Forord

I 2022 har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ytterligere styrket sin posisjon som en uavhengig nasjonal institusjon som skal beskytte og fremme menneskerettighetene i Norge. Aktivitetsnivået var høyere enn noensinne, og vi fikk fornyet A-status basert på FNs krav for nasjonale institusjoner.

I 2022 publiserte NIM åtte nye rapporter som har fått være med å prege samfunnsdebatten. Tematikken spenner fra menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder til metaverset og menneskerettigheter, og dekker for øvrig temaer som holdninger til samer og nasjonale minoriteter, funksjonshemmedes ytringsfrihet, inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt, ny teknologi og rus. Bak hver rapport ligger det et grundig arbeid som igjen danner grunnlag for kommunikasjon, kontakt med myndigheter og anbefalinger i årsmeldingen.

NIM oppnådde A-status for første gang i 2017 etter ett års drift. Forut for opprettelsen av NIM var det en utfordring at daværende Nasjonal institusjon ved Norsk senter for menneskerettigheter fikk B-status av FN-komiteen i 2012. I oktober 2022 ble NIMs A-status fornyet etter en omfattende prosess. Dette var en viktig milepæl og en anerkjennelse av at NIM ivaretar det brede mandatet på en uavhengig og faglig måte.

NIM forholder seg til menneskerettighetene som et juridisk rammeverk. Rettighetenes funksjon er å sette rettslige grenser for det politiske handlingsrommet. Grunnen til at de virker slik, er at Stortinget selv har valgt å gi dem forrang i norsk rett. Fra tid til annen oppstår det debatt om NIMs rolleforståelse og mandat. Gitt at vi er en forholdsvis ny institusjon er det forståelig. Det er heller ikke til å unngå at uavhengige råd om jussen kan skape frisk debatt og lede til kritikk. Vi er trygge på at aktiviteten vår skjer innenfor de rammer som følger både av NIM-loven og prinsippene FN har fastsatt.

NIM skal gi råd til offentlige myndigheter og overvåke menneskerettighetenes stilling i Norge. I tillegg skal NIM fremme kunnskap, og være en brobygger mellom myndigheter og sivilsamfunn. I motsetning til domstoler og kontrollorganer kan ikke NIM prøve enkeltsaker, og vi har heller ingen sanksjonsmuligheter. At våre råd kan berøre politiske betente spørsmål er uunngåelig, ettersom alle menneskerettighetsforpliktelser gjennomføres gjennom politikk. Men vi forsøker å ivareta det viktige skillet mellom jus og politikk gjennom faglighet.

Vår lovpålagte hovedoppgave er å «fremme og beskytte» menneskerettighetene. Det innebærer at NIM må gjøre mer enn å påpeke menneskerettighetsbrudd som er uomtvistet eller rettslig avklart. Å «fremme» menneskerettighetene innebærer også at NIM etter beste faglige vurderinger må arbeide for å realisere dem bedre, og avverge risiko for brudd. I «fremme og beskytte» ligger det også at NIM skal bidra til å utvikle menneskerettighetene, i tråd med utviklingen i samfunnet.

Vi vil fortsette å forvalte dette mandatet med samme uavhengighet og faglighet i årene som kommer.

Marit Berger Røsland
styreleder