Menneskerettighetsåret 2024

Det er tunge, mørke skyer på den globale menneskerettighetshimmelen. Også i Norge har menneskerettslige temaer vært på agendaen i en rekke ulike saker i 2024.

Verden er inne i en turbulent tid. I 2024 har krigene i Ukraina og Gaza, Sudan og Myanmar medført store humanitære lidelser. FN anslår at 120 millioner mennesker var på flukt i mai 2024, et tall som har økt for tolvte året på rad. Samtidig viser forskning at demokratiske regimer svekkes og at over en tredjedel av verdens befolkning lever under autoritære styresett.¹Economist Intelligence Unit, Democracy Index 2024. 2024 ble det varmeste året siden målingene startet, og det første året hvor gjennomsnittstemperaturen oversteg 1,5 grader over førindustrielt nivå. Klimaendringene har medført massive naturkatastrofer som skogbranner, stormer og flom globalt, og virkningene rammer også Norge i økende grad.

Norge er et velfungerende demokrati med god ivaretakelse av menneskerettighetene, og har stadig pallplass sammen med de andre nordiske landene på ulike indekser som måler demokrati, ytringsfrihet og rettsstat.²Reporters Without Borders rangerte Norge som nr. 1 på sin pressefrihetsindeks, og World Justice Project rangerte Norge som nr. 2 på sin Rule of Law Index. Likevel er det fortsatt utfordringer her hjemme. I dette kapitlet går vi igjennom sentrale utviklingstrekk i året som har gått. En slik gjennomgang vil aldri bli uttømmende. Vi håper likevel den kan gi innsikt i viktige menneskerettslige spørsmål i Norge og menneskerettighetenes funksjon på ulike områder. Vi trekker også fram flere utfordringer som myndighetene bør være oppmerksomme på.³Sakene som omtales i kap. 1 gir ikke et uttømmende bilde av menneskerettighetssituasjonen i Norge, men er et utvalg saker som er basert på NIMs systematiske overvåkning innenfor våre temaområder, og som NIM har arbeidet med i løpet av året. I all hovedsak er all innhenting av kilder avsluttet 31. des. 2024. Noen steder i årsmeldingen, der det er nødvendig for sammenhengens skyld, er det imidlertid tatt med informasjon som knytter seg til året 2025.

Barn og familie

En rekke klager mot Norge i barnevernssaker har blitt avvist av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), barnevernet skal styrkes og ungdomskriminalitet har skapt stor bekymring og debatt. Det er avdekket flere tilfeller av overgrep mot ungdom på barnevernsinstitusjoner, og brudd på bistandsplikten.

Barn har de samme rettighetene som voksne, men har også særlige rettigheter etter blant annet Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, og barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem. Retten til familieliv, som er beskyttet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, er sentral for både voksne og barn.

Norske barnevernssaker avvist av menneskerettsdomstolen

EMD har de siste årene funnet brudd på retten til familieliv i et historisk høyt antall norske barnevernssaker, og domstolen får stadig inn nye klager over norske barnevernsavgjørelser. Alle slike klager som ble avgjort i 2024 ble avvist av EMD, fordi domstolen vurderte det slik at de ikke kunne føre fram.⁴Sakene har vært avvist som «manifestly ill-founded» etter EMK art. 35 nr. 3, som betyr at de ikke tas inn til realitetsbehandling av EMD. Dette kan tyde på at norsk rettspraksis har tilpasset seg føringene fra EMD.

Samtidig som retten til familieliv er sentral, har barn som ikke har en god nok omsorgssituasjon hjemme, rett til å bli ivaretatt av det offentlige. Dette er også en menneskerettighet som må avveies mot foreldrenes rettigheter. Parallelt med utviklingen i EMDs praksis har antallet omsorgsovertakelser sunket drastisk de senere årene, og det har vært en nedgang i antall barn med hjelpetiltak. Dette er påfallende sett i lys av at domfellelsene av Norge i all hovedsak ikke har handlet om omsorgsovertakelse i seg selv, men om manglende ivaretakelse av den såkalte gjenforeningsmålsetningen. Dette innebærer at tiltak fra barnevernet skal ha som formål å bidra til tilbakeføring til biologiske foreldre og opprettholdelse av familielivet. Der staten har blitt dømt, har dette vært på grunnlag av for lavt fastsatt samvær med biologiske foreldre etter omsorgsovertakelsen, eller bortadopsjon av barnet mot de biologiske foreldrenes vilje uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag eller begrunnelser. EMD har ikke hatt innvendinger til terskelen for omsorgsovertakelse i sakene mot Norge.

NIM har tidligere advart mot en for ensidig forståelse av EMD-dommene og understreket at terskelen for å flytte barn ut av hjemmet ikke har endret seg. Uten at tallene gir grunnlag for konklusjoner om årsaken til nedgang i antall omsorgsovertakelser og hjelpetiltak, er det grunnlag for bekymring for om man har gått for langt i motsatt retning, på bekostning av barns rettigheter og behov. Etter NIMs syn er det viktig å følge utviklingen både nasjonalt og i EMD nøye også fremover.

Tiltak for å styrke barnevernet

Det skjer stadig endringer på barnevernsfeltet, både i kjølvannet av avgjørelsene fra EMD og andre utfordringer barnevernstjenesten står overfor. I år ble forslag til endringer i barnevernsloven sendt på høring. Formålet er å møte de viktigste utfordringene i barnevernssektoren. Forslaget inneholdt tiltak som økt stabilitet i fosterhjem, presiseringer av adgangen til å bruke nødvendig fysisk makt på institusjon og oppheving av forbudet mot å kontrollere barnets meldinger og kommunikasjon.

I høringsuttalelsen fremhevet NIM at det har skjedd en utvikling i synet på grensen mellom lovlig og ulovlig bruk av makt etter EMK. NIM påpekte at opphevelse av forbudet mot kommunikasjonskontroll åpner for inngrep i barns rettigheter, og at slike inngrep må oppfylle kravene etter menneskerettighetene. NIM mente også at det var grunn til å vurdere om fosterforeldre skal kunne få en avgrenset og betinget klagerett for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Båndene mellom fosterforeldre og barn kan utgjøre et vernet familieliv etter EMK artikkel 8, og en avgrenset klagerett vil kunne være en rettssikkerhetsgaranti for fosterforeldrene, som er viktig.

Barn, kriminalitet og maktbruk

Kriminalitet blant barn har vært et sentralt tema i 2024. For å møte denne utfordringen har regjeringen opprettet to ekspertgrupper. Den ene skal utrede tiltak rettet mot unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, mens den andre skal foreslå forebyggende tiltak for å redusere kriminalitet blant unge. I et innspillsmøte med den ene ekspertgruppen pekte NIM særlig på at frihetsberøvelse av barn etter barnekonvensjonen skal være siste utvei, og barn skal ikke sone sammen med voksne.⁵Se mer om soningsforholdene for barn i fengsel i avsnittet «Fengsel og arrest». Det er en risiko for menneskerettighetsbrudd ved å innføre tiltak som innebærer økt bruk av frihetsberøvelse av barn, særlig hvis det ikke følger mer ressurser med tiltakene.

Menneskerettighetene setter tydelige grenser for bruk av tvang og makt overfor barn. Offentlige instanser kan utøve makt mot barn også i andre saker enn straffesaker. NIM har fremmet anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet og namsmannen om endringer i regelverket for bruk av makt mot barn under tvangsfullbyrdelse. NIM mener dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. NIM har også gitt innspill til regjeringens forslag til regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller vesentlig forstyrrer undervisningen. Det er viktig at konsekvensene av maktbruk mot barn belyses grundig når slike hjemler vurderes innført.

Barns klagerett og supplerende rapport til FNs barnekomité

Norge skal høres i FNs barnekomité i 2025. Norge har sendt sin sjuende rapport til komiteen, med beskrivelser av hvordan tidligere anbefalinger er fulgt opp og hva som er gjort for barns rettigheter nasjonalt. NIM har sendt en supplerende rapport til komiteen, med 18 innspill på områder der barns menneskerettigheter utfordres i Norge. Følgende områder fremheves av NIM som særlig viktige:

• barns nasjonale klagemuligheter
• omsorgsovertakelser og samvær for barn i barnevernets omsorg
• barns rettigheter i møte med klimaendringene
• omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere
• bruk av forvaring overfor mindreårige

Barnekomiteens neste generelle kommentar, nummer 27, vil handle om barns tilgang til rettsvesenet. NIM har over tid arbeidet for å styrke nasjonale klagemekanismer for barn. Dette er avgjørende for å sikre ivaretakelse av deres rettigheter.

Fengsel og arrest

Forholdene i norske fengsler er fortsatt alvorlige. Norge ble i år for første gang dømt for brudd på plikten til å sikre liv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2, etter at en innsatt tok sitt eget liv. Høyesterett konstaterte nok en gang brudd på EMK artikkel 3 om nedverdigende og umenneskelig behandling etter rutinemessige nakenundersøkelser i fengsel, og en ny stortingsmelding om straffegjennomføring er på trappene.

Staten har en plikt til å sikre innsattes rettigheter. Det er særlig EMK artikkel 3, som forbyr umenneskelig og nedverdigende behandling, og EMK artikkel 8 om retten til privat- og familieliv som kan utfordres i fengsel. I tillegg har staten plikt til å forebygge selvmord etter EMK artikkel 2 som beskytter retten til liv. Utgangspunktet er at innsatte har de samme rettighetene som andre, men med de begrensningene som følger med å være frihetsberøvet.

Brudd på retten til liv

Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for brudd på en av de mest grunnleggende menneskerettighetene vi har, retten til liv. Saken Haugen mot Norge gjaldt en mann som var dømt til tvungent psykisk helsevern etter et drapsforsøk. Han begikk senere et drap ved institusjonen der han fikk behandling, og ble varetektsfengslet i Oslo fengsel. Etter en tid begikk han selvmord på cella. EMD fant at staten ikke hadde gjort nok for å forhindre selvmordet. Mannen hadde ikke fått tilstrekkelig helsehjelp i fengselet, og det var både kommunikasjons- og koordineringsutfordringer mellom de involverte helseinstansene.⁶Staten har klaget saken inn for EMDs storkammer. Dommen er dermed ikke rettskraftig.

Dommen er en alvorlig bekreftelse på en bekymring som NIM, Sivilombudet, Advokatforeningen og en rekke aktører har pekt på i årevis, nemlig at helsetilbudet i norske fengsler er utilstrekkelig, særlig når det gjelder psykisk sykdom. Isolasjon og tvangsbruk er også for utbredt. NIM fremmet en anbefaling om selvmord i fengsel i fjorårets årsmelding. Det er viktig at det jobbes systematisk mot selvmord og selvskading lenge før situasjonen blir akutt. Dette bør gjøres gjennom økt kontakt med omverdenen, redusert isolasjon og å sikre de innsatte meningsfull daglig aktivitet, i tillegg til god selvmordskartlegging og helsehjelp.

Kriminalomsorgen har nylig sendt nye retningslinjer om forebygging og håndtering av selvmordsforsøk, selvmord og selvskading på høring. Retningslinjene inneholder mange gode tiltak, og det er viktig at disse følges opp i førstelinjen.

Sivilombudet med nedslående fengselsfunn

Sivilombudets forebyggingsenhet har også i 2024 rapportert om store utfordringer i flere fengsler, som omfattende bruk av isolasjon, lite aktivisering og dagtilbud, mangler ved tilbudet til mindreårige, utrygge fysiske forhold og store restriksjoner på kontakt med omverdenen. Særlig har Sivilombudet kritisert Oslo fengsel, der det ifølge Sivilombudet er høy risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling på grunn av høy grad av isolasjon, lite sysselsetting og mangelfull oppfølging av isolerte innsatte.

Dette er utfordringer som eksisterer i mange fengsler, og som myndighetene har blitt gjort oppmerksomme på over lang tid og fra mange ulike aktører. NIM har anbefalt myndighetene å lovfeste en rett til minimum åtte timer utetid fra cella hver dag, med meningsfulle aktiviteter. Dette er i tråd med Den europeiske torturforebyggingskomiteens anbefalinger, men er ofte ikke realiteten i norske fengsler.

Barn i fengsel

Etter FNs barnekonvensjon skal fengsling av barn kun skje som en siste utvei. Barn i fengsel skal holdes atskilt fra voksne, med mindre noe annet er til barnets beste. En rapport fra Sivilombudet avdekket at flere barn sonet sammen med voksne i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. Rapporten avdekket også mangelfull oppfølging av mindreårige innsatte, og at kriminalomsorgen manglet oversikt over hvor mange mindreårige som soner i fengsel. Mellom januar 2023 og juni 2024 har mindreårige vært plassert i minst 13 høysikkerhetsfengsler for voksne. Dersom barn først skal sone i fengsel er det etter NIMs syn viktig at de tilbys god oppfølging og at soningsforholdene er i tråd med menneskerettighetene. Det er alvorlig når slike krav ikke ivaretas.

Stortingsmelding om straffegjennomføring

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny stortingsmelding om straffegjennomføring. Ønsket er å styrke kvaliteten i straffegjennomføringen og bidra til et tryggere samfunn. NIM har gitt innspill til stortingsmeldingen med særlig fokus på de store menneskerettighetsutfordringene i norske fengsler. For eksempel er isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte stadig et alvorlig problem. Mangel på sosial kontakt kan forsterke utfordringene til innsatte med psykiske lidelser.

Utvalget for strafferettslige reaksjoner og psykisk helse (straffereaksjonsutvalget) skal blant annet utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet. I tillegg skal utvalget utrede hvordan kvinner, barn og unge bør ivaretas. Utvalget skal avgi sin utredning i mars 2025. NIM ønsker en rettighetsbasert tilnærming i straffegjennomføringen, og håper utredningen leder til viktige, strukturelle endringer.

Rutinemessige nakenvisitasjoner

Høyesterett har i nok en sak funnet brudd på EMK artikkel 3 om nedverdigende behandling etter rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel.⁷Se HR-2024-551-S. Det har vært flere slike saker for domstolene de senere årene, hvor denne typen rutinemessige kroppsvisitasjoner i fengsel har blitt ansett som brudd på EMK art. 3, se f.eks. HR-2021-1155-A. Høyesterett fant at rigide og udifferensierte rutiner for inngripende kroppsvisitasjoner ikke er forenlige med EMK. Saken ble behandlet i storkammer og bekrefter at praksisen med slike rutinevisitasjoner har vært ulovlig. NIM hadde i forkant levert skriftlig innlegg til Høyesterett, hovedsakelig om oppreisningsspørsmålet.⁸Se mer om dette i avsnittet «Rettssystemet».

Vold og overgrep

Året startet brutalt med flere drapssaker på kort tid. Totalt endte antallet drap i 2024 på 37. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, og regjeringen opprettet en permanent partnerdrapskommisjon.

Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mellom privatpersoner. Det følger blant annet av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og en rekke andre menneskerettighetskonvensjoner. Sentralt står Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge slik kriminalitet, men temaet er komplekst og krever helhetlige løsninger. På tampen av 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble vedtatt av Stortinget.⁹Prop. 36 S (2023–2024). Planen gir etter NIMs syn gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge. NIM har likevel påpekt behovet for

• flere konkrete mål og etterprøvbare tiltak
• flere tiltak for å styrke krisesentertilbudet
• flere tiltak rettet mot særlig utsatte grupper
• tilstrekkelig finansiering, særlig i et langtidsperspektiv

Helsetilsynet skal etablere en ny undersøkelsesordning for saker om vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn. Målet med ordningen er å redusere risikoen for at barn utsettes for vold og overgrep ved å identifisere systemsvikt på tvers av sektorer, og bidra til læring og forbedring i tjenester og virksomheter. Etter NIMs syn bidrar dette til å styrke barns rettssikkerhet og ivareta retten til vern mot vold. En tverrsektoriell tilnærming er avgjørende på voldsfeltet, men er krevende å få til i praksis.

Partnerdrapskommisjon

Politiets nasjonale drapsoversikt viser at syv personer ble drept av en partner eller en ekspartner i 2024. I tillegg ble tre personer drept av en de hadde, eller hadde hatt, en kjæresterelasjon til. Dette utgjør 27 prosent av de drepte i 2024. Ofte er disse drapene varslede katastrofer, og ifølge Partnerdrapsutvalget er det over tid registrert vold i forkant av drapet i syv av ti saker. Norge har fått gjentatt kritikk fra ulike menneskerettighetsorganer for manglende oppfølging av vold mot kvinner. Menneskerettighetene er spesielt konkret utformet på voldsfeltet, og både etter EMK og Istanbulkonvensjonen er myndighetene forpliktet til å gjøre gode risikovurderinger. Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan, GREVIO, har særlig kritisert Norge for nettopp mangelfulle risikovurderinger.

Som et tiltak opprettet regjeringen en permanent partnerdrapskommisjon i 2024. Kommisjonen skal gjennomgå alle partnerdrap for å identifisere systemsvikt, lære av feil og styrke forebyggingsarbeidet. Dette vil etter NIMs vurdering kunne styrke ivaretakelsen av Norges menneskerettslige forpliktelser, fordi avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis kan bidra til å videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet.

Voldtektsutvalget

Voldtekt er et annet alvorlig samfunnsproblem – og et menneskerettighetsproblem. Over en av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet, ifølge NKVTS. Voldtektsutvalget leverte sin utredning i 2024. Utvalget fant få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt, til tross for flere handlingsplaner og opptrappingsplaner de senere årene.

Funnene i utredningen er alvorlige, men den gir samtidig myndighetene et grundig kunnskapsgrunnlag for å forbedre arbeidet med å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge voldtekt, i tillegg til å ivareta og sikre rettighetene til voldtektsutsatte. Etter NIMs syn er det nødvendig med en helhetlig og målrettet oppfølging av utredningen for at staten skal realisere sin sikringsplikt.

Negativ sosial kontroll og æresdrap

I juni kom en NOU om negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold. I utredningen foreslås flere regelverksendringer for å styrke vernet mot slike krenkelser. NIM har gitt høringsuttalelse og støtter forslaget om å tydeliggjøre straffbarheten av psykiske krenkelser. Det er forholdsvis få anmeldelser av mishandling i nære relasjoner som i hovedsak retter seg mot psykisk vold. En tydeliggjøring i lovverket kan være med på å sikre et mer effektivt vern mot slik vold.

Mangelfulle risikovurderinger ble igjen tematisert i en Kripos-rapport fra 2024 om æresdrap i Norge. Rapporten viser at politiet i liten grad hadde brukt aktuelle risikovurderingsverktøy i de undersøkte sakene. Kripos vurderer at flere æresdrap kan forebygges hvis riktige risikovurderingsverktøy blir tatt i bruk.

Omvendt voldsalarm

I 2024 fikk påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge såkalt omvendt voldsalarm ved besøksforbud. Nå kan den som er ilagt et besøksforbud pålegges elektronisk kontroll (fotlenke). Det er altså trusselutøveren, og ikke den voldsutsatte, som skal bære byrden ved tiltaket. Tidligere kunne slik voldsalarm kun pålegges den som allerede har begått en straffbar handling, men dette er ikke et vilkår for besøksforbud. Etter lovendringen økte bruken av omvendt voldsalarm kraftig, fra 15 fotlenker i bruk før lovendringen trådte i kraft i april, til mellom 70–80 i november 2024, ifølge en oversikt NRK har laget.

Likestilling og diskriminering

I 2024 har menns likestillingsutfordringer stått på agendaen, inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har vært debattert, og en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering trådte i kraft.

Både Grunnloven § 98 og menneskerettighetskonvensjonene forbyr diskriminering og usaklig forskjellsbehandling. Staten har også plikt til å aktivt motvirke dette. I tillegg til at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) inneholder et generelt diskrimineringsforbud, finnes det tre spesifikke ikke-diskrimineringskonvensjoner:

• FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
• FNs rasediskrimineringskonvensjon
• CRPD

Det norske likestillings- og diskrimineringsregelverket håndheves blant annet av Diskrimineringsnemnda, i tillegg til de ordinære domstolene.

Inkorporering av CRPD?

CRPD ble ratifisert av Norge i 2013, men er ikke tatt inn i norsk rett (inkorporert). Dette betyr at den ikke har lovs kraft, og går ikke foran annen lovgivning ved konflikt. I Hurdalsplattformen slo regjeringen fast at konvensjonen skal inkorporeres i norsk lov. I 2024 ble dette fulgt opp av Kultur- og likestillingsdepartementet, som sendte en utredning om dette på høring. Utvalgets flertall foreslo at CRPD skulle inkorporeres i menneskerettsloven. Utvalgets hovedargument er signalet inkorporering vil sende om konvensjonens politiske og rettslige status, og at det vil bidra til likebehandling av sentrale FN-konvensjoner i norsk rett.

NIM har over tid arbeidet for at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven, og er derfor positiv til utvalgets forslag. NIM deler flertallets syn på at signaleffekten av inkorporering vil være viktig og at de rettslige konsekvensene vil være begrensede, blant annet fordi CRPD ikke tar sikte på å etablere nye rettigheter, men sørge for at allerede etablerte rettigheter virkeliggjøres. Utvalget bygget på NIMs vurderinger og tidligere rapporter på flere punkter. Vurderinger av inkorporering bør etter NIMs syn bygge på det faglige og rettslige grunnlaget som foreligger. Det er prinsipielt uheldig at CRPD er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Regjeringen varslet i februar 2025 at den vil fremme et forslag til Stortinget om å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven.

Rasisme og økning i anmeldt hatkriminalitet

En rapport fra Politidirektoratet viser at det er en økning i anmeldt hatkriminalitet fra 2022 til 2023.

Som figuren viser, har den anmeldte hatkriminaliteten økt med omtrent 18 prosent fra 2022 til 2023. Totalt ble det registrert 1090 anmeldelser kodet som hatkriminalitet i 2023. Utviklingen antas å ha sammenheng med økt bevissthet rundt hatkriminalitet i befolkningen og økt kompetanse hos politiet, men en reell økning kan heller ikke utelukkes. Hatefulle ytringer, kroppskrenkelser og hensynsløs adferd er lovbruddene som utpeker seg, og hatefulle ytringer utgjør den klart største andelen av alle anmeldte lovbrudd med hatmotiv. I 2023 ble det registrert 421 slike anmeldelser. Hudfarge eller etnisk opprinnelse er det vanligste hatmotivet og gjelder i 46 prosent av de registrerte sakene. Rapporten viser også en økning i anmeldelser som har antisemittisme, seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som hatmotiv.

HL-senterets holdningsundersøkelse for 2024 viser at muslimfiendtlighet fortsatt er utbredt: 31 prosent av de spurte har utpregede fordommer mot muslimer, og 35 prosent oppgir at Hamas’ angrep mot Israel den 7. oktober 2023 har gitt dem et mer negativt syn på muslimer.¹⁰Vi omtaler antisemittisme i delen «Nasjonale minoriteter». I 2024 trådte regjeringens nye handlingsplan mot rasisme og diskriminering i kraft, med en rekke tiltak på tvers av sektorer. Regjeringen la også fram en ny handlingsplan mot muslimfiendtlighet, som trer i kraft i 2025.

NIM har også i 2024 gjennomført holdningskampanjen «Stillhet sårer» i samarbeid med Amnesty International Norge og Catalysts. En NIM-undersøkelse fra 2023 viste at selv om 84 prosent mener at man bør foreta seg noe når man observerer hat og hets, gjør 56 prosent ingenting. Målet med kampanjen er å bidra til at flere gjør noe når de er vitne til hets og diskriminering. Kampanjen fikk god spredning, og det har vært gjennomført både workshops og undervisning i tilskuerintervensjon, som nettopp handler om hvordan man trygt kan gripe inn i møte med hat og hets.

Mannsutvalgets utredning

Likestillingspolitikk har historisk hatt som hovedformål å bedre kvinners og minoriteters stilling i samfunnet. Likestilling bidrar til at alle lever friere liv. Likevel har det vist seg at gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert, for eksempel når det gjelder utdanningssystemet og utenforskap. I 2024 kom Mannsutvalget med sin utredning. Oppdraget var å utrede gutters og menns likestillingsutfordringer. Mannsutvalget foreslår flere tiltak som skal bidra til et mer likestilt samfunn.

NIM støtter flere av forslagene i utredningen. Blant annet er selvmord i norske fengsler en menneskerettighetsutfordring som bør ha høy prioritet hos myndighetene fremover. Også styrking av psykisk helsevern og rusbehandling er gode tiltak. I tillegg er det viktig med kunnskap om menns likestillingsutfordringer. Dette er et felt hvor det trengs mer forskning.

Helse og omsorg

Med stort flertall stemte Stortinget for å endre abortloven for første gang på nesten 50 år. Myndighetenes håndtering av koronapandemien er fortsatt gjenstand for evaluering.

Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte retten til liv og helse. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs barnekonvensjon stiller også krav til myndighetene, for eksempel når det gjelder ivaretakelse av retten til helse, autonomi og medbestemmelse. Helsetiltak som innebærer tvang eller restriksjoner kan gripe inn i andre menneskerettigheter, som retten til privatliv eller forbud mot nedverdigende behandling.

Endringer i abortloven

I 2024 ble abortloven endret. Blant annet blir grensen for selvbestemt abort utvidet til 18. svangerskapsuke, og det innføres styrkede rettigheter for mindreårige og personer med funksjonshemming. NIM ga i høringsrunden særlig innspill om samtykkekompetanse for mindreårige og gravide over 18 år uten beslutningskompetanse. NIM anbefalte blant annet tydelig lovregulering for tilfeller der den gravide motsetter seg inngrepet. Departementet foreslo tydelige begrensninger i loven i begge tilfeller, i tråd med NIMs innspill. Dette vil sikre utsatte gruppers rettigheter bedre.

Tvangsbehandling med elektrosjokk (ECT)

NIM har i en årrekke vært kritisk til helsevesenets bruk av ECT uten samtykke. Fordi det ikke finnes en hjemmel til tvangsmessig bruk av ECT, har man anvendt ulovfestet nødrett som hjemmel. Regjeringen sendte i 2024 ut et forslag om at ECT uten samtykke bare skal kunne brukes mot pasienter som mangler beslutningskompetanse ved alvorlig fare for personens liv, og når personen ikke motsetter seg behandlingen. Det vil si at det ikke lenger skal være adgang til å bruke ECT med grunnlag i ulovfestet nødrett. Denne innstrammingen vil kunne bidra til å forhindre brudd på pasienters rett til personlig autonomi og privatliv. NIM har likevel på grunn av det snevre kunnskapsgrunnlaget og at behandlingsmetoden er svært omstridt og inngripende, stilt spørsmål ved om ECT uten fritt og informert samtykke er i tråd med menneskerettighetene. NIM mener at det i utgangspunktet bør gjelde et forbud mot ECT uten samtykke.

Etterspill etter koronapandemien

Under pandemien grep mange smittevernstiltak inn i rettigheter som retten til privatliv, bevegelsesfriheten og eiendomsretten. Myndighetene måtte balansere disse rettighetene mot plikten til å beskytte retten til liv og helse. Noen av tiltakene behandles fortsatt av domstolene. Høyesterett fant i 2024 at ordningen med såkalt karantenehotell ikke var i strid med retten til privat- og familieliv.¹¹HR-2024-1107-A.

NIM deltok på høring om myndighetenes håndtering av koronapandemien i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i 2024. NIMs innspill dreide seg om hvordan myndighetene kan bedre ivareta menneskerettighetene ved en eventuell ny pandemi. Dette handler særlig om tre hovedpunkter:

• menneskerettslige rammer for pandemihåndteringen
• sårbare grupper
• effektiv kontroll av rettigheter

NIM understreket blant annet at ved en fremtidig pandemi må myndighetene vise hvordan tiltak som griper inn i menneskerettighetene av hensyn til folkehelsen er vurdert mot andre rettigheter. Det er avgjørende å kartlegge hvordan tiltak rammer sårbare grupper ulikt og grundig vurdere hvordan man kan kompensere for negative effekter. De alvorlige virkningene det fikk da dette sviktet, viste seg særlig i relasjon til barn og unge. Et hovedlæringspunkt er at barn og unge i større grad må skjermes, og at tilbud rettet mot dem må holdes åpne så langt det er mulig. NIM pekte på at det må være gode strukturer for både forhåndskontroll og etterkontroll av tiltak, blant annet ved bruk av høringer, sørge for medvirkning i tråd med menneskerettighetene, involvering av Stortinget i regelutforming og tydeliggjøring og styrking av statsforvalterens rolle i lovlighets- og menneskerettighetskontroll.

Eldre

Sårbare eldre er en utsatt gruppe, særlig de som bor på sykehjem eller mottar hjemmetjenester. Det vil bli et økt behov for eldreomsorg i fremtiden, og kommunene står overfor både økonomiske og bemanningsmessige utfordringer i årene fremover.

Flere menneskerettigheter, som retten til helse, privatliv og autonomi, og forbudet mot nedverdigende og uverdig behandling kan aktualiseres når sårbare eldre ikke blir godt nok ivaretatt av offentlige instanser. Digitalt utenforskap kan utfordre informasjonsretten som er en del av ytringsfriheten. Det foregår en internasjonal debatt om det bør utformes en egen FN-konvensjon om eldres menneskerettigheter. Eldre er ikke en homogen gruppe, og NIMs arbeid knytter seg til særlig sårbare eldres rettighetsutfordringer på ulike samfunnsområder.

Digitalt utenforskap

Tilgang til digitale tjenester er blitt en forutsetning for å delta i samfunnet på en rekke områder. Mange eldre sliter med digitale hjelpemidler som apper, passord og bankID.

I 2024 vant professor Marte Eidsand Kjørven Juristforbundets rettssikkerhetspris, blant annet for innsatsen hennes i saker om ID-tyveri. ID-tyveri er en aktuell problemstilling for eldre som kan ha behov for hjelp med innlogging, eller som har vært utsatt for telefonsvindel.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter. Dette vil kunne hjelpe eldre og andre sårbare som ikke benytter seg av digitale betalingsløsninger. Dette er likevel bare én av mange utfordringer digitaliseringen skaper, og det er nødvendig med målrettet innsats for at alle skal kunne delta i samfunnet på lik linje i et av verdens mest gjennomdigitaliserte samfunn.

Rusbrukere

388 mennesker døde av overdose i 2023. Dette er det høyeste tallet siden 2001.¹²Tallene for 2024 publiseres av FHI i 2025. Regjeringen har lagt fram første del av sin forebyggings- og behandlingsreform, og undersøkelser viser at rusbrukere fortsatt utsettes for stigma og diskriminering.

Personer som bruker ulovlige rusmidler, kan oppleve mange menneskerettighetsutfordringer. Aktuelle rettigheter på rusfeltet er blant annet retten til privatliv, retten til helse, barns rettigheter, statens plikt til å beskytte voldsutsatte og diskrimineringsvernet.

Regjeringen lanserer forebyggings- og behandlingsreform

Etter at Solberg-regjeringens rusreform ble nedstemt av Stortinget i 2021, har debatten rast om hvordan rusbrukeres rettigheter best bør ivaretas. I 2024 lanserte helse- og omsorgsministeren en stortingsmelding om ruspolitikk med 74 tiltak og målsettinger for forebygging og behandling av rusmiddelproblemer. Den følger opp flere av NIMs anbefalinger, blant annet knyttet til stigma og diskriminering, kunnskapsbasert tilnærming til forebyggende innsats, bedre hjelpetilbud til barn og unge, og styrket helsehjelp til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk sykdom. Det er likevel viktig at de gode intensjonene omsettes til handling i hjelpeapparatet og i førstelinjen.

Regjeringen har varslet at del II av reformen, som gjelder de straffe- og justispolitiske sidene ved rusbruk, skal legges fram i 2025. Det er varslet at den vil bygge på en del av forslagene i Rushåndhevingsutvalgets utredning, som ble sendt på høring sommeren 2024. NIM hadde flere kritiske innspill til denne høringen, blant annet at en strafferettslig tilnærming til rusbruk må sees i sammenheng med retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12.

Rus, stigma og holdninger

Straff og stigma kan gjøre at rusbrukere ikke oppsøker hjelpeapparatet, og utfordrer dermed retten til helse. NIM lanserte i 2024 rapporten «Du har ikke noe her å gjøre – En undersøkelse om rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering». Rapporten finner at mange rusavhengige risikerer å oppleve stigma og diskriminering i møte med offentlige tjenester, særlig helsevesenet og politiet.

NIM utga også en undersøkelse om befolkningens holdninger til rusavhengige. Den underbygger at mange med rusproblemer møter stigma og negative holdninger fra helsevesenet og andre offentlige instanser. Dette er uheldig for individene det gjelder, da det kan hindre dem i å få den hjelpen de trenger. Samtidig påvirker marginalisering også samfunnet som helhet, i form av økt utenforskap. Spørreundersøkelsen viser blant annet at:

Over seks av ti mener rusavhengige fortjener å få bedre helsehjelp.

Én av fire har observert hets eller hatprat mot gruppen i løpet av det siste året, og mange har negative holdninger.

NIM fikk i 2024 prisen Ruspolitisk Pris fra Rusfeltets hovedorganisasjon for godt ruspolitisk arbeid i forbindelse med arbeidet på rusfeltet.

Næringsliv

Menneskerettighetene forplikter stater. Likevel har det vokst fram en økt erkjennelse av at ivaretakelsen av menneskerettighetene i praksis ikke bare er avhengig av stater, men også av selskapers adferd.

Veiledende prinsipper om selskapers plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger for å sikre respekt for menneskerettighetene har eksistert lenge. Stater har i nyere tid også vedtatt rettslig bindende regler om dette, i Norge blant annet gjennom åpenhetsloven, og i EU gjennom det nye aktsomhetsdirektivet.¹³Direktivet trådte i kraft i EU i juli 2024, men har enda ikke trådt i kraft i EØS. Direktivet skal trolig innarbeides i norsk rett og vil kunne bidra til en mer effektiv realisering av næringslivets ansvar for klima, miljø og menneskerettighetene.¹⁴Siden internasjonale konvensjoner ikke forplikter næringslivet, reguleres selskapers ansvar på menneskerettighetenes område for øvrig av internrettslige regler.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Loven pålegger større selskaper en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av om selskapets virksomhet kan ha negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter.

Etter EUs aktsomhetsdirektiv skal selskaper rapportere om hvordan de foretar aktsomhetsvurderinger av selskapets mulige negative påvirkning både av menneskerettigheter og av miljøet. På enkelte områder vil EUs aktsomhetsdirektiv derfor gå lengre enn åpenhetsloven, for eksempel ved eksplisitt å omfatte klima og miljø i tillegg til menneskerettigheter. Dette kan føre til at også den norske åpenhetsloven må endres.

At klimaskade kan utgjøre et menneskerettighetsbrudd etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), ble i april i år endelig fastslått i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).¹⁵Se mer om dommen under «Klima». Virksomheter må derfor utføre aktsomhetsvurderinger både om hvordan virksomheten kan påvirke menneskerettigheter negativt, og om hvordan virksomheten kan føre til klima- og miljøforringelser som kan påvirke menneskerettigheter negativt.

NIM satte i 2024 i gang et prosjekt som vurderer forholdet mellom åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv på klima- og miljøområdet. Rapporten fra dette prosjektet vil bidra inn i NIMs anbefalinger til myndighetene om hvordan EU-direktivet bør inkorporeres i norsk rett.

Klima

2024 ble det varmeste året som er registrert, samtidig som verdens CO₂-utslipp ventes å være høyere enn noen gang. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har kommet med viktige avklaringer om klima og menneskerettigheter som får virkning også i Norge.

Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at alle har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten. Staten har en plikt til å beskytte innbyggernes rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, helse og eiendom etter blant annet Grunnloven, EMK, FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), også mot miljøtrusler.

Historisk klimadom fra EMD

Spørsmålet om hvorvidt retten til privatliv, familieliv og hjem etter EMK artikkel 8 gir individer en rett til beskyttelse fra farlige klimaendringer har vært omdiskutert. I 2024 slo EMD i storkammer for første gang fast, i saken KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, at stater har en plikt til å beskytte innbyggerne mot skadelige klimaendringer ved å kutte utslipp.¹⁶Verein KlimaSeniorinnen Schweiz m.fl. v. Sveits [GC] (53600/20). Statene må gjøre sin del for å redusere sine klimagassutslipp og beskytte individers liv, helse og livskvalitet mot klimaendringene etter EMK artikkel 8. FNs klimapanel har understreket at hvert tonn CO₂ teller.

Dommen utgjør et paradigmeskifte, fordi statene nå må ivareta disse menneskerettslige forpliktelsene. Avgjørelsene fra EMD tydeliggjør domstolenes rolle på klimaområdet, basert på vurderinger av forholdet mellom jus og politikk. EMD understreker at klimapolitikken og valg av tiltak for å kutte utslipp skal være opp til politikerne, men at domstolen må kunne føre streng kontroll med om det rettslige og administrative rammeverket for å nå netto null utslipp er tilstrekkelige. Statene er med andre ord rettslig forpliktet til å ha et system for å kutte utslipp som er nødvendig for å sikre rettigheter, men domstolen definerer ikke nøyaktig hvordan slike kutt skal gjennomføres.

Konsekvensutredning av forbrenningsutslipp

Også her hjemme har søksmål på bakgrunn av klimautslipp nådd domstolene. I dialog med Energidepartementet har NIM over tid påpekt at forbrenningsutslipp må konsekvensutredes og sendes på høring for å oppfylle rettslige krav, og NIM understreket overfor departementet at det var stor rettslig risiko forbundet med å videreføre saksbehandlingen uten å gjøre endringer. Noen endringer i saksbehandlingen ble gjort i 2022, men etter NIMs syn var ikke disse tilstrekkelige.

Oslo tingrett kom i 2024 til at vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) for Yggdrasil-, Tyrving- og Breidablikk-feltet var ugyldige på grunn av nettopp mangelfull konsekvensutredning av forbrenningsutslipp. Energidepartementet anket dommen, men sendte også et forslag om justering av saksbehandling knyttet til forbrenningsutslipp på høring våren 2024. I høringsuttalelse til endringen kom NIM med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvarer med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. Særlig viktig er det at det må utredes om utslippene er forenelige med klimamålene norske myndigheter har påtatt seg i klimaloven og Parisavtalen, inkludert 1,5-gradersmålet.

Klimasøksmål i verden

Totalt 97 klimasøksmål har blitt behandlet i verden i år, både i nasjonale og internasjonale domstoler. Mange av søksmålene har vunnet fram.

I mai ga FNs havrettstribunal en rådgivende uttalelse om hvilke klimaforpliktelser som følger av Havrettskonvensjonen. Havrettstribunalet konkluderte med at klimagassutslipp er å regne som marin forurensning under havrettskonvensjonen og at statene har en plikt til å beskytte verdenshavene og det marine miljøet mot klimaendringer.

FNs generalforsamling har også bedt Den internasjonale domstolen i Haag om å gi en rådgivende uttalelse om staters folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Uttalelsen er ventet i løpet av 2025.

Urfolk

I 2024 har Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport blitt behandlet av myndighetene, og regjeringen har evaluert Fosen-saken. Menneskerettighetskomiteen har funnet at Norge brøt artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) i en sak om reindrift.

Urfolk har et særlig menneskerettighetsvern etter blant annet Grunnloven § 108 og SP, gjennom menneskerettsloven. Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer plikter for staten til å sikre samenes rettigheter til kulturutøvelse, som utnyttelse av naturressurser, deres mulighet til å bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv, samt deres rett til å bli konsultert i relevante saker.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Stortinget har i 2024 behandlet kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Kommisjonen foretok en historisk kartlegging av myndighetenes politikk overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner og undersøkte virkningene av fornorskningspolitikken. De foreslo tiltak i fem pilarer som skal bidra til videre forsoning. Stortinget vedtok 17 tiltak, blant annet å dypt beklage overgrepene fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Stortinget vedtok også utredning av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Videre skal regjeringen nå melde tilbake til Stortinget årlig om hvordan arbeidet følges opp i de ulike departementene. Stortinget fremmet likevel ikke tiltak om forebygging av konflikter, inkludert bruk av naturressurser, som tilhørte den femte pilaren til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

NIM har lenge fulgt Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og leverte også innspill til rapporten til Stortinget. Her hadde NIM anbefalinger knyttet til språk, manglende kunnskap og negative holdninger, forebygging av konflikter og inngrep i samiske bruksområder, implementering av regelverk, betydning av konsultasjoner og anbefalinger for å bekjempe vold og overgrep.

Hets og diskriminering av samer

Folkehelseinstituttet har lansert en oversikt over hets og diskriminering av samer. Formålet med oversikten er å synliggjøre utfordringsbildet og kartlegge hvor det mangler forskning. Oversikten viser at diskriminering av samer fortsatt er utstrakt, og at dette påvirker samenes fysiske og psykiske helse negativt. Mange oppgir at de skjuler sin samiske identitet for å skjerme seg mot hets og diskriminering.

Regjeringen lanserte tidlig i januar 2025 en ny handlingsplan mot hets og diskriminering av samer. NIM har lenge etterlyst flere tiltak, som et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for lærere og lærerutdanninger, utvikling av en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets, kommunale handlingsplaner, og at politidistrikter skal samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter. De aller fleste av NIMs anbefalinger er fulgt opp i handlingsplanen.

Nytt menneskerettighetsbrudd i reindriftssak

SP artikkel 27 verner minoriteters rett til å utøve sin kultur, som for samenes del blant annet omfatter reindrift. I Jovsset Ánte Sara-saken fant FNs menneskerettighetskomité at krav om reintallsreduksjon for å sikre en bærekraftig forvaltning av beiter brøt med denne rettigheten. Komiteen kritiserte myndighetene for å ikke ha tatt nok hensyn til innspill fra Sametinget, Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Reindriftslovutvalget om å skjerme reineiere med færre enn 200 dyr fra krav om reintallsreduksjon. Etter komiteens syn burde aktører som Sametinget og NRL ha stor innflytelse over innretningen som velges for å nå målet om bærekraft i reindriften.

Avgjørelsen illustrerer betydningen både av retten til kulturutøvelse og urfolks rett til selvbestemmelse. Etter NIMs syn bør menneskerettighetskomiteens avgjørelse få betydning for forslaget til ny reindriftslov § 60.

Samisk statistikk

Flere av FNs traktatorganer har anbefalt Norge å systematisere data etter etnisitet eller urfolksstatus for å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å overvåke gjennomføringen av urfolks menneskerettigheter, selv om dette ikke er en direkte menneskerettighetsforpliktelse. Slik data er for eksempel viktig for å sikre oppdatert kunnskap om særskilte menneskerettslige utfordringer i ulike minoritetsgrupper. Samtidig må tilstrekkelige sikkerhetstiltak være på plass for å forhindre misbruk av slik disaggregert data. NIM ga i 2024 råd til Sametinget, SSB og Datatilsynet om hvordan man kan styrke tilgangen på data.

Nasjonale minoriteter

Stortinget har for første gang beklaget fornorskingspolitikken og den urett som også kvener og skogfinner har blitt utsatt for. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har vært på høring, og en ny handlingsplan mot antisemittisme er lansert.

Myndighetene har en plikt til å bekjempe diskriminering og ivareta minoritetsinteresser. Norges fem nasjonale minoriteter (jøder, kvener/norskfinner, romer, tater/romani og skogfinner) har etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen, og har langvarig tilknytning til landet. De nasjonale minoritetene har et særlig menneskerettslig vern etter blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråkpakten.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble fremlagt i 2023 og behandlet i 2024. Som nevnt foretok kommisjonen en historisk kartlegging av myndighetenes politikk overfor også kvener/norskfinner og skogfinner, og virkningene av fornorskingspolitikken. Stortinget beklaget overgrepene fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. NIM støttet i sin høringsuttalelse blant annet

• styrking av kulturinstitusjoner for kvener og skogfinner
• nasjonal satsning på kvensk språk
• bedre statistikk om kvenske språkbrukere og mer forskning og statistikk
• kompetanseløft i lærerutdanninger
• lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets

Kommisjonen fant at mange samer og kvener har «gradvis eller fullstendig sluttet å snakke sine opprinnelige språk» på grunn av fornorskningspolitikken. Når det gjaldt skogfinner har språktapet vært komplett, ettersom det ikke lenger finnes finskspråklige skogfinner. Stortinget vedtok flere tiltak rettet mot nasjonale minoriteter, inkludert tiltak for å styrke det kvenske språket. Det skal også gis økte ressurser til kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet, slik at de kan arbeide videre med skogfinnenes historie og kultur.

Økning i antisemittiske holdninger

Krig og konflikt tilspisser ytringsklimaet og kan lede til negative holdninger til grupper som assosieres med krigføringen. Slike holdninger kan føre til diskriminering og stigmatisering og undergrave kjerneverdiene i et demokratisk samfunn. Selv om ytringsfriheten står sterkt, er Norge også menneskerettslig forpliktet til å demme opp for slike holdninger, og å sanksjonere hatefulle ytringer.¹⁷For holdninger til muslimer, se «Likestilling og diskriminering».

Amnesty International Norge har i en analyse av kommentarfelt på TikTok og Facebook funnet at krigen på Gaza påvirker holdninger til både muslimer og jøder. Analysen viser at det som fører til størst splittelse, er konflikt mellom ulike virkelighetsforståelser, kampen om det historiske narrativet i konflikten, Norges rolle i konfliktene og personangrep mot meningsmotstandere. Forståelse, enighet og læring mellom meningsmotstandere er ifølge undersøkelsen nærmest fraværende fra diskusjonen i sosiale medier. Dette viser at det er viktig med systematisk arbeid for å bekjempe fordommer som leder til diskriminering, men også kunnskap om ytringsfrihetens betydning og trening i hvordan man kan bygge uenighetsfelleskap.

Regjeringen har i 2024 fremlagt en ny handlingsplan mot antisemittisme, med tiltak innenfor blant annet dialog og et velfungerende demokrati, kunnskap og kompetanse, og trygghet og sikkerhet. Skolen fremheves som en viktig arena for å forebygge rasistiske og antisemittiske holdninger.

Romer-registrering

I en sak i Aftenposten i mars 2024 ble det avdekket at Øst politidistrikt hadde utarbeidet et register over cirka 650 nordmenn med rom-bakgrunn. Politiregisterloven gir politiet adgang til å registrere opplysninger om personer for å bekjempe kriminalitet. Det gjelder likevel strenge krav der personopplysningene inkluderer rasemessig eller etnisk opprinnelse.

Datatilsynet mente at det var rettslig grunnlag for den aktuelle oversikten, og at det var gitt en tilfredsstillende redegjørelse for registerets nødvendighet og forholdsmessighet. Likestillings- og diskrimineringsombudet omtalte registeret som oppsiktsvekkende, og at det ville svekke gruppens tillit til norske myndigheter. NIM skrev et brev til Datatilsynet og uttrykte bekymring om saken.

Asyl og innvandring

Totalt søkte 4970 personer asyl i Norge i 2024. Flest søknader kom fra syriske og ukrainske statsborgere. Forholdene for mindreårige ved asylmottak er fortsatt problematiske, og på Trandum er situasjonen fortsatt kritisk.

Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene behandler asylsøkere. Dette gjelder også personer uten lovlig opphold. Statene har i utgangspunktet rett til å bestemme hvem som skal få tilgang til deres territorium, men menneskerettighetene setter grenser for statenes handlingsrom overfor utlendinger som søker opphold i Norge. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 kan for eksempel hindre tilbakesendelse av personer ved risiko for tortur eller nedverdigende eller umenneskelig behandling i hjemlandet, selv om de ikke oppfyller vilkårene for flyktningstatus. Asylsøkere og utlendinger har også rettigheter etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere er en av de mest sårbare gruppene av barn i Norge. Dette er personer under 18 år som ankommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Det har lenge vært utfordringer med ivaretakelsen av disse barna, særlig knyttet til omsorgssituasjonen på asylmottak. Enslige mindreårige over 15 år og en del asylsøkere med voksen følgeperson plasseres i asylmottak under utlendingsmyndighetenes ansvarsområde, mens andre på samme alder under det offentliges omsorg ivaretas av barnevernet. NIM mener forskjellsbehandlingen barn på mottak er utsatt for, er i strid med barnekonvensjonen. Også flere FN-komiteer har gjennom mange år hatt kritiske merknader til omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Helsetilsynet har offentliggjort ti rapporter fra tilsyn ved mottak for enslige mindreårige, hvor det ble avdekket lovbrudd ved åtte av tilsynene. Tilsynet har tidligere påpekt at de ikke vil kunne bidra til å sikre de enslige mindreåriges rettigheter uten økte ressurser til tilsyn. Stortinget har styrket midlene til tilsyn i statsbudsjettet for 2025.

Enslige mindreårige asylsøkere var også tema da Norge ble hørt i FNs komité for tvungne forsvinninger i 2024.¹⁸Komiteen overvåker gjennomføringen av FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning. NIM har over tid arbeidet for å styrke omsorgssituasjonen til denne gruppen, blant annet gjennom brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, samt i forbindelse med FN-høringen.

Flyktninger fra deler av Ukraina får ikke beskyttelse

Flyktninger fra Ukraina har siden krigen brøt ut fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Samtidig er Norge blant landene som har mottatt flest ukrainske flyktninger i forhold til folketallet. Som første land i verden bestemte myndighetene at deler av Ukraina fra oktober 2024 skulle regnes som et trygt område, slik at flyktninger herfra ikke får midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Kritikk av forholdene på Trandum

Politiets utlendingsinternat på Trandum er et internat hvor utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge, oppholder seg i påvente av å bli sendt ut av landet. Internatet blir brukt for å sikre at disse personene kan returneres ved tvang. I 2023 tilkjente lagmannsretten oppreisning til en tidligere internert kvinne på Trandum for brudd på hennes menneskerettigheter under opphold der. I 2024 nektet Høyesterett å behandle statens anke, noe som betyr at avgjørelsen er rettskraftig.¹⁹HR-2024-1510-U.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet rettet også i 2024 sterk kritikk av dagens praksis ved Trandum, som rutinemessig innlåsing og kroppsvisitasjoner, som rådet mener er i strid med EMK. Tilsynsrådet uttrykker igjen bekymring for at Trandum har et for fengselsliknende preg. Selv om det er igangsatt prosesser for å bedre forholdene, for eksempel overføring av driften fra politiet til kriminalomsorgen, er forholdene fortsatt kritikkverdige. Det haster å bedre forholdene på Trandum.

Ytrings-, informasjons- og forsamlingsfrihet

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men å bevare den krever kontinuerlig innsats. Den geopolitiske situasjonen i verden påvirker både ytringsfriheten og ytringsrommet her hjemme. Saker om sivil ulydighet fortsetter å nå domstolene.

Ytringsfriheten, informasjonsfriheten og forsamlingsfriheten er vernet av både Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og flere andre menneskerettighetskonvensjoner. Ytringsfriheten må ofte veies mot andre rettigheter, som privatlivsvernet eller vernet mot diskriminering. Staten skal ikke bare unnlate å ulovlig gripe inn ytringsfriheten, men har etter Grunnloven også plikt til å legge til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale». Retten til å få tilgang på informasjon, gjerne kalt informasjonsfriheten, er også omfattet av dette menneskerettighetsvernet.

Påvirkning fra fremmede makter

Stater har til alle tider forsøkt å påvirke forhold innad i andre stater for å fremme sine egne interesser. Med dagens tilspissede geopolitiske situasjon er fordekt og skadelig påvirkning fra fremmede stater en økende utfordring for demokratier. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter har i flere år trukket fram slik påvirkning som en alvorlig trussel mot Norge. Justis- og beredskapsdepartementet fremla derfor forslag til endringer i straffeloven for å styrke vernet mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra fremmed etterretning i Norge.²⁰Prop. 42 L (2023-2024).

Etter forslaget skal det være straffbart å bidra på vegne av fremmede etterretningsaktører til å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen når dette kan skade betydelige samfunnsinteresser. Det er selvsagt viktig å beskytte nasjonale interesser mot påvirkning fra fremmede makter. Samtidig kan for vide hjemler for å forby visse typer adferd også ramme legitim påvirkning, og dermed også ytringsfriheten. NIM har advart mot at de foreslåtte hjemlene er for vide, at forholdet til ytringsfriheten burde vurderes nærmere og at forslaget burde rammes bedre inn for å motvirke en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, samt diplomatisk og akademisk virksomhet.

Akademisk ytringsfrihet og boikott

Akademisk ytringsfrihet har også vært et omdiskutert tema i forbindelse med krigene i Gaza og i Ukraina. Krigens lidelser engasjerer sterkt, og har ført til krav om akademisk boikott av Russland og Israel ved mange læresteder for høyere utdanning. I noen tilfeller kan det være et folkerettsbrudd å utføre akademisk arbeid, for eksempel som følge av folkerettslig bindende sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd.²¹Se FN-paktens kap. VII. Samtidig er akademisk frihet en viktig del av ytringsfriheten. Dette reiser vanskelige etiske, juridiske og politiske problemstillinger. NIM har i to kronikker i Khrono tatt til orde for at det bør eksistere noen felles kriterier og retningslinjer for slik boikott. Inngrep i akademisk frihet bør skje etter offentlig tilgjengelige prinsipper som sikrer forutsigbarhet og likebehandling.

Pressens innsyn i rettsavgjørelser

Pressefriheten er en viktig del av ytringsfriheten. Norge ble nok en gang rangert øverst på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks for 2024, selv om poengsummen ble lavere enn året før.

Offentlighet i rettsapparatet er en del av både ytringsfriheten og retten til en rettferdig rettergang. Formålet er å sikre offentlig kontroll og mulighet for kritikk av rettergangen og domstolenes avgjørelser. Unntak kan gjøres av hensyn til personvernet, men dette krever svært sterke grunner.

Lagmannsretten nektet i 2024 NRK å gjengi utdrag fra en tingrettsdom i en barnevernssak, av hensyn til partenes personvern. Høyesterett kom til motsatt resultat, og tillot offentlig gjengivelse fra dommen i anonymisert form.²²HR-2024-2299-U. Høyesterett vektla nettopp muligheten for offentlig diskusjon av myndighetsutøvelsen på barnevernsområdet, men også at pressen gjengir rettsavgjørelser innenfor rammene av presseetiske regler. På denne måten ivaretar pressen selv hensynet til de berørtes privatliv ved utvelgelsen av hva som gjengis.

Sivil ulydighet og demonstrasjonsfrihet

Det kan være vanskelig å trekke grensen mellom lovlige og ulovlige demonstrasjoner eller protestaksjoner, og flere slike saker har havnet i domstolene de siste årene.

Fosen-aksjonistene ble frifunnet i Oslo tingrett og senere i lagmannsretten, under dissens, etter å ha blitt ilagt forelegg for å ikke fjerne seg fra inngangspartiet til to departementer i forbindelse med «Fosen-aksjonen» i Oslo. Begge rettsinstanser fant at aksjonen lå i kjernen av ytringsfriheten. Bakgrunnen ble også vektlagt, nemlig Fosen-dommen fra Høyesterett, som fastslo at vindkraftutbyggingen krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.²³Avgjørelsen er anket av staten til Høyesterett, og er dermed ikke rettskraftig.

Motsatt fant Høyesterett at politiets pålegg, fjerning og påfølgende straff av en kvinne som ropte under partilederdebatten i Arendalsuka, ikke utgjorde uforholdsmessige inngrep i hennes rett til ytrings- og forsamlingsfrihet.²⁴HR-2024-144-U. Saklige og offentlige debatter uten avbrytelser hadde ifølge Høyesterett stor betydning i et demokratisk samfunn. Kvinnen tilhørte Extinction Rebellion (XR), kjent for sine mange klimaaksjoner.

I en annen dom fra Høyesterett ble to demonstranter fra XR frifunnet etter en aksjon ved Olje- og energidepartementets resepsjon.²⁵HR-2024-2167-A Etter noen timers demonstrasjon nektet de tiltalte å flytte seg, og ble da pågrepet og satt i arresten. Høyesterett fant at pågripelsen var lovlig, men at videre opphold på fengselscelle var uforholdsmessig og i strid med vernet mot frihetsberøvelse etter EMK artikkel 5. Demonstrantene slapp bot på grunn av den uhjemlede frihetsberøvelsen.

I en dom fra Oslo tingrett ble to klimaaktivister fra Stopp Oljeletinga derimot dømt for grovt skadeverk etter å ha tilgriset skulpturer i Frognerparken.²⁶TOSL-2023-193760. Retten fant at aksjonene ikke var vernet av EMK, og dømte demonstrantene til 100 dagers fengsel. Avgjørelsen er anket, og skal behandles i lagmannsretten i 2025.

Oppfølging av terrorangrepet 25. juni 2022

25. juni 2022 skjøt en person omkring seg i Oslo utenfor blant annet London Pub, et sentralt utested for det skeive miljøet. To personer ble drept, og flere ble skadet. I 2023 kom et uavhengig utvalg med kritikk av myndighetenes håndtering både før hendelsene, underveis og i ettertid. Særlig kritikk ble rettet mot PSTs manglende oppmerksomhet om utsatte minoriteter som del av fiendebildet til en rekke trusselaktører. Utvalget konkluderte også med at anbefalingen om å utsette den etterfølgende solidaritetsmarkeringen på grunn av det pågående trusselbildet, var brudd på forsamlingsfriheten og diskriminerende.

NIM utarbeidet etter forespørsel fra Politidirektoratet en vurdering med anbefalinger om hvordan politiet bedre kan sikre skeives rettigheter- og forsamlingsfriheten i fremtiden. NIM var imidlertid ikke enig i utvalgets rettslige vurdering om at anbefalingen om utsettelse utgjorde et menneskerettighetsbrudd.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avga i 2024 innstilling om terrorangrepet etter å ha avholdt flere muntlige høringer hvor blant annet NIM deltok.

Organisasjonsfrihet for motorsykkelklubber?

EMK artikkel 11 innebærer ikke bare demonstrasjonsfrihet, men også organisasjonsfrihet. Hvor langt kan staten gå i å forby organisasjoner, klubber og foreninger? I 2021 trådte en lovendring i kraft, hvor retten på visse vilkår kan forby kriminelle organisasjoner. Høyesterett fant i 2024 at motorsykkelklubben Satudarah MC kunne forbys, da dette ikke stred mot forsamlingsfriheten.²⁷HR-2024-1825-A. Organisasjonens medlemmer hadde en kriminell historikk som ledet til voldskapital, og klubben hadde ikke noen politiske eller ideelle formål av betydning for et velfungerende demokrati. Tvert imot truet de andres menneskerettigheter og bidro til å motvirke rettsstatens verdier og fremme alvorlig kriminalitet, ifølge Høyesterett.

Privatliv, personvern og ny teknologi

Den teknologiske utviklingen går i rekordfart og medfører hodebry for lovgivere verden over. Europeisk regelverk går nå i retning av strengere regulering av teknologiselskaper og kunstig intelligens (KI).

Ny teknologi har mange positive konsekvenser og kan styrke forskning og effektivisering i en rekke sektorer. Samtidig vil den kunne ha utilsiktede negative konsekvenser for menneskerettighetene, som retten til privatliv, ytringsfrihet og forbudet mot diskriminering.

Den raske teknologiutviklingen har ført til et behov for omfattende regelverksprosesser for å sikre at demokratiene styrer teknologien, og ikke motsatt. Det regulatoriske rammeverket rundt ny teknologi er internasjonalt, komplekst og dynamisk. Det består av et samvirke av nasjonale, europeiske og globale menneskerettighetsbestemmelser og en detaljert regulering fra EU som skal gjennomføres i norsk rett. Dette gjør det krevende å holde oversikt over det rettslige feltet.

Regulering av teknologiselskaper

Forordningen om digitale tjenester (DSA) har som formål å modernisere og presisere internettbaserte plattformers plikter, og motvirke ulovlig innhold på nett. Forordningen trådte i kraft i EU med virkning for alle plattformer i 2024, men er enda ikke inntatt i EØS-avtalen.

Sosiale medier er en viktig arena for å utøve ytringsfriheten, men kan også misbrukes til å påvirke den offentlige samtalen og true nasjonal sikkerhet. Innsamlede data om borgere kan utnyttes i etterretning, og sosiale medier kan utnyttes til politisk påvirkning fra fremmede makter.

NIM har i 2024 lansert rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet», som illustrerer de ulike dilemmaene som kan oppstå, og hvilket handlingsrom myndighetene har i å regulere eller forby sosiale medier som TikTok. Rapporten viser at regulering av sosiale medier innebærer vanskelige avveininger av hensyn, som sikkerhet og vern av infrastruktur mot utenlandske aktører på den ene siden og ytringsfriheten og vern mot statlige inngrep på den andre siden. Den problematiserer hvorvidt et forbud mot TikTok er akseptabelt under det norske forbudet mot forhåndssensur, men peker samtidig på både behovet og handlingsrommet for annen regulering og tiltak.

Internasjonal utvikling for å regulere KI

I tillegg til regulering av teknologiselskaper, skjer det mye innen regulering av KI i Europa. Bruk av KI kan utfordre mange menneskerettigheter. Personvernet kan utfordres gjennom hvordan data samles inn, analyseres og brukes. Den raske teknologiutviklingen har ledet til ønske om sterkere internasjonal regulering.

I 2024 vedtok Europarådet verdens første traktat om KI – Rammekonvensjonen om kunstig intelligens og menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. Formålet er å sikre at bruken av KI er i tråd med nettopp menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten. Konvensjonen pålegger statene å vedta passende lovgivning for å gjennomføre bestemmelsene. For Norge kan dette bety at det bør vedtas lovendringer for å regulere KI i Norge.

I 2024 ble også EUs forordning om KI vedtatt. Implementeringen av Europarådets konvensjon vil sannsynligvis skje i sammenheng med denne. NIM mener uansett det er sentralt at myndighetene, i implementeringen av konvensjonen, sørger for at vi får et norsk regelverk som dekker alle områder der bruken av KI kan utgjøre en risiko for menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten, særlig ved et regelverk som gjelder også for private aktører.

Rettssystemet

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt Norge for brudd på retten til et effektivt rettsmiddel fordi norsk rett har manglet rettsgrunnlag for å kreve oppreisning etter menneskerettighetsbrudd. Høyesterett tilkjente for første gang slik oppreisning, og det ble vedtatt endringer i Grunnloven for å styrke domstolenes uavhengighet.

Rettssystemet er en grunnpilar i rettsstaten. Grunnloven §§ 95 og 96 skal sikre alle en rettferdig rettergang og beskyttelse mot straff uten lov og dom. En effektiv rettsbeskyttelse forutsetter en uskyldspresumsjon i straffesaker, uavhengige og upartiske domstoler, rett og mulighet til å tale sin sak og rimelig saksbehandlingstid. Dette er menneskerettigheter Norge har forpliktet seg til å sikre, blant annet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og EØS-avtalen.

Hvordan skal menneskerettighetsbrudd repareres?

Staten har ikke bare plikt til å la være å bryte menneskerettighetene, men også tilby reparasjon dersom de blir brutt. Fram til nylig har det ikke eksistert noe rettslig grunnlag for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning) dersom man har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd i norsk rett, til tross for at slik erstatning er påkrevet for visse typer rettighetsbrudd. Også for økonomisk tap er dagens erstatningsregler fragmenterte, og vil ikke omfatte alle typer av menneskerettighetsbrudd.

Høyesterett kom med avklaringer i to viktige saker i 2024. En sak gjaldt brudd på retten til familieliv etter EMK artikkel 8 som følge av en omsorgsovertakelse og lite utmålt samvær mellom mor og barn. Den andre gjaldt brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter EMK artikkel 3 som følge av rutinemessige nakenvisitasjoner i fengsel.²⁸HR-2024-1169-A og HR-2024-1170-A. Høyesterett fant at oppreisning kunne kreves direkte etter EMK artikkel 13 om et effektivt rettsmiddel, og tilkjente dette i begge sakene.

EMD har i en dom mot Norge funnet at nettopp mangelen på slikt rettsgrunnlag utgjorde brudd på EMK artikkel 13. I Haugen mot Norge hadde staten brutt retten til liv ved å ikke gjøre nok for å forhindre selvmordet til en innsatt i varetekt.²⁹Haugen v. Norge (59476/21). Se mer om dommen under «Fengsel og arrest». Faren klaget saken til EMD, som fant at faren ikke hadde hatt noen realistisk mulighet til å kreve oppreisning. Selv om EMD var kjent med de to høyesterettsavgjørelsene fra 2024, fant de at dette ikke hadde hjulpet klager i denne saken, da dødsfallet fant sted i 2021.

At norsk rett sannsynligvis var i strid med EMK artikkel 13 på dette punktet har vært kjent for myndighetene. Både i 2019 og 2022 skrev NIM brev til Justis- og beredskapsdepartementet og anbefalte at det burde utredes og eventuelt innføres en lovhjemmel for oppreisning ved menneskerettighetsbrudd. Regjeringen besluttet i 2024 å utrede spørsmålet, og forslag til lovregulering ble sendt på høring. NIM støtter at det innføres en lovhjemmel selv om erstatning nå kan kreves direkte etter EMK artikkel 13.

Styrket grunnlovsvern for domstolene

I en rettsstat er det avgjørende at dommere kan fatte beslutninger uten politisk påvirkning, press eller frykt for represalier både fra utsiden og innad i domstolen selv.  Domstoler kan påvirkes direkte og indirekte, og flere land har sett økt politisk påvirkning og overstyring fra myndighetene. Under Polens forrige regjering ble for eksempel rettssystemet endret i strid med menneskerettslige krav om domstolenes uavhengighet, noe som understreket betydningen av et sterkt rettslig bolverk mot en slik utvikling.

Stortinget vedtok i 2024 flere grunnlovsendringer for å styrke norske domstolers uavhengighet. Både domstolshierarkiet, antallet dommere, utnevnelsesprosedyrer, stillingsvern, aldersgrense samt en uavhengig domstolsadministrasjon er nå grunnlovsfestet.

NIM har jobbet med disse spørsmålene i lang tid, og leverte blant annet skriftlig innspill til, og deltok i, høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, hvor NIM støttet at vernet av domstolenes uavhengighet ble styrket. Endringene i Grunnloven både bidrar til dette og er bedre i tråd med internasjonale standarder.

Fravike menneskerettighetene?

Et annet aktuelt grunnlovsspørsmål er reguleringen av adgangen til å gripe inn i grunnlovsbeskyttede menneskerettigheter. Det kan gjøres inngrep i de fleste slike rettigheter på visse vilkår. Siden forslaget fra Lønning-utvalget om en slik inngrepsadgang ikke ble vedtatt gjennom grunnlovsreformen, har Høyesterett måttet innfortolke inn en slik adgang i praksis. Dette har ført til flere diskusjoner og forslag om å innføre en slik bestemmelse i Grunnloven, uten at det har blitt vedtatt.

Et annet uregulert tema i Grunnloven er adgangen til å fravike eller suspendere (derogere) menneskerettigheter i nød- og krisesituasjoner. NIM har lenge argumentert for at det bør innføres en hjemmel for derogasjon i Grunnloven, for å sikre at statens mulighet til å fravike menneskerettighetene i nødssituasjoner er klarere regulert. En slik hjemmel vil kunne gjøre det vanskeligere å fravike rettighetene enn om staten kun må støtte seg på ulovfestet konstitusjonell nødrett i kritiske situasjoner. NIM har sendt et innspill om dette til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.