EMD og Norge – en historisk oversikt

I 2022 ble Norge domfelt i én sak for EMD, og frifunnet av domstolen i fire saker. Totalt har EMD avsagt 70 dommer mot Norge, og staten har blitt dømt i 44 av disse.

Klager som avvises

EMD har mottatt over 2300 klager mot Norge siden domstolen ble opprettet i 1959.⁹³All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int. I 2022 mottok domstolen 131 nye klager mot Norge. Totalt har EMD mottatt over én million klager mellom 1959 og 2022.

EMD avviser de fleste klagene domstolen mottar. For perioden 1959–2022 ble 96 prosent av klagene som ble avgjort enten avvist eller strøket av listen. Når EMD avviser en sak, er det fordi vilkårene for å klage til domstolen ikke er oppfylt.⁹⁴Jf. EMK art. 35. EMD henlegger også mange klager administrativt pga. mangler ved klagen/klageskjemaet, jf. EMDs interne reglement § 47. En sak kan bli strøket fra listen dersom klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen, saken er løst eller domstolen ikke lenger kan forsvare videre behandling, jf. EMK art. 37.

Majoriteten av klager mot Norge avvises også, slik tabellen viser.

Flesteparten av klagene mot Norge som blir avvist, blir avgjort av én dommer.⁹⁵126 av 129 i 2017, 77 av 85 i 2018, 97 av 99 i 2019 og 89 av 92 i 2020, 86 av 92 i 2021. Tallene for 2022 ble ikke publisert i tide til å bli inkludert i denne årsmeldingen. At en sak blir avgjort av én dommer indikerer at det er ganske opplagt at saken skal avvises, og dermed ikke tas opp til realitetsbehandling.⁹⁶Enedommerens kompetanse følger av EMK art. 27, hvor det bl.a. heter «A single judge may declare inadmissible or strike out of the Court’s list of cases an application submitted under Article 34, where such a decision can be taken without further examination». Disse avgjørelsene blir ikke publisert.

Noen få saker, der avvisningsspørsmålet er mer tvilsomt, blir avgjort enten av en komité med tre dommere eller av et kammer med syv dommere. Disse sakene, som gjerne omtales som begrunnede (eller materielle) avvisningskjennelser, blir publisert. I 2022 avsa EMD to slike avvisningskjennelser mot Norge.⁹⁷Stevens v. Norge (42259/20) og Wakileh v. Norge (36684/21). Førstnevnte sak gjaldt spørsmål om avslag på søknad om erstatning for helseskader en irsk statsborger, som arbeidet i petroleumssektoren i Norge, utgjorde en krenkelse av rettighetene etter TP. 1 art. 1 sammenholdt med EMK art. 14. Vilkåret for erstatning knyttet seg ikke til statsborgerskap, men til medlemskap i folketrygden. Klageren hadde ikke blitt diskriminert på grunnlag av nasjonalitet, og klagen ble avvist som åpenbart grunnløs. Den andre saken gjaldt spørsmål om DNA-registrering i identitetsregisteret av en amerikansk statsborger bosatt i Norge som var dømt til 21 dagers fengsel for motarbeidelse av rettsvesenet krenket hans rett til privatliv etter EMK art. 8. Klagen ble avvist som åpenbart grunnløs bl.a. med henvisning til nasjonale myndigheters grundige vurdering. I enkelte saker blir én anførsel fremmet for realitetsbehandling, mens en annen anførsel blir avvist ved begrunnet avvisningskjennelse. Det var tilfellet i tre av sakene mot Norge i 2022.⁹⁸I A.L. m.fl. v. Norge (45889/18) ble anførselen om brudd på EMK art. 6 om behandling innen rimelig tid avvist som åpenbart grunnløs, se avsn. 58. I E.M. m.fl. v. Norge (53471/17) avviste EMD den delen av saken som var fremsatt av en forelder på barnets vegne fordi den fant at myndighetenes anførsel om konflikt mellom forelderen og barnas interesser var velbegrunnet, se avsn. 64–65. I A.M. v. Norge (30254/18) ble deler av saken avvist fordi klageren ikke kunne anses for å ha uttømt nasjonale rettsmidler, se avsn. 102–105.

I løpet av 2022 ble tre nye saker kommunisert mot Norge.⁹⁹Haugen v. Norge (59476/21), Sameby v. Norge (2381/22), Alneel v. Norge (14368/22). At en sak blir kommunisert betyr at EMD henvender seg til partene og ber om deres syn på saken eller deler av den. Formelt sett er saken fortsatt på stadiet der EMD ikke har tatt stilling til om klagevilkårene er oppfylt eller ikke, noe som innebærer at den kan ende opp med å bli avvist.

Den 1. januar 2023 hadde EMD mottatt 73 klager mot Norge hvor det ennå ikke var avgjort om saken skulle tas til realitetsbehandling eller avvises.

Klager som ender med dom

Klager som ikke blir avvist eller strøket fra listen ender opp med at domstolen avsier dom i saken. En dom kan enten frifinne staten eller konkludere med at det har blitt begått en eller flere menneskerettighetskrenkelser.

Totalt har EMD avsagt om lag 25 000 dommer siden domstolen ble opprettet i 1959.

Flesteparten av dommene mot Norge har handlet om retten til privat- og familieliv, som er beskyttet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. De fleste av disse dommene har omhandlet barnevernssaker. Dernest har Norge hatt flere saker mot seg som gjelder retten til en rettferdig rettergang, som er beskyttet i EMK artikkel 6. Dette er den sakstypen EMD oftest behandler og oftest finner menneskerettighetsbrudd i. En annen sakstype der Norge har fått flere domfellelser mot seg, er saker om ytrings- og pressefrihet. Andre sakstyper der EMD ofte finner menneskerettighetsbrudd er ulovlig frihetsberøvelse (EMK artikkel 5), krenkelse av eiendomsretten (EMKs tilleggsprotokoll 1, artikkel 1) og brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling (EMK artikkel 3). Norge har blitt dømt for brudd på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse ved én anledning.¹⁰⁰E. v. Norge (11701/85). Videre har Norge blitt dømt for å ha krenket eiendomsretten i én sak.¹⁰¹  Lindheim m.fl. v. Norge (13221/08 og 2139/10).

EMD har avsagt 70 dommer mot Norge.¹⁰²Av sakene avsagt i 2022, er én av dem (The Karibu Foundation v. Norge) per 1. jan. 2023 ikke rettskraftig. Den første av disse ble avsagt i 1990. I 44 av sakene – det vil si cirka 63 prosent – har EMD konkludert med at Norge har krenket en eller flere menneskerettigheter, mens de øvrige sakene er frifinnelser.¹⁰³I EMDs oversikt står det at Norge har blitt funnet skyldig i minst ett menneskerettighetsbrudd i 45 saker. I saken Ibrahim v. Norge (15379/16) fra 2019 fant domstolen at det forelå brudd på art. 8. Saken ble behandlet i storkammer i 2021, og i den rettskraftige avgjørelsen fra storkammeret ble det også konstatert brudd. NIM regner dette som én sak, slik at totalt antall saker blir 44. Som nevnt har domstolen mottatt over 2300 klager mot Norge, hvorav de aller fleste altså er blitt avvist.

I 2022 ble det avsagt fem dommer mot Norge. Saken A.L. mot Norge gjaldt omsorgsovertakelse og samværsbegrensninger etter omsorgsovertakelse. EMD fant at Norge hadde krenket retten til familieliv etter EMK artikkel 8 hva gjaldt samværsordningen.

Norge ble frifunnet i to andre saker om retten til familieliv, og en sak om retten til privatliv.¹⁰⁴Se hhv. Alleleh m.fl. v. Norge, E.M. v. Norge og A.M. v. Norge. Disse omtales nærmere i kap. 1. Videre ble Norge frifunnet i en sak om eiendomsretten etter EMKs tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. EMD fant at tomtefestelovens regler om festeavgift (som ble endret i 2015 etter at Norge ble dømt i EMD i Lindheim-saken) ikke var i strid med det menneskerettslige eiendomsvernet.

I 2022 intervenerte Norge, sammen med flere andre land, i en sak mot Frankrike, som handlet om repatriering av egne statsborgere fra leirer i Nordøst-Syria.¹⁰⁵HF. M.fl. v. Frankrike (24384/19 og 44234/20). Dette er basert på egne undersøkelser. Dette betyr at Norge kan ha intervenert i flere saker. Dommen stiller krav til saksbehandling, men innebærer ingen plikt for en stat til å hente hjem statsborgere i utlandet.

Oversikt over EMD-dommer

Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD, inklusiv andel domfellelser for menneskerettighetskrenkelser. I oversikten er kun domfellelser og frifinnelser tatt med.

Tallene er fra perioden 1959 til og med 2022.

Oversikt over EMK­spørsmål i norske saker