EMD og Norge – en historisk oversikt
I 2021 avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ti dommer mot Norge. Norge ble i seks av dem dømt for å ha krenket menneskerettighetene – alle omhandlet barnevern. Totalt har EMD avsagt 65 dommer mot Norge, og staten har blitt dømt i 43 av disse.
Klager som avvises
EMD har mottatt over 2000 klager mot Norge siden domstolen ble opprettet i 1959.1All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int I 2021 mottok domstolen 116 nye klager mot Norge. Totalt har EMD mottatt over én million klager mellom 1959 og 2021.
EMD avviser de fleste klagene domstolen mottar. For perioden 1959–2021 ble 97 prosent av klagene som ble avgjort, enten avvist eller strøket av listen. Når EMD avviser en sak, er det fordi vilkårene for å klage til domstolene ikke er oppfylt.2Jf. EMK art. 35. EMD henlegger også mange klager administrativt pga. mangler ved klagen/klageskjemaet, jf. EMDs interne reglement § 47. En sak kan bli strøket fra listen dersom klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen, saken er løst, eller domstolen ikke lenger kan forsvare videre behandling, jf. EMK art. 37.
Majoriteten av klagene mot Norge avvises også, slik tabellen viser.
År | Klager mottatt | Klager behandlet | Avvist/strøket* |
---|---|---|---|
2021 | 116 | 102 | 92 (90,2 %) |
2020 | 99 | 96 | 92 (95,8 %) |
2019 | 102 | 104 | 99 (95,2 %) |
2018 | 84 | 88 | 85 (96,6 %) |
2017 | 123 | 132 | 129 (97,7 %) |
1959–2021 | 2209 | 2123 | 2048 (96,8 %) |
Flesteparten av klagene mot Norge som blir avvist, blir avgjort av én dommer.3126 av 129 i 2017, 77 av 85 i 2018, 97 av 99 i 2019, 89 av 92 i 202. og 86 av 92 i 2021. At en sak blir avgjort av én dommer, indikerer at det er ganske opplagt at saken skal avvises.4Enedommerens kompetanse følger av EMK art. 27, hvor det bl.a. heter: «En enedommer kan beslutte å avvise eller stryke fra Domstolens saksliste en individklage innbrakt i henhold til art. 34 når slik beslutning kan treffes uten videre behandling.» Disse avgjørelsene blir ikke publisert. Noen få saker, der avvisningsspørsmålet er mer tvilsomt, blir avgjort enten av en komité med tre dommere eller av et kammer med syv dommere. Disse sakene, som man gjerne omtaler som begrunnede (eller materielle) avvisningskjennelser, blir publisert. I 2021 avsa EMD fem slike begrunnede avvisningsavgjørelser mot Norge.5E.M and T.A v. Norway (56271/17) om retten til privatliv, C.E v. Norway (50286/18) om retten til privatliv, S.P. v. Norway (54419/19) om retten til privatliv, A.A v. Norway (59082/19) om retten til privatliv og RIHM v. Norway (57663/18) om retten til privatliv.
I løpet av 2021 ble seks nye saker kommunisert, hvorav fire dreier seg om barnevern, én gjelder vern av eiendom og én gjelder klimasøksmålet som ble avgjort av Høyesterett (HR-2020-2472-P). At en sak blir kommunisert, betyr at EMD henvender seg til partene og ber om deres syn på saken eller deler av den. Formelt sett er saken fortsatt på stadiet der EMD tar stilling til om klagevilkårene er oppfylt eller ikke, noe som innebærer at den kan ende opp med å avvises. 1. januar 2022 hadde EMD 66 klager mot Norge som ennå ikke var avgjort.
Klager som ender med dom
Klager som ikke blir avvist eller strøket fra listen, ender med at domstolen avsier dom i saken. En dom kan enten frifinne staten eller konkludere med at det har blitt begått én eller flere menneskerettighetskrenkelser.
Totalt har EMD avsagt om lag 24 500 dommer siden domstolen ble opprettet i 1959. Sakene mot Norge utgjør bare en minimal andel av dommene, noe som også er naturlig når man tar folketallet i betraktning.
Flesteparten av dommene mot Norge har handlet om retten til privat- og familieliv, som er beskyttet i EMK artikkel 8. En klar overvekt av disse dommene har omhandlet barnevernssaker. Dernest har Norge fått flere saker mot seg som gjelder retten til en rettferdig rettergang, som er beskyttet i EMK artikkel 6. Dette er den sakstypen hvor EMD totalt sett oftest finner menneskerettighetsbrudd. En annen sakstype der Norge har flere fellelser mot seg, er saker om ytrings- og pressefrihet. Andre sakstyper der EMD har funnet menneskerettighetsbrudd, er ulovlig frihetsberøvelse (EMK artikkel 5), krenkelse av eiendomsretten (EMKs tilleggsprotokoll 1 artikkel 1) og brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling (EMK artikkel 3). Norge har ved én anledning blitt dømt for brudd på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse.6E. v. Norway (11701/85). Videre har Norge blitt dømt for å ha krenket eiendomsretten i en sak.7Lindheim and others v. Norway (13221/08 og 2139/10).
EMD har avsagt 65 dommer mot Norge.8I noen oversikter opererer EMD med 67 dommer mot Norge. Dette skyldes at de teller både kammerdommer og senere storkammerdommer i samme sak. I NIMs oversikt teller vi disse sakene én gang, og da kan det oppstå diskrepans med noen av sammenstillingene til EMD. Den første av disse ble avsagt i 1990. I 43 av sakene – det vil si cirka 66 prosent – har EMD konkludert med at Norge har krenket én eller flere menneskerettigheter. Når man leser disse tallene, må man ta i betraktning at de fleste sakene mot Norge blir avvist.
I 2021 ble Norge dømt i seks saker, alle om barnevern. EMD fant krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv i alle sakene.9K.E and A.K. v. Norway, (57678/18), R.O v. Norway, (49452/18), F.Z v. Norway, (64789/17), E.F. v. Norway (39717/19), M.F. v. Norway (5947/19) og Abdi Ibrahim v. Norway (15379/16). I den ene av disse sakene ble Norge for andre gang enstemmig felt i storkammerdom om barnevern. Saken gjaldt fratakelse av foreldrerett og innvilgelse av samtykke til adopsjon av et muslimsk barn til kristne fosterforeldre. Domstolen uttalte at klagerens rettigheter ikke utelukkende kan ivaretas ved å finne et fosterhjem som korresponderer med barnets kulturelle og religiøse bakgrunn, men det kreves at myndighetene må gjøre det de kan for å prøve å finne et slikt fosterhjem. De fant imidlertid at beslutningsprosessen hadde vært mangelfull, blant annet ved at samværsomfanget ikke var tilstrekkelig til å ivareta barnets tilknytning til sin kulturelle og religiøse bakgrunn.
I 2021 ble det videre avsagt fire dommer mot andre land der Norge intervenerte på myndighetenes side.10Dette er basert på egne undersøkelser. Dette betyr at Norge kan ha intervenert i flere saker. I alle sakene ble staten felt.11Big Brother Watch and others v. the United Kingdom (58170/13, 62322/14 og 24960/15), Centrum för rättvisa v. Sweden (35252/08), M.A. v. Denmark (6697/18) og Savran v. Denmark (57467/15).
NIM har dessuten, sammen med ENNHRI, intervenert i et klimasøksmål mot Sveits.12Verein Klimaseniorinnen Schweiz and others v. Switzerland (53600/20). Dommen er ikke avsagt.
Oversikt over EMD-dommer
Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD, inklusiv andel domfellelser for mennerettighetskrenkelser. I oversikten er kun domfellelser og frifinnelser tatt med. Tallene er fra perioden 1959 til og med 2021.