Menneskerettigheter i Høyesterett, EMD og FN

Menneskerettighetene i Norge behandles av både nasjonale og internasjonale domstoler og overvåkningsmekanismer. Dette kapitlet gir en oversikt over statistikk fra Høyesterett, Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og FN-organer.

Menneskerettigheter i Høyesterett i 2023

I 2023 behandlet Høyesterett 83 saker i avdeling, og to saker i plenum. De 85 sakene fordelte seg på 53 sivile saker og 32 straffesaker.⁶²Høyesterett, Norges Høyesterett 2023, s. 34.

NIM har sett på hvor stor andel av disse sakene som handlet om menneskerettigheter og hvilke typer spørsmål som ble behandlet.⁶³NIM har gjort det samme i tidligere årsmeldinger. Alle årsmeldingene er tilgjengelige på nhri.no. Sakene er valgt ut basert på følgende kriterier:

• I mange saker vil menneskerettighetene ha betydning for rettstilstanden som legges til grunn i saken og for utfallet, for eksempel gjennom at tidligere relevant praksis har bygget på menneskerettslige standarder eller at lovregler, lovarbeider eller andre kilder gjør det. NIMs gjennomgang omfatter saker der Høyesterett har gått nærmere inn på, og i en viss grad, drøftet innholdet i menneskerettslige regler.
• Saker fra Høyesterett der menneskerettighetene bare er kort referert, men der forståelsen av menneskerettighetene likevel synes å ha hatt vesentlig betydning for rettsanvendelsen og avgjørelsen synes å innebære en viss rettsavklaring eller rettsutvikling, er også inkludert.
• Det samme gjelder saker der rettsreglene er tolket på en måte som bidrar til oppfyllelsen av menneskerettighetene, selv om en slik tolkning ikke nødvendigvis var påkrevd for å oppfylle menneskerettighetene. Tilsvarende gjelder der domstolen har anvendt sitt skjønn på en måte som har vesentlig betydning for oppfyllelsen av menneskerettslige forpliktelser.

Våre utvelgelseskriterier har et element av skjønn i seg.⁶⁴All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int Kjennelser og beslutninger fra Høyesteretts ankeutvalg faller utenfor gjennomgangen.⁶⁵Ankeutvalgets avgjørelser kan likevel reise prinsipielle spørsmål om menneskerettigheter, i HR-2023-409-U stadfestet ankeutvalget at det var en vesentlig svakhet at tingretten ikke vurderte forhold knyttet til tidligere akuttvedtak i sak om omsorgsovertakelse, med henvisning til Strand-Lobben-dommen. I HR-2023-247-U avsa ankeutvalget dom på grunn lang saksbehandlingstid og konstaterte brudd på EMK art. 6. nr. 1. I HR-2023-2079-U konkluderte utvalget med brudd på EMK art. 6 nr. 1 ved at ankende part ikke fikk anledning til å kommentere anketilsvaret for Høyesterett. I HR-2023-1047-U konstaterte Høyesterett krenkelse av uskyldspresumpsjonen ifm. sivilt krav i straffesak.

En gjennomgang av høyesterettspraksis, basert på NIMs utvelgelseskriterier, kan bidra til å gi et mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for diskusjoner om menneskerettighetene og deres betydning for norsk rett, særlig når tallene sees over tid. Denne kartleggingen har imidlertid noen begrensninger som det er viktig å være klar over. Det er få saker som ender i Høyesterett, og en gjennomgang av høyesterettsavgjørelser vil ikke gi et dekkende bilde av i hvilken grad menneskerettighetsspørsmål behandles i lavere domstoler.

NIMs gjennomgang viser at Høyesterett substansielt tok stilling til menneskerettighetsspørsmål i 16 dommer i 2023. Avgjørelsene fordelte seg på fem sivile saker og elleve straffesaker.⁶⁶Straffesaker: HR-2023-301-A, HR-2023-604-A, HR-2023-805-A, HR-2023-846-A, HR-2023-976-U, HR-2023-1158-A, HR-2023-1246-A, HR-2023-1638-A, HR-2023-2392-A, HR-2023-2224-A og HR-2023-2307-A. Sivile saker: HR-2023-1598-U, HR-2023-2018-A, HR-2023-877-A, HR-2023-1014-U og HR-2023-1172-A. For begge sakstypene sett under ett utgjør disse cirka 19 prosent av det totale antall avgjørelser.

Som NIMs gjennomganger fra tidligere årsmeldinger har vist, er det sjelden at en privat part får medhold i Høyesterett i anførsler som bygger på menneskerettighetene.⁶⁷Det avgjørende for kategoriseringen er ikke om parten vant saken eller ikke, men om de menneskerettslige anførslene førte fram. I 2023 er trenden den samme, og den private part fikk medhold i fire av 16 avgjørelser.⁶⁸I enkelte av sakene har den private part både fått delvis medhold fordi minst én av anførslene har ført fram og minst én ikke har det. I tillegg er det flere saker hvor menneskerettighetene er trukket inn i vurderingen av sakens rettslige side: ACER-dommen som ble avsagt i plenum er et eksempel på dette, hvor Høyesterett uttaler seg om rekkevidden av domstolskontrollen etter Grunnloven. HR-2023-1212-A er ikke tatt med i statistikken. I denne saken ble det gitt delvis medhold. Høyesterett vurderte ileggelse av gebyr for brudd på reglene om kjøre- og hviletid etter forvaltningsloven § 46, og konkluderte med at et objektivt straffansvar ikke var i strid med EMK. HR-2023-2430-A er heller ikke tatt med i statistikken. I denne saken ble ytringsfriheten trukket inn i sakens rettslige side.

For å fastlegge menneskerettighetenes rettslige innhold brukte Høyesterett i hovedsak tidligere høyesterettspraksis, EMK, rettspraksis fra EMD og Grunnloven som rettskilder. Disse kildene ble anvendt i majoriteten av avgjørelsene. Høyesterett har også anvendt FNs barnekonvensjon i en sak som gjaldt omgjøring av ungdomsstraff.⁶⁹HR-2023-846-A. Videre har Høyesterett i sine kjennelser og beslutninger også vært innom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILO-konvensjonen nr. 169. Disse kildene brukes på ulik måte fra sak til sak – noen ganger tillegges de til dels stor selvstendig vekt, andre ganger brukes de mer som støtteargumenter.

Straffesaker

Av 32 straffesaker i 2023 tok Høyesterett stilling til menneskerettighetsspørsmål i 11 saker.

Sivile saker

Av 53 sivile saker i i 2023 tok Høyesterett stilling til menneskerettighetsspørsmål i 5 saker.

Utvikling andel MR-saker 2018–2023

I 2023 tok Høyesterett stilling til menneskerettighetsspørsmål i 34 % av straffesakene og 9 % av de sivile sakene.

Medhold i MR-saker 2018-2023

Andre saker

Kjennelser og beslutninger (straffesaker og sivile saker) fra Høyesterett hvor menneskerettighetene er behandlet, men som ikke inngår i vår statistikk:

HR-2023-409-U
HR-2023-665-U
HR-2023-1199-U
HR-2023-1577-U
HR-2023-1705-U
HR-2023-2079-U
HR-2023-2077-A
HR-2023-1034-A
HR-2023-1148-A
HR-2023-1047-U
HR-2023-2431-A
HR-2023-2468-U
HR-2023-155-U
HR-2023-189-U
HR-2023-406-U
HR-2023-451-U
HR-2023-538-U
HR-2023-1039-U
HR-2023-1082-A
HR-2023-1114-U
HR-2023-1332-U
HR-2023,1398-U
HR-2023-1400-U
HR-2023-1431-U
HR-2023-1557-U
HR-2023-1587-U
HR-2023-1603-U
HR-2023-1883-U
HR-2023-1885-U
HR-2023-1994-U
HR-2023-2164-U
HR-2023-2400-U

EMD og Norge – en historisk oversikt

I 2023 avsa EMD tre dommer mot Norge. Totalt var det ni barnevernssaker som ble avgjort i disse tre dommene, hvor Norge i alle sakene ble dømt for å ha krenket menneskerettighetene. Totalt har EMD avsagt 73 dommer mot Norge, og staten har blitt dømt i 47 av disse.⁷⁰Det kan forekomme avvik i statistikken om EMD som er beskrevet i tidligere årsmeldinger. Dette skyldes endringer i tallmaterialet fra EMD.

Klager som avvises

EMD avviser de fleste klagene domstolen mottar. I perioden 1959–2023 ble 96 prosent av klagene som ble avgjort enten avvist eller strøket av listen. Når EMD avviser en sak, er det fordi vilkårene for å klage til domstolen ikke er oppfylt.⁷¹Jf. EMK art. 35. EMD henlegger også mange klager administrativt pga. mangler ved klagen/klageskjemaet, jf. EMDs interne reglement § 47. En sak kan bli strøket fra listen dersom klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen, hvis saken er løst eller hvis domstolen ikke lenger kan forsvare videre behandling, jf. EMK art. 37.

I 2023 mottok EMD 87 nye klager mot Norge, og siden domstolen ble opprettet i 1959 har den mottatt over 2400 klager mot Norge.⁷²All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int Totalt har EMD mottatt om lag én million klager mellom 1959 og 2023.

Majoriteten av klagene mot Norge avvises også, slik tabellen viser.

Flesteparten av klagene mot Norge som blir avvist, blir avgjort av én dommer. At en sak blir avgjort av én dommer, indikerer, kort fortalt, at det er ganske opplagt at saken skal avvises.⁷³Enedommerens kompetanse følger av EMK art. 27, hvor det bl.a. heter at «En enedommer kan beslutte å avvise eller stryke fra Domstolens saksliste en individklage innbrakt i henhold til artikkel 34 når slik beslutning kan treffes uten videre behandling». Disse avgjørelsene blir ikke publisert.

Noen få saker, der avvisningsspørsmålet er mer tvilsomt, blir avgjort enten av en komité med tre dommere eller av et kammer med syv dommere. Disse sakene, som gjerne omtales som begrunnede (eller materielle) avvisningskjennelser, blir publisert. I 2023 avsa EMD 21 slike begrunnede avvisningskjennelser i klager mot Norge.⁷⁴En oversikt over alle de begrunnede avvisningskjennelsene mot Norge i 2023 er tilgjengelig i EMDs saksdatabase HUDOC: https://hudoc.echr.coe.int/

I løpet av 2023 ble en sak kommunisert til myndighetene. At en sak blir kommunisert betyr at EMD henvender seg til partene og ber om deres syn på saken eller deler av den. Formelt sett er saken fortsatt på stadiet der EMD tar stilling til om klagevilkårene er oppfylt eller ikke, noe som innebærer at den kan ende opp med å avvises.

Per 1. januar 2024 hadde EMD 54 klager mot Norge hvor det ennå ikke var avgjort om saken skulle tas til realitetsbehandling eller avvises.

Klager som ender med dom

Klager som ikke blir avvist eller strøket fra listen ender opp med at domstolen avsier dom i saken. En dom kan enten frifinne staten eller konkludere med at det har blitt begått en eller flere menneskerettighetskrenkelser.

EMD har avsagt om lag 35 000 dommer siden domstolen ble opprettet i 1959. Sakene mot Norge utgjør en minimal andel av dommene, noe som blant annet reflekterer folketallet.

Flesteparten av dommene mot Norge har handlet om retten til privat- og familieliv, som er beskyttet i EMK artikkel 8. Flere av disse dommene har omhandlet barnevernssaker. Dernest har Norge fått flere saker mot seg som gjelder retten til en rettferdig rettergang, som er beskyttet i EMK artikkel 6. Dette er den sakstypen EMD oftest behandler og oftest finner menneskerettighetsbrudd i. En annen sakstype der Norge har flere fellelser mot seg, er saker om ytrings- og pressefrihet. Andre sakstyper der EMD har funnet menneskerettighetsbrudd er ulovlig frihetsberøvelse (EMK art. 5), krenkelse av eiendomsretten (EMKs tilleggsprotokoll 1, art. 1) og brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling (EMK art. 3). Norge har også blitt dømt for brudd på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse ved én anledning.⁷⁵E. v. Norge (11701/85). Videre har Norge blitt dømt for å ha krenket eiendomsretten i en sak.⁷⁶ Lindheim m.fl. v. Norge (13221/08 og 2139/10).

EMD har avsagt 73 dommer mot Norge. Den første av disse ble avsagt i 1990. I 47 av dommene – det vil si 64 prosent – har EMD konkludert med at Norge har krenket en eller flere menneskerettigheter. Som nevnt har domstolen mottatt over 2400 klager mot Norge, hvorav de alle fleste har blitt avvist.

I 2023 ble Norge dømt i ni saker som ble behandlet sammen i tre dommer. EMD fant krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv i disse sakene, som handlet om adopsjon etter omsorgsovertakelse.⁷⁷K.F. m.fl. v. Norge (39769/17, 9167/18, 48372/18, 38097/19, 45985/19, 58880/19), S.S. og J.H. v. Norge (15784/19) og D.R m.fl. v. Norge (63307/17, 38105/19).   Et gjennomgående tema i sakene var at domstolen mente det ikke ble lagt tilstrekkelig vekt på at omsorgsovertakelsen skulle være midlertidig og at den biologiske familien skulle gjenforenes, og at det ikke var iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bevare familiebånd i den utstrekning det med rimelighet lot seg gjøre. EMD viste til prinsippene i Strand Lobben-saken i alle dommene og understreket at adopsjon bare skal skje under «exceptional circumstances».

Oversikt over EMK-spørsmål i norske saker

I noen av sakene har EMD behandlet brudd på flere EMK-bestemmelser. Derfor er det totale antallet noe høyere enn antallet dommer mot Norge.

Oversikt over EMD-dommer

Antall dommer i EMD per medlemsland i perioden1959 til og med 2023. I oversikten er kun domfellelser og frifinnelser tatt med.

FNs overvåkningsorganer og Norge – en historisk oversikt

FNs overvåkningsorganer gir jevnlig anbefalinger til Norge, og kan i utgangspunktet behandle individklager. I 2023 mottok Norge anbefalinger fra FNs kvinnekomité.

FN har ni kjernekonvensjoner på menneskerettighetsområdet. Norge er tilsluttet åtte av disse. Alle konvensjonene har hvert sitt overvåkningsorgan, også kalt FN-komité, som følger opp medlemsstatenes oppfølging av konvensjonen.

Komiteene har tre hovedoppgaver: For det første skal de med jevne mellomrom gi anbefalinger til statene, såkalte konkluderende merknader (concluding observations), på bakgrunn av rapporter fra statene om gjennomføringen av menneskerettighetene nasjonalt. For det andre publiserer komiteene på eget initiativ generelle kommentarer, som er tolkningsuttalelser eller anbefalinger knyttet til spesifikke artikler eller temaområder. For det tredje behandler komiteene individklager om brudd på menneskerettighetene, forutsatt at statene har akseptert en slik klageordning.

Individklager mot Norge

Norge har akseptert klageordningene under fire av konvensjonene: FNs menneskerettighetskomité (som overvåker SP), FNs torturkomité, FNs rasediskrimineringskomité og FNs kvinnekomité.⁷⁸I 2017 vedtok Stortinget at Norge ikke skulle slutte seg til klageordningene til FNs barnekomité, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. Stortingets vedtak 454, 31. jan. 2017. I forbindelse med ratifikasjonen av FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning uttalte regjeringen at spørsmålet om tiltredelse vil vurderes på et senere tidspunkt, se Prop. 42 LS (2018-2019) pkt. 9. Se også NIMs høringsuttalelse til Utenriksdepartementet, 27. sept. 2017. Høringsuttalelsen er tilgjengelig på nhri.no.

Ingen av komiteene har behandlet saker mot Norge i 2023. Samlet sett har komiteene vurdert 32 individklager mot Norge. Av disse har 15 saker blitt avvist, mens 17 har blitt realitetsbehandlet.⁷⁹Oversikten er basert på praksisdatabasen tilgjengelig på FNs høykommissær for menneskerettigheters nettside. I syv av de 17 realitetsbehandlede klagene ble det konkludert med menneskerettighetsbrudd. Norge ble «frifunnet» i ti av sakene. De tidligere sakene er nærmere omtalt i NIMs tidligere årsmeldinger.

Anbefalinger tilknyttet statens rapporteringer

Norge mottok sine første anbefalinger om ivaretakelsen av menneskerettighetene under de ulike FN-konvensjonene fra FNs rasediskrimineringskomité i 1972. Siden den gang har Norge mottatt slike anbefalinger i forbindelse med statens rapporteringer fra ulike overvåkningsorganer og komiteer.⁸⁰På nhri.no har NIM laget en søkbar database for å vise og navigere i internasjonale menneskerettighetsanbefalinger til Norge.

Rapporteringssystemet fungerer slik at statene med jevne mellomrom leverer rapporter til komiteene om gjennomføringen av konvensjonsforpliktelsene nasjonalt. Det rapporteres ofte på bakgrunn av spesifikke spørsmål fra komiteene. Andre aktører, som organisasjoner, får anledning til å komme med tilleggsinformasjon (såkalte skyggerapporter) både til komiteens spørsmål og etter at staten har levert sin rapport. Nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner med A-status, slik som NIM, har nå en fast rolle i forbindelse med slike rapporteringer og avgir en egen rapport hvor statens rapport kommenteres. Deretter er det en muntlig høring av staten i komiteen (eksaminasjon), før komiteen til slutt gir sine anbefalinger (concluding observations) til staten om mulige tiltak for ivaretakelsen av menneskerettighetene. Stadig flere komiteer krever også en rapport om noen utvalgte anbefalinger etter ett til to år for å vurdere statens oppfølging.

I 2023 mottok Norge anbefalinger fra FNs kvinnekomité.⁸¹CEDAW/C/NOR/CO/10, (28. feb. 2023). Les mer om anbefalingene fra kvinnekomiteen i kapittel 1 i årsmeldingen.

FNs komité for beskyttelse mot tvungne forsvinninger publiserte 28. mars 2023 en såkalt «list of issues» som oppfølging til Norges første statsrapport under konvensjonen om tvungne forsvinninger. Komiteen ba norske myndigheter om informasjon om konvensjonens status i norsk rett, om hvorvidt sivilsamfunn eller NIM ble involvert i ratifiseringsprosessen og om NIM har mottatt noen klager knyttet til konvensjonen siden dens ikrafttredelse. De ønsket også informasjon om den norske definisjonen av tvungne forsvinninger, sammenliknet med definisjonen i konvensjonen. I tillegg ønsket de informasjon om kriminalisering av bortføring av personer i norsk rett, om tilgjengeligheten av effektive rettsmidler for ofre av tvungne bortføringer, om statlige tiltak for å forhindre tvungne forsvinninger og om beskyttelsestiltak rettet mot barn.⁸²CED/C/NOR/Q/1, (28. mars 2023).

Selv om anbefalinger og generelle kommentarer fra FN-komiteene ikke er rettslig bindende kan de likevel ha en viss rettskildemessig vekt. Høyesterett har fastslått at vekten av de generelle kommentarene beror på «hvor godt de er forankret i konvensjonsteksten».⁸³HR-2018-2096-A, avsn. 14. Et sentralt moment er om det dreier seg om tolkningsuttalelser, eller om uttalelsen mer må sees som en tilrådning om optimal praksis på konvensjonens område.⁸⁴HR-2015-342-A, avsn. 42 med videre henvisninger. Komiteenes syn på et spørsmål kan også gi en pekepinn på hvordan de vil forholde seg dersom de mottar en individklage om spørsmålet.

Komiteene har en pådriverfunksjon, og anbefalingene gir ofte uttrykk for komiteenes syn på hvordan statene ideelt sett bør innrette sin praksis for å best realisere menneskerettighetene.

Oversikt over anbefalinger/rapporteringer

• CRPD = FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
• CESCR = FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
• CED = FNs komité for beskyttelse mot tvungen forsvinning
• CCPR = FNs menneskerettighetskomité
• CEDAW = FNs kvinnekomité
• CRC = FNs barnekomité

Årstallene i tidslinjen baserer seg primært på tidspunktet for komiteens anbefalinger, slik dette fremgår av FNs høykommissær for menneskerettigheters nettside www.ohchr.org. Der er det også en oversikt over alle rapporteringer med tilhørende dokumentasjon.

På NIMs nettsider finner du en oversikt over alle anbefalinger til Norge siden 2017:
nhri.no/en/recommendations