rett og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) med utgangspunkt i en folkerettslig tolkning av konvensjonens artikkel 12 om rettslig handleevne og artikkel 14 om tvungen helsehjelp. NIM konkluderer med at bekymringen for at inkorporering av CRPD vil føre til stor rettsusikkerhet, synes overdreven. I tillegg peker NIM på at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil gi mennesker med funksjonsnedsettelser en svært viktig anerkjennelse av deres menneskerettigheter og likestilling, og et signal om at staten tar deres rettigheter på alvor. CRPD er nå den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk lovgivning. Inkorporering i menneskerettsloven vil også kunne føre til at konvensjonen får større synlighet og praktisk gjennomslagskraft, for eksempel i norske kommuner og overfor andre instanser som kan pådra staten menneskerettighetsansvar.

Utgitt mars 2022.

Ny teknologi og menneskerettigheter

Rapporten gir et overblikk over de viktigste menneskerettslige utfordringene som oppstår når teknologiutviklingen gir maskinene en stadig mer sentral plass i forvaltningen av det norske samfunnet. Den digitale omveltingen tegner til å bli en av de mest dramatiske samfunnsendringene i menneskehetens historie. Ny teknologi åpner blant annet opp for helt nye former for samkvem, styring, formidling og kommunikasjon, og gir myndighetene store muligheter til å forbedre måten menneskerettighetene sikres på. Men det er også faretegn. FNs høykommissær for menneskerettigheter advarte i fjor om at ny teknologi kan få svært negative følger dersom den rulles ut uten hensyn til hvordan den påvirker menneskerettighetene. NIM fremmer en rekke anbefalinger om gjennomføringen av gode menneskerettighetsvurderinger ved innføring av ny teknologi, særlig når det innføres helautonome beslutningssystemer.

Utgitt mars 2022.

Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt

Formålet med rapporten er å bidra til forebygging og bekjemping av vold, omsorgssvikt og overgrep mot barn. Rapporten gir en oppdatert oversikt over det menneskerettslige rammeverket for myndighetenes plikt til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt, samt at den setter dette menneskerettighetsansvaret på dagsordenen.

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn er et alvorlig samfunnsproblem og har store konsekvenser for barna som utsettes for dette. Selv om vold og overgrep oftest begås mellom privatpersoner, er det likevel myndighetenes ansvar å forebygge og bekjempe dette. Statens myndigheter er forpliktet etter en rekke menneskerettighetsbestemmelser til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt, og til å bistå og følge opp de barna som utsettes for dette. Forpliktelsene spenner over flere områder og sektorer, og kan deles inn på følgende måte: Statens myndigheter må kriminalisere, forebygge, identifisere, rapportere, avverge, etterforske og straffeforfølge vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. I tillegg må staten ivareta retten til familieliv og følge opp og reparere krenkelser. De menneskerettslige kildene oppfordrer også statene til å samarbeide internasjonalt om arbeidet med vold og voldsforebygging.

Utgitt april 2022.

Kommuner og menneskerettigheter

Formålet med rapporten er bidra til å sikre ivaretakelsen av menneskerettighetene i kommunene. Dette innebærer å øke kompetansen om menneskerettigheter i kommunene. Landets kommuner har et selvstendig menneskerettighetsansvar, og står i førstelinjen og er de som ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis. Rapporten, som først ble utgitt i 2021, ble i 2022 oppdatert på grunn av Høyesteretts kjennelse i Tolga-saken av 17. februar 2022 (HR-2022-401-A).

Rapporten inneholder en rettslig analyse av kommuners rettslige plikt til å ivareta menneskerettighetene overfor sine innbyggere. Videre gjennomgår rapporten funn fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med arbeidet med rapporten, som gir et innblikk i hvordan norske kommuner ser på sitt menneskerettighetsansvar, deres kjennskap til menneskerettighetene og hva de anser som de største menneskerettslige utfordringene.

NIM anbefaler i denne rapporten at kommunene bør styrke juridisk kompetanse om menneskerettigheter og systematisk opplæring i menneskerettigheter, samt styrke arbeidet med gjennomføring av menneskerettighetene. Sentrale myndigheter bør sikre tydelig gjennomføring av menneskerettighetsforpliktelser i regelverk som kommuner forvalter, samt allokere ressurser til gjennomføring av menneskerettighetene i kommunene.

Utgitt november 2021 og oppdatert april 2022.

Funksjonshemmedes ytringsfrihet – åtte utfordringer

Formålet med rapporten er å styrke det menneskerettslige vernet rundt funksjonshemmedes ytringsfrihet. I rapporten løfter NIM fram noen av ytringsfrihetsutfordringene funksjonshemmede møter, og peker på Norges menneskerettslige forpliktelser på dette området.

Rapporten er basert på funn fra en undersøkelse som NIM gjennomførte i 2021. Gjennom dybdeintervjuer søkte NIM å få kunnskap om hvilke utfordringer personer med ulike funksjonshemminger møter når de ønsker å tilegne seg informasjon og å ytre seg. NIM finner store utfordringer innen åtte områder: manglende tilgang på informasjon, mangelfull fysisk tilgang til ytringsarenaer, hets, trakassering og hatefulle ytringer, selvsensur og frykt for represalier, barrierer mot deltakelse i det politiske og offentlige liv, utilstrekkelig personlig assistanse, usynliggjøring og stigmatiserende medierepresentasjon og negative holdninger mot funksjonshemmede.

I rapporten gjennomgås også det menneskerettslige rammeverket for funksjonshemmedes ytringsfrihet etter Grunnloven, EMK og CRPD, samt eksisterende forskning på feltet.

I rapporten fremmer NIM anbefalinger til myndighetene om blant annet arbeid mot hets, trakassering og hatefulle ytringer, BPA-ordningen og funksjonshemmedes representasjon i komiteer, utvalg og styrer. Politiske partier og sivilt samfunn anbefales blant annet å utvikle strategier for rekruttering av funksjonshemmede, mens mediene oppfordres til å senke graden av stigmatiserende medierepresentasjon. Kulturinstitusjoner bør på sin side prioritere teksting, tegnspråktolking og tilrettelegging av lyd.

Utgitt mai 2022.

Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge

I rapporten presenteres funn fra en omfattende spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.¹¹³ Undersøkelsen viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter og at de har lært lite om flere av gruppene i skolen. Rapporten viser at andelen av befolkningen som har observert hatefulle ytringer/hets de siste tolv månedene er størst når det gjelder jøder (19 %) og samer (15 %), etterfulgt av romani/tatere (12 %) og romer (10 %). Observert hets rettet mot samer øker til 33 prosent i Nord-Norge. I tillegg rapporterer over 30 prosent at de har et negativt inntrykk av romer og romani/tatere, og tolv prosent ville mislike å ha disse gruppene som nabo.

På bakgrunn av det som har kommet fram i rapporten fremmer NIM fem anbefalinger for videre arbeid. Disse anbefalingene rettes mot både stat og kommuner, samt andre offentlige organer som har en sentral rolle i kunnskapsoppbygning og i bekjempelse av hets/hatprat.

Utgitt august 2022.

Rus og menneskerettigheter

Rapporten viser at det er flere utfordringer knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Formålet med rapporten er å styrke menneskerettighetsvernet til personer som bruker ulovlige rusmidler. I rapporten viser NIM til statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, samt hvor godt de er ivaretatt. Rapporten tar for seg menneskerettslige problemstillinger innenfor tre områder: bruk av straff som reaksjon på befatning med narkotika til eget bruk, rusbrukeres hjelpetilbud og rusbrukeres juridiske vern mot diskriminering. NIM kommer med flere anbefalinger innen alle disse tre områdene. Blant annet anbefaler NIM at menneskerettslige vurderinger må gjennomføres når det tas stilling til spørsmålet om avkriminalisering, at hjelpetilbud og helsetilbud bør styrkes innen flere områder, samt at myndighetene bør utrede behovet for et diskrimineringsvern for personer som bruker rus.

Utgitt september 2022.

Metaverset og menneskerettigheter

Rapporten, som er skrevet i samarbeid med Teknologirådet, inneholder en kartlegging av hva metaverset er og kan bli, og hva det kan bety for folk, samfunn, politikk og menneskerettigheter. Teknologiutviklingen skjer med lynets hastighet, og politikkutvikling henger stadig etter. Selv om det er usikkert hvilken form metaverset vil ta, kan vi ikke vente med diskusjonen om hvilke menneskerettslige implikasjoner det vil få. Målet med rapporten er å bidra til å sette dette temaet på dagsorden blant de som har ansvar for politikkutvikling og fremme oppmerksomhet omkring neste generasjons internett og menneskerettighetenes kår i en virtuell virkelighet.

Utgitt desember 2022.