NIM anbefaler

Hvert år setter NIM søkelys på noen utvalgte temaer og problemstillinger som fremheves som anbefalinger i årsmeldingen.

Disse anbefalingene velges ut på basert på NIMs prioriteringskriterier, som bygger på mandatet fastsatt i NIM-loven. NIM arbeider med et bredt spekter av menneskerettighetsspørsmål og gir konkrete anbefalinger til ansvarlige myndigheter, blant annet i høringsprosesser. Anbefalingene som presenteres i årsmeldingen representerer et begrenset utvalg av problemstillinger som reiser viktige menneskerettighetsspørsmål som Stortinget bør være særlig oppmerksom på.

NIMs mandat er å «fremme og beskytte» menneskerettighetene i tråd med blant annet Grunnloven og de menneskerettighetskonvensjonene som Norge er bundet av. Dette innebærer å bidra til å avklare de rettslige rammene som menneskerettighetene setter for politikken, og samtidig være tydelig på skillet mellom jus og politikk. Dette skillet er imidlertid ikke alltid klart, siden menneskerettighetene noen ganger krever spesifikke tiltak fra statene, og andre ganger angir mer overordnede mål som krever helhetsvurderinger.

Siden menneskerettighetskonvensjonene gjelder stater med ulike nasjonale systemer, kan forpliktelsene oppfylles gjennom ulike politiske løsninger. Samtidig utvikler menneskerettigheter seg dynamisk, noe som blant annet har blitt tydelig illustrert gjennom klimajussen de siste årene. For NIM er det derfor viktig å peke på relevante rettslige utviklingstrekk for å sikre at politiske beslutninger fattes på et oppdatert grunnlag.

Våre anbefalinger varierer derfor i karakter. Noen peker på klar risiko for brudd og tiltak som er nødvendig for å redusere denne risikoen. Andre anbefalinger kan bidra til styrket realisering av rettigheter, selv om de ikke nødvendigvis er uttrykk for konkrete rettslige forpliktelser. Vi legger stor vekt på å tydeliggjøre dette skillet i vår kommunikasjon.

NIM følger opp anbefalinger vi har fremmet. Vi understreker at i myndighetenes oppfølging må utviklingen av tiltak som berører barn ivareta hensynet til barns beste og sikre barns rett til medvirkning.

Styrket barneperspektiv i barnevernssaker

Begrunnelse

Barns rett til omsorg, beskyttelse og medvirkning er grunnleggende rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. Kunnskapsgrunnlaget viser at barns perspektiv og rettigheter i barnevernssaker må sikres bedre.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har felt Norge i en rekke saker, særlig knyttet til samværsutmåling etter omsorgsovertakelse uten gode nok begrunnelser og beslutningsgrunnlag. Selv om dommene ikke har endret terskelen for omsorgsovertakelse, har antall omsorgsovertakelser sunket, antallet barn som mottar hjelpetiltak gått ned og det gis mer samvær enn tidligere, ifølge Bufdir. Selv om vi ikke fullt ut vet årsakene til endringene, kan det likevel stilles spørsmål ved om barnets rettigheter i tilstrekkelig grad ivaretas slik praksis nå ser ut. Det er avgjørende at det kommer på plass sikker kunnskap om dette.³⁰NIM er kjent med at det arbeides med å innhente forskning om dette.

Barnevernsfeltet er preget av hyppige regelverksendringer, og det er viktig at tiltak evalueres før det iverksettes nye. Etter NIMs syn bør videre reformarbeid fokusere spesielt på ivaretakelse av hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning. Dersom det er slik at EMDs nyeste praksis har ført til at barns rettigheter er svekket, vil styrking av disse to rettighetene kunne bidra til å motvirke dette. Uavhengig av slike årsakssammenhenger, er styrking av rettighetene nødvendig. Det er satt i gang mange tiltak for å styrke barneperspektivet i barnevernssaker de senere årene, men det gjenstår fortsatt en del.

Retten til medvirkning og hensynet til barnets beste må sikres bedre for alle barn, men det er grunn til å fremheve små barn som ikke har partsrettigheter eller er så små at det kreves mer for å forstå dem. NIM peker på tre tiltak som kan være egnet til å styrke barns rettsstilling:

• Barnevernsnemndenes veileder presiserer at barnets beste-vurderinger skal ta utgangspunkt i barnets synspunkt. Et foreslått tiltak er å ta dette eksplisitt inn i barnevernsloven.³¹NOU 2024: 13, pkt. 24.3.2.
• Videre har departementet til behandling som et mulig tiltak en uavhengig representasjonsadgang for barn nasjonalt.³²NOU 2023: 7. Se også Barneverns- og helsenemndenes høringsuttalelse til forslag til endringer i barnevernsloven fra april 2024. Dette arbeidet bør prioriteres.
• NIM har tidligere anbefalt at det bør oppnevnes egne representanter for barnet i saker for EMD, siden det kan være interessekonflikt mellom barn og biologiske foreldre i slike saker.

Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep

Begrunnelse

Norge er forpliktet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen til å ha et helhetlig system som forebygger og bekjemper vold, overgrep og omsorgssvikt. En grunnpilar er å sørge for effektiv informasjonsflyt mellom tjenestene med tilhørende tillit fra voldsutsatte. Kunnskapsgrunnlaget viser at dette ikke fungerer godt nok.

Denne plikten innebærer at myndighetene må sikre at personer som er vitne til voldshandlinger, eller som har rimelig grunn til å tro at slike vil skje, melder fra. Taushetsplikten skal ikke være en barriere for å melde fra om alvorlige voldshandlinger og overgrep.³³Istanbulkonvensjonen art. 27 og 28, se forklarende rapport til disse bestemmelsene. Se også Lanzarotekonvensjonen art. 12 og barnekomiteens generelle kommentar nr. 13 (2011). Der det er et barn som gir opplysninger om voldshandlinger, må retten til medvirkning og hensynet til barnets beste sikres.³⁴Barnekonvensjonen art. 3, 12 og 19.

I norsk rett finnes det flere bestemmelser om informasjonsdeling og lovbestemt avvergingsplikt som gjelder både for personer i tjenestene og privatpersoner, uten hinder av taushetsplikt. Offentlig ansatte og visse andre yrkesgrupper har også meldeplikt til barnevernet og forvaltningsloven gir adgang til å dele informasjon utover avvergingsplikten, så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.³⁵Se straffeloven § 196, barnevernsloven § 13-2 og forvaltningsloven § 13 b.

Gjennomgangen av vold- og overgrepssaker fra Barnevoldsutvalget, samt flere senere offentlige utvalg, har vist at reglene er vanskelig tilgjengelig for tjenestene. Det hersker usikkerhet om innholdet i reglene, taushetsplikten tolkes ofte strengere enn nødvendig, og det har vært diskusjoner om regelverket kan gjøres mer forståelig og pedagogisk.³⁶NOU 2017: 12; NOU 2020: 17; Dokument 3:8 (2021–2022); NOU 2024: 4 og NOU 2024: 13.

De siste årene har myndighetene iverksatt flere tiltak, som endringer i forvaltningsloven, opplærings- og kompetansehevende tiltak i tjenestene, publisering av veiledere og finansiering av forskning.³⁷F.eks. Justis- og beredskapsdepartementets veileder om temaet eller nettsiden www.plikt.no. Til tross for dette viser utredningene, senest Voldtektsutvalget i 2024, at problemet fortsatt er stort.

I tillegg til å styrke gjennomføringen av eksisterende tiltak, anbefaler NIM derfor at myndighetene bør vurdere å etablere en nasjonal rådgivningstjeneste som kan gi konkret rådgivning i enkeltsaker. En slik tjeneste vil styrke de eksisterende tiltakene og gi bedre rettsikkerhet og forutsigbarhet for ansatte som står i krevende vurderingssituasjoner. 

Likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere

Begrunnelse

Enslige mindreårige asylsøkere på mottak forskjellsbehandles når de mottar et tilbud av lavere kvalitet, og med færre rettssikkerhetsgarantier, enn barn på samme alder under barnevernets omsorg.

Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år og en del asylsøkere med en voksen følgeperson plasseres i asylmottak under utlendingsmyndighetene. Omsorgen de mottar er betydelig dårligere enn omsorgen andre barn i samme aldersgruppe mottar på institusjoner under barnevernet. Barn på mottak kan heller ikke klage på omsorgen, i motsetning til barn under barnevernet.

Lovbrudd er avdekket i de fleste tilsynene. Ved ett tilsyn vurderte Statsforvalteren oppfølgingen som tilfeldig og lite systematisk, med stor fare for at barna ikke mottok den omsorgen de trengte. NIMs vurdering er at dagens løsning bryter med barnekonvensjonen.

Det er positivt at Stortinget har styrket midlene til barnefaglig kompetanse og aktivitetstilbud for barn på mottak. Imidlertid legger regelverket opp til at omsorgstilbudet for enslige mindreårige på mottak skal være av lavere kvalitet. Likebehandling mellom denne gruppen barn og andre barn under offentlig omsorg vil først oppnås hvis omsorgsansvaret overføres til Bufetat, eller hvis lov og forskrift endres slik at det legges opp til likeverdig omsorg.

Jevnlige vurderinger av omsorgssituasjonen er nødvendig for å oppfylle barnekonvensjonen artikkel 25 om periodiske vurderinger. Stortinget har i statsbudsjettet for 2025 vesentlig styrket midlene til tilsyn. NIM mener dette er et stort fremskritt.

Barnekonvensjonen artikkel 25 krever også uavhengige, individuelle vurderinger av barnets omsorgs- og plasseringsbehov, inkludert om barnet skal plasseres med følgeperson eller på mottak. Regelverk og retningslinjer må reflektere disse kravene.

Likeverdig omsorg og individuelle vurderinger er også nødvendig for å forebygge at barn forsvinner fra mottak. Ifølge en kartlegging fra NRK i 2022, var 432 forsvunne barn fortsatt savnet.³⁸FNs komité for tvungne forsvinninger opererer med «minst» 356 savnede barn. Komiteen viser til informasjon fra norske myndigheter om mangelfulle prosedyrer for å føre statistikk om enslige mindreårige som har forsvunnet fra mottak. Barna er særlig utsatt for menneskehandel, kriminalitet og tvangsretur. Myndighetene har opplyst at de jobber med oppdaterte retningslinjer for savnede personer. Flere FN-komiteer har kritisert Norge for forsvinningssakene, senest FNs komité for tvungne forsvinninger i november 2024. Komiteen er særlig bekymret for manglende informasjon om barna, og etterlyser detaljert statistikk. Komiteen anbefaler grundige tiltak.

Beskyttelse mot voldtekt

Begrunnelse

Myndighetene har et menneskerettslig ansvar for å forebygge og beskytte mot voldtekt. De høye tallene for voldtekt er alvorlige, og eksisterende kunnskapsgrunnlag avdekker betydelige svakheter i hvordan myndighetene ivaretar sin menneskerettslige sikringsplikt.

23 prosent av kvinner og 3 prosent av menn rapporterer å ha blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, mens blant barn og unge er tallene 16 prosent av jenter og 4 prosent av gutter.³⁹Dale m.fl., Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen (NKVTS, rapport nr. 1, 2023) og Frøyland m.fl., Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007-2023 (NOVA, rapport nr. 11, 2023).

Når omfanget av voldtekt er så høyt, er det særlig alvorlig at Voldtektsutvalget i 2024 konkluderte med at det finner «få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt». Dette har resultert i at arbeid mot voldtekt ikke prioriteres i forebygging, helsetjenesten, politiet og påtalemyndigheten. Utvalget fremhever spesielt den bekymringsverdige situasjonen for utsatte grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, og påpeker store geografiske forskjeller i helsetilbudet til voldtektsutsatte. Det rettsmedisinske tilbudet er utilstrekkelig, og flere voldtektsutsatte opplever behandlingen av straffesaken som krevende.

Norge er forpliktet etter blant annet den Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Istanbulkonvensjonen til å forebygge og bekjempe voldtekt. Istanbulkonvensjonen er særlig viktig, fordi den stiller detaljerte krav til myndighetenes arbeid, fra forebygging til straffeforfølgning og ivaretakelse av de voldsutsatte. Et bærende prinsipp er at det trengs en helhetlig og systematisk tilnærming til utformingen av tiltak for å bekjempe voldtekt.

Menneskerettighetene, og særlig Istanbulkonvensjonen, forplikter Norge til å ha et lovverk som kriminaliserer vold og voldtekt, som forsettlige seksuelle handlinger overfor personer uten samtykke.

Selv om oppfølgingen av endringer i voldtektsbestemmelsen i straffeloven er i gang og er grunnleggende, er det tydelig at lovgivning alene ikke er tilstrekkelig.⁴⁰NOU 2022: 21 er fortsatt under behandling i regjeringen. NIMs innspill til Straffelovrådet og høringsuttalelse til NOU-en finnes på nhri.no. Det trengs en bredere innsats som inkluderer forebygging og støtte til utsatte. Enkelte av Voldtektsutvalgets forslag til løsninger er behandlet av regjeringen og Stortinget, men den nåværende innsatsen er ikke tilstrekkelig.⁴¹NOU 2024: 4 er fortsatt under behandling i regjeringen. Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for 2024-2028 inneholder noen konkrete tiltak. Stortinget har også fattet relevante anmodningsvedtak i behandlingen av planen.

Utvalgets funn er en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektsutsattes rettigheter. NIM mener at en helhetlig tilnærming der utfordringene og løsningene sees i sammenheng, er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sin sikringsplikt mot voldtekt. 

Rettigheter i varetekt

Begrunnelse

Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer. NIM har siden opprettelsen i 2015 fremmet anbefalinger til myndighetene om fengselsforhold. Disse står fast. I år fremmer vi en anbefaling om en særskilt gruppe i fengsel, nemlig personer som er varetektsfengslet. Det vil si personer som ikke er dømt for et straffbart forhold, men sitter i fengsel i påvente av rettssak.

Personer i varetektsfengsel er en utsatt gruppe, med forhøyet selvmordsrisiko. Dette betyr at de bør sikres forhold som reduserer belastningen ved å være fengslet. Norge er nylig dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på retten til liv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2, for ikke å ha gjort nok for å hindre at en innsatt i varetekt tok sitt eget liv. Blant annet ble det pekt på mangelfulle helsetjenester. Dette bør være et varsko til myndighetene om å bedre forholdene i varetekt.⁴²Haugen v. Norge. Staten har klaget saken inn for EMDs storkammer. Dommen er dermed ikke rettskraftig.

Etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 10 skal mennesker som er anklaget for et straffbart forhold holdes atskilt fra dømte personer, unntatt i særlige tilfeller.⁴³Ifølge FNs menneskerettighetskomité henger dette sammen med behovet for å sikre oppfyllelse av uskyldspresumsjonen i praksis, se komiteens generelle kommentar nr. 21, pkt. 9. Dette skillet gjennomføres ikke konsekvent i norsk rett, selv om Norge ikke har reservert seg mot kravet.

Varetektsinnsatte bør behandles som ikke-dømte, i tråd med uskyldspresumsjonen. Europarådet anbefaler at varetektsinnsatte skal ha soningsforhold som er tilpasset deres rettslige status, og at de ikke skal ikke ilegges strengere restriksjoner enn nødvendig.⁴⁴Anbefaling Rec(2006)2-rev, vedtatt av Europarådets ministerråd 11. jan. 2006.   Varetektsinnsatte skal kunne få flere besøk, ha mer tilgang til andre måter å kommunisere på og ha tilgang til bøker og nyhetsmedier.

Stortinget bør derfor be regjeringen utrede ytterligere kompenserende tiltak for varetektsinnsatte, som utvidet kommunikasjonsadgang og kontakt med omverdenen, tilgang til digitale verktøy og internett.⁴⁵Utvalget for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse (straffereaksjonsutvalget) har frist til å avgi sin utredning innen 1. mars 2025. Denne vil berøre noen spørsmål, men inneholder ingen generell utredning av forholdene for varetektsinnsatte.

Kriminalomsorgen kan avbryte straffegjennomføring på grunn av domfeltes helsetilstand, men det finnes ingen tilsvarende mulighet for varetektsinnsatte. Mangelfull helsehjelp eller den innsattes helsesituasjon kan gjøre varetektsfengsling uforholdsmessig, men det er kun påtalemyndigheten eller retten som kan beslutte løslatelse. Dette kan gi tilfeller der kriminalomsorgen mener fengsling er uegnet, uten at påtalemyndigheten løslater. Stortinget bør derfor be regjeringen om å utrede om kriminalomsorgen selv kan gis adgang til å begjære påtalemyndigheten om løslatelse eller alternativer til fengsling. Ved avslag fra påtalemyndigheten bør den innsatte ha mulighet til å bringe saken inn for retten.

I tillegg til disse tiltakene som gjelder varetekt spesielt, mener NIM at våre tidligere anbefalinger om fengsler må følges opp. Dette gjelder blant annet bedre helsehjelp, systemiske tiltak for å ivareta innsatte med psykiske lidelser eller utviklingshemming, mindre isolasjon og tvang og mer meningsfull aktivitet i fengselet. Dette er tiltak som vil komme alle innsatte til gode, også varetektsinnsatte. Regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om kriminalomsorg. Det er på høy tid med et kraftig løft av forholdene i norske fengsler.

Tidligere anbefalinger

NIM følger systematisk opp våre tidligere anbefalinger. Her presenteres status for anbefalingene fra fjorårets årsmelding, og myndighetenes oppfølging av enkelte anbefalinger fra tidligere år.

Mange av utfordringene som NIM har pekt på, er enten løst eller det er satt i gang prosesser med sikte på løsninger. Noen anbefalinger knytter seg imidlertid til større problemkomplekser som ikke enkelt kan løses fra ett år til et annet.

NIMs anbefalinger er av noe ulik karakter. Noen forutsetter bestemte løsninger, mens andre gir uttrykk for mer overordnede målsettinger. NIM beskriver her kort utvikling knyttet til de enkelte anbefalingene basert på tilgjengelig informasjon om myndighetenes tiltak eller håndtering. Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere forhold eller prosesser som NIM ikke kjenner til.

Oppfølging av NIMs anbefalinger fra 2023

TVANGSBRUK I ELDREOMSORGEN

Anbefaling:

Stortinget bør be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter. Stortinget bør derfor be regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk, og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen. Det er også viktig at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige krav, og tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta sentrale rettssikkerhetsgarantier.

Utvikling:

Regjeringen la i 2024 fram en lovproposisjon med forslag til endringer i tvangslovgivningen. Utover innføring av muligheten for tvangsbehandling for alvorlige psykiske lidelser på sykehjem, inneholder proposisjonen imidlertid få lovendringer som adresserer de spesifikke utfordringene ved bruk av tvang i eldreomsorgen. Tvangslovutvalgets øvrige forslag til forbedret rettssikkerhet ved bruk av tvungen helsehjelp i eldreomsorgen er fortsatt til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. NIM kjenner ikke til øvrige tiltak fra regjeringen for styrket ivaretakelse av menneskerettslige krav ved praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre.

KRISESENTERTILBUD TIL UTSATTE GRUPPER

Anbefaling:

Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Et viktig tiltak er at Stortinget sikrer at de som tilhører utsatte grupper får et tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud.

Utvikling:

I 2024 sendte Barne- og familiedepartementet forslag til endringer i krisesenterloven på høring. Forslaget berører mange områder som kan ha betydning for å sikre tilbudet til personer som tilhører utsatte grupper som NIM særlig har trukket fram. Blant annet foreslår departementet å lovfeste krav til likeverdige alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte seg av botilbudet ved krisesenteret, samt en tydeliggjøring av samiske rettigheter i tilbudet. Dette er positivt. Høringsnotatet legger imidlertid ikke opp til en økning i finansieringen av krisesentrene. Tilstrekkelige økonomiske rammer er avgjørende for å i praksis sikre et tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud, slik blant annet Istanbulkonvensjonen krever.

PSYKISK SYKE I FENGSEL

Anbefaling:

Stortinget må sikre ivaretakelse av menneskerettighetene til innsatte med psykiske lidelser i norske fengsler, gjennom systemiske tiltak. Stortinget bør be regjeringen om å fremme lovforslag om at selvmordsforsøk og selvmord i fengsel skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.

Utvikling:

Her er det iverksatt flere tiltak. Regjeringen har satt ned straffereaksjonsutvalget, som blant annet skal vurdere hvordan innsattes helse best kan ivaretas under varetekt, gjennomføring av straff og tilbakeføring til samfunnet. Utvalget skal særlig ha oppmerksomhet om psykiske lidelser og utviklingshemming.

I januar 2025 ble et nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen etablert, som skal sikre en mer grundig og uavhengig kontroll. Kriminalomsorgen er nå pålagt å informere tilsynsrådet rutinemessig om alle tilfeller av selvmord, selvmordsforsøk, og gjentatte eller alvorlige hendelser med selvskading blant innsatte.

Kriminalomsorgen har sendt på høring retningslinjer for forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading i fengsler. Dette er viktige tiltak som følger opp flere av utfordringene NIM og andre aktører har pekt på over tid. Regjeringen har imidlertid ikke så langt lagt opp til at regelverket krever at selvmordsforsøk og selvmord i fengsel alltid skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.

KLIMA OG URFOLK

Anbefaling:

Stortinget må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet.

Stortinget bør derfor be regjeringen om å treffe tiltak for å beskytte samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep som truer disse rettighetene, gjennom ivaretakelse av samiske bruksområder og gjennom utslippsreduksjoner i tråd med 1,5-gradersmålet for å hindre forverring av klimaendringene i Sápmi.

Utvikling:

Flere av tiltakene som ble foreslått i regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi fra 2023 er skritt i riktig retning for å sikre dette. Dette gjelder særlig tiltak for å sikre raskere rettslig avklaring og bedre konsekvensutredninger ved inngrep i samiske bruksområder. Samtidig har NIM over tid pekt på andre konkrete tiltak som kan bidra til den overordnede anbefalingen, men som ikke er gjennomført. Blant disse er en nasjonal plan for utvikling av vindkraft på land og tildeling av tilstrekkelige ressurser og gjennomføring av kapasitetsbyggende initiativer for å sikre effektiv deltakelse fra samiske samfunn. Dette er det viktig å følge opp fremover.

Utvikling knyttet til enkelte tidligere anbefalinger

Nedenfor følger noen eksempler på status for anbefalinger NIM har fremmet i perioden 2021–2022. Gjennomgangen er ikke uttømmende.

• I 2022 fremmet NIM en anbefaling om at menneskerettighetskrenkelsen i Fosen-saken måtte repareres raskt. I 2023, halvannet år etter at dommen falt i Høyesterett, beklaget regjeringen til reineierne på Fosen. Regjeringen initierte også en meklingsprosess mellom utbyggerne og de to siidaene på Fosen. For begge reinbeitedistriktene er det blitt inngått avtaler om erstatningsområder og økonomisk kompensasjon. Regjeringen kom i desember 2023 med en ny tiltakspakke for reindrift og energi, hvor flere tiltak vurderes. Selv om det er gitt midler til styrking av arealtjenesten i NRL, mener NIM at det er en vedvarende utfordring at styrkeforholdet mellom utbygger og samiske interesser er skjevt, og at kapasiteten bør styrkes ytterligere.
• I 2022 fremmet NIM en anbefaling om at forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet burde sikre at barn som bruker rusmidler, har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Første del av reformen ble lagt fram av regjeringen i 2024. I stortingsmeldingen varslet regjeringen at den vil innføre et nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge, som skal sikre mer kunnskapsbasert tilnærming i det forebyggende arbeidet. I tillegg skal det etableres flere behandlingstilbud til barn og unge med rusproblemer. Meldingen er fortsatt til behandling i Stortinget. Hvorvidt tiltakene vil bidra til bedre realisering av barnekonvensjonen i praksis, gjenstår å se.
• I 2022 fremmet NIM en anbefaling om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot blant annet samer, nasjonale minoriteter og andre utsatte grupper. Dette er fulgt opp på en rekke måter: Regjeringen lanserte i 2023 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering som skal gjelde ut 2027. I november 2024 lanserte regjeringen en handlingsplan mot antisemittisme, som skal gjelde til 2030. Eksisterende handlingsplan mot diskriminering av, og hets mot, muslimer ble forlenget ut 2024, og en ny handlingsplan er varslet. Regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer for 2025–2030 ble lagt fram i januar 2025.⁴⁶Handlingsplanen nevnes i årsmeldingen for 2024 fordi den kom tidlig i januar 2025. Her er det tatt inn flere tiltak som NIM har anbefalt. I handlingsplanen mot rasisme og diskriminering annonserte regjeringen også at det skal settes i gang en gjennomgang av verktøy på likestillings- og diskrimineringsområdet for å se om de i tilstrekkelig grad sikrer et tilgjengelig lavterskeltilbud. Ytringsfrihetskommisjonen foreslo revisjon av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer, som NIM hadde innspill til. Forslaget ligger til behandling i departementet.