Direktøren har ordet

Den 24. februar 2022 angrep Russland Ukraina, og startet med det en brutal angrepskrig som har påført enorme sivile tap og omfattende brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Krigen er en påminner om at menneskerettighetene aldri kan tas for gitt.

Fortalen til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som ble utarbeidet etter andre verdenskrig, minner oss om at «tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet». Krig gjør det.

Et av virkemidlene for å sikre den dirrende nødvendigheten av «aldri igjen» etter de to verdenskrigene, var etableringen av rettslig bindende menneskerettigheter og internasjonale organer til å håndheve dem. Dette skulle være et bolverk mot fremtidige kriger. Når det nå igjen er krig i Europa, blir fortalen til Verdenserklæringen sørgelig aktuell. Både fordi krig undergraver menneskerettigheter, men også fordi krig kan nødvendiggjøre menneskerettighetsinngrep som ikke er tenkelige i fredstid, og aktualiserer med det et klassisk dilemma mellom sikkerhet og frihet. Statene må ta i bruk virkemidler for å beskytte oss borgere mot trusler – fysiske og digitale, samtidig som slike virkemidler kan gripe inn i demokratiske rettigheter som ytringsfriheten og personvernet. Dette er dilemmaer som krever årvåkenhet.

Men krigen er ikke den eneste krisen som har preget menneskerettighetsåret. Da vi gikk inn i 2022, var det fortsatt pandemi, og skolene ble stengt nok en gang. Norske domstoler har det siste året behandlet flere saker om menneskerettslige sider ved ulike pandemitiltak, men konkludert med at tiltakene har vært forholdsmessige. Dette har understreket, som NIM gjennomgående har pekt på, at staten har et stort handlingsrom til å beskytte retten til liv og helse under en pandemi. Samtidig er det tydelig at pandemien har skapt større bevissthet om hvorfor menneskerettigheter som retten til familieliv, barns rett til utdanning og bevegelsesfriheten, er beskyttet. Vi opplever særlig en økt interesse for kommuners menneskerettighetsansvar. Kommuner er førstelinjen for ivaretakelse av en rekke rettigheter. Kommunenes arbeid med menneskerettigheter er derfor et prioritert område for NIM.

I tillegg til krig og pandemi ble også dette menneskerettighetsåret preget av klimakrisen. Klimaendringer som fører til økt flom, ras, skred og hetebølger innebærer en dramatisk trussel mot grunnleggende rettigheter, som retten til liv, hjem og helse. Klimaendringer vil på sikt kunne føre til en massiv flyktningkrise. Klimakrisen vil også kunne forsterke eksisterende, og skape nye, konflikter, både mellomstatlige og interne.

I en resolusjon støttet av Norge uttalte FNs menneskerettighetsråd den 7. oktober 2022 at nasjonale institusjoner for menneskerettigheter har en viktig rolle i arbeidet med å overvåke og gi råd til myndighetene og private aktører om kutt i klimagassutslipp, og oppfordret nasjonale institusjoner, som NIM, til å gjøre mer på klimaområdet.

NIM har over flere år prioritert klima og menneskerettigheter høyt. I 2022 ledet vi, på vegne av det europeiske nettverket for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI), arbeidet med å skrive innlegg til storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som behandler tre klimasaker i 2023. Disse sakene vil bidra til å avklare hvilke menneskerettslige forpliktelser statene har til å kutte i klimagassutslipp. NIM har de siste årene også fremmet anbefalinger til Stortinget om klima, herunder om opprettelse av en klimakommisjon og styrking av den norske klimaloven, for å hindre risikoen for fremtidige menneskerettighetsbrudd som følge av manglende gjennomføring av vedtatte kuttmål. Vi vil videreføre arbeidet med klima og menneskerettigheter i 2023.

Et annet tema NIM prioriterer er hvordan ny teknologi påvirker våre grunnleggende rettigheter. Det mest åpenbare er hvordan tech-gigantenes innsamling av persondata for kommersielle formål griper inn i vårt privatliv. Nye regulereringer er på vei fra EU, som vil kreve god implementering og presist innrettet institusjonelt rammeverk. Også diskrimineringsvernet og ytringsfriheten påvirkes drastisk av vår endrede teknologiske virkelighet. Teknologien kan bringe folk nærmere hverandre, men kan også skape digitale utenforskap. NIM vil fortsette å jobbe bredt med spørsmål knyttet til ny teknologi og hele bredden av menneskerettigheter, tilpasset vår nye digitale virkelighet i 2023.

Selv om det er mørke skyer på menneskerettighetshimmelen, finnes det også lyspunkter. Regjeringen besluttet på tampen av 2022 å utrede spørsmålet om erstatning for menneskerettighetsbrudd i norsk rett, i tråd med NIMs anbefaling. Dette er viktig, fordi retten til et effektivt rettsmiddel ved brudd på menneskerettighetene er en bærebjelke for et effektivt rettighetsvern.

NIMs mandat er bredt. Menneskerettighetene i norsk rett er innført med forrang, og setter rammer for politikken på svært mange områder. Det siste året har vi jobbet med rettighetene til funksjonshemmede, barn og urfolk, for å nevne noe. Vi har også igangsatt et større arbeid med rus og menneskerettigheter. Vårt mål er å bidra til at en rusreform blir menneskerettighetsbasert. Dette er nødvendig for å sikre en dreining vekk fra stigma til hjelp og for å ivareta grunnleggende menneskelig verdighet.

Vi håper denne årsmeldingen kan gi et overblikk over sentrale utviklingstrekk og vårt arbeid gjennom året.

God lesning.

Adele Matheson Mestad
direktør