Menneskerettighetsåret 2020

Menneskerettigheter i Høyesterett, EMD og internasjonale overvåkningsorganer

Norge har blitt eksaminert av FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen), som i mars kom med sine anbefalinger til Norge. ØSK-komiteens anbefalinger omhandler blant annet mindreårige asylsøkere, barn som vokser opp i fattigdom, eldres menneskerettigheter, helserettigheter for papirløse migranter, samisk statistikk og tilgang til psykisk helsehjelp i fengsel.

Med ØSK-komiteens anbefalinger endte en omfattende rapporteringssyklus hvor norske myndigheter i løpet av en to-årsperiode rapporterte om gjennomføringen nasjonalt for syv av FNs ni kjernekonvensjoner. NIM har tematisk sammenstilt anbefalingene fra alle komiteene til Norge i perioden 2017–2020 i en publikasjon som ble lansert på et seminar høsten 2020.

I 2020 ble Norge domfelt av EMD i fire saker, hvorav tre var barnevernssaker og en avgjørelse omhandlet advokaters taushetsplikt. En barnevernssak ble avvist, under henvisning til manglende uttømming av nasjonale rettsmidler.

Høyesterett behandlet 26 saker der domstolen substansielt tok stilling til menneskerettighetsspørsmål i 2020. Dette utgjør om lag 25 prosent av avgjørelsene. Av disse var 17 sivile saker, og 9 var straffesaker.

Covid-19

Den 12. mars 2020 iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Beslutningen om tiltakene ble truffet etter hurtig saksbehandling, på bakgrunn av raskt økende smitte i befolkningen etter det første tilfellet av covid-19 i Norge tre uker tidligere.

Staten er som nevnt menneskerettslig forpliktet til å beskytte befolkningens liv og helse. På denne måten kan koronatiltak være en del av statens ivaretakelse av forpliktelsene til å beskytte menneskerettighetene. På den annen side medfører mange av koronatiltakene begrensninger i andre rettigheter og friheter, som retten til privatliv og familieliv, bevegelsesfriheten og forsamlings- og demonstrasjonsfriheten. I vurderingen av tiltak for å beskytte befolkningens liv og helse, er spørsmål om tiltakenes nødvendighet og forholdsmessighet sentrale.

Et grunnleggende krav til myndighetene er at det foretas forsvarlige vurderinger når det foretas inngrep i menneskerettigheter. Slike skriftlige vurderinger forelå i mange tilfeller ikke, selv for inngripende tiltak. Mange av reguleringene ble ikke sendt på høring. Noen av høringsfristene var svært korte, av og til bare på noen få timer. NIM har levert høringssvar til svært mange av høringene som gjaldt koronatiltak, og har hatt jevnlig dialog med flere departementer og direktorater. NIM har også oppfordret regjeringen til å bruke høringsinstituttet så langt det er praktisk mulig.

I april 2020 nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien (Koronakommisjonen). På forespørsel fra Koronakommisjonen utarbeidet NIM en rapport om ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19. Rapporten gjennomgår en rekke menneskerettslige aspekter ved myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien. Temaer som demokrati, rettssikkerhet og offentlighet under pandemien vurderes, sammen med en gjennomgang av både lokale og nasjonale påbud og forbud sett opp mot menneskerettslige krav. Et særlig fokus er viet enkelte sårbare grupper, blant annet innsatte i norske fengsler og barn, som opplever særlig tyngende tiltak under pandemien.

Funksjonshemmedes menneskerettigheter

Funksjonshemmede er også blant gruppene som har vært særlig utsatt i forbindelse med tiltakene som ble satt i verk for å beskytte befolkningen under utbruddet av covid-19-pandemien. Ett av tiltakene som rammet blant andre funksjonshemmede, var ulike kommunale pålegg om utgangs- og besøksforbud i kommunale boliger, bofellesskap og tilrettelagte boliger for blant annet personer med psykisk utviklingshemming. NIM mener at disse påleggene ikke hadde tilstrekkelig klar lovhjemmel, og at inngrepene dermed kom i konflikt med menneskerettighetene.

Vergemålsordningen i norsk rett er ett av områdene som har kommet i søkelyset i forbindelse med vedtakelsen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). NIM har over flere år fremholdt at det er behov for en avvikling av hele vergemålssystemet i tråd med det paradigmeskiftet CRPD markerer. Et skritt på veien i 2020 var Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag om en justering i vergemålslovens terminologi, som foreslo å endre ordlyden for å bedre reflektere utgangspunktet om frivillighet. NIM påpekte i høringssvaret at CRPD forutsetter et beslutningsstøttesystem fremfor vergemål og fratakelse av rettslig handleevne, slik NIM også har fremholdt tidligere.

Domstolene

Frie og uavhengige domstoler er en hjørnestein i demokratiet og en grunnleggende menneskerettighet. De siste årene har det pågått en debatt om domstolenes organisering og struktur i Norge, i forbindelse med den såkalte domstolsreformen.

Høsten 2020 overleverte Domstolkommisjonen sin andre og siste delutredning, NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring til justis- og beredskapsministeren, og utredningen ble sendt på høring. Utredningen omfatter temaer som forvaltning av domstolene, utnevning av dommere og styrking av det konstitusjonelle vernet for domstoler og dommere.

I desember 2020 behandlet Stortinget en rekke endringer i domstolenes struktur. Endringene bygget på forslagene i Domstolkommisjonens første delutredning, som kom i 2019. Blant de viktigste endringene er vedtaket om å redusere antallet tingretter fra 60 til 23, men uten at noen av rettslokalene skal fjernes. Dette innebærer at hver tingrett får en større rettskrets. Endringene ble vedtatt med knapt flertall i Stortinget, etter en stor debatt. Stortinget vedtok i den forbindelse en endring som ikke var foreslått, som gjelder domstolene i indre Finnmark.

NIM har tidligere utarbeidet en rapport til Domstolkommisjonen om menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet.

Domstolkommisjonen fremmer en rekke forslag til hvordan de menneskerettslige rammene for domstoluavhengigheten bedre kan ivaretas og forankres rettslig, herunder gjennom endringer av Grunnloven. Det er viktig at dette følges opp fremover.

Vold i nære relasjoner

NIM har over flere år arbeidet med problemstillinger knyttet til vold og overgrep i nære relasjoner. I 2020 rapporterte norske myndigheter for første gang om sin etterlevelse av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Konvensjonen skal sikre at statene treffer praktiske og konkrete tiltak for å dokumentere, forebygge, bekjempe og straffeforfølge vold i nære relasjoner. NIM leverte sin første skyggerapport om gjennomføringen av Istanbulkonvensjonen i 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte høsten 2020 et forslag til ny lov om voldsoffererstatning på høring. Forslaget til ny lov skulle blant annet effektivisere og forenkle voldsoffererstatningsordningen, noe NIM i sitt høringssvar var positive til. NIM var imidlertid, som en rekke andre høringsinstanser, kritisk til innføringen av en ny hovedregel om at det må foreligge dom eller rettsforlik for at en person skal ha krav på voldsoffererstatning som vil heve terskelen for å kunne få slik erstatning. NIM etterlyste bedre menneskerettslige vurderinger, særlig forholdet til Istanbulkonvensjonen.

På tampen av året overleverte Partnerdrapsutvalget NOU 2020: 17 Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning. Partnerdrapsutvalget har gjennomgått et utvalg drapssaker der gjerningspersonen er partner eller tidligere partner, og konkluderte med at det finnes et potensial for bedre forebygging. Blant annet anbefalte utvalget at politi og hjelpeapparatet tidsnok tar i bruk allerede eksisterende virkemidler. Dette er viktige funn for arbeidet med bedre ivaretakelse av de menneskerettslige sikringsforpliktelsene som staten har etter både Istanbulkonvensjonen og EMK.

Gjennom flere år har Høyesterett utviklet den strafferettslige læren om passiv medvirkning til mishandling av barn. I 2020 kom nok en avgjørelse som skjerper omsorgspersoners ansvar for mishandling av barn ved å klargjøre at en omsorgsperson kan bli ansvarlig for medvirkning til barnemishandling selv om vedkommende selv ikke har sett mishandlingen.

I 2020 var det også varslet lansering av en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Arbeidet med planen er forsinket, og planen ble ikke lansert i 2020 som tidligere varslet.

Valgordningen i Norge

Retten til frie og hemmelige valg er en sentral menneskerettighet. Valglovutvalget overleverte i mai sin utredning NOU 2020: 6 – Frie og hemmelige valg til kommunal- og moderniseringsministeren. Utvalget foreslo blant annet et nytt klagesystem knyttet til valgreglene, lovfesting av krav om at alle stemmer skal telles på to uavhengige måter ved norske valg, og innføring av en beredskapshjemmel i Grunnloven og valgloven. NIM avga høringssvar til valglovutvalgets utredning, og støttet blant annet forslagene om å etablere en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister og forslaget om grunnlovfesting av en beredskapshjemmel.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte i juni 2020 på høring forslag til endringer i valgloven, valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget, som blant annet gjaldt assistanse ved stemmegiving. Departementet foreslo blant annet at personer som på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming er avhengig av assistanse, selv kan peke ut en hjelper, uten at en valgfunksjonær er til stede i valglokalet. NIM bemerket i sitt høringssvar at dette bidrar til gjennomføringen av statens plikter etter CRPD.

I skrivende stund er det ikke usannsynlig at noen av koronarestriksjonene kommer til å gjelde i Norge helt frem til stortings- og sametingsvalget høsten 2021. På bakgrunn av dette sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i desember 2020 forslag til midlertidige endringer i valgloven og kommuneloven på høring, som blant annet skal tilrettelegge for at personer i karantene eller isolasjon skal kunne avlegge stemme.

Forslag til ny rettshjelplov

Det hjelper ikke å ha rettigheter hvis man ikke får realisert dem. Domstolskontroll er en nøkkel til slik realisering. Menneskerettighetene gir imidlertid ikke noe ubetinget krav på fri rettshjelp i sivile saker. Etter omstendighetene kan staten likevel være forpliktet til å avhjelpe enkeltpersoners økonomiske hindringer for å sikre en effektiv gjennomføring av retten til domstolsprøving etter EMK artikkel 6 nr. 1, eller for å sikre retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13.

Rettshjelpsutvalget leverte i mai 2020 sin utredning NOU 2020: 5 Likhet for loven. Utvalget foreslår en reform av rettshjelpsordningen og en ny lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), som skal erstatte gjeldende lov om fri rettshjelp fra 1980. Rettshjelputvalgets forslag er ment å gi et særlig vern til personer eller grupper som ellers ville stilt svakt i konflikter med motparter som representerer sterke private eller offentlige interesser.

NIM leverte høringssvar til utredningen og uttrykte støtte til den generelle styrkingen av rettshjelpsordningen som var foreslått. NIM stilte likevel spørsmål om lovforslaget på en tilstrekkelig måte fanger opp sårbare grupper som vil kunne ha krav på rettshjelp direkte forankret i menneskerettighetene.

Klima og menneskerettigheter

NIM har i 2020 trappet opp arbeidet med klima og menneskerettigheter. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David R. Boyd, presenterte i mars sin rapport for FNs menneskerettighetsråd. Boyd var på landbesøk i Norge i september 2019. Spesialrapportøren hadde mange anbefalinger til Norge, blant annet om å gå raskere frem for å oppnå 100 prosent elektrisk kraftforsyning, som en modell for andre land. I oktober lanserte NIM en egen rapport om klima og menneskerettigheter, og avholdt et seminar om temaet. Rapporten utforsker sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter og vurderer hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer etter Grunnloven § 112, EMK artikkel 2 og 8 og andre menneskerettighetskonvensjoner. Rapporten vurderer videre om klimafordrevne kan ha krav på internasjonal beskyttelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og EMK. Rapporten inneholder også en oversikt over pågående og avgjorte klimasøksmål internasjonalt basert på menneskerettighetskonvensjoner som Norge er forpliktet etter.

I 2020 behandlet Høyesterett i plenum saken som omtales som klimasøksmålet mot staten. Saken reiste spørsmål om staten, ved å tildele utvinningstillatelser for olje og gass i 23. konsesjonsrunde, krenket menneskerettighetene etter Grunnloven §§ 112, 93 og 102, jf. EMK artikkel 2 og 8. NIM innga et skriftlig innlegg i saken i medhold av tvisteloven § 15-8. NIM tok ikke stilling til vedtakets gyldighet eller det konkrete utfallet av saken, men redegjorde for de generelle menneskerettslige spørsmålene som saken reiste. Saksøkerne fikk ikke medhold i at utvinningstillatelsene var ugyldige. I spørsmålet om hvordan Grunnloven § 112 skal forstås, kom Høyesterett blant annet til at bestemmelsen ikke er en ren prinsipperklæring, men en bestemmelse med et visst rettslig innhold.

Mot slutten av året kom også nyheten om at EMD har besluttet å behandle en klage fra seks portugisiske barn og unge mot Norge og 32 andre stater. Klagerne hevder at Norge og andre europeiske land krenker deres rett til liv, privatliv og vern mot diskriminering, ved å ikke kutte klimagassutslipp i et omfang og tempo som er nødvendig for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Avhengig av domstolens behandling av om de prosessuelle vilkårene for å fremme saken er oppfylt, vil behandlingen av klagen kunne innebære at EMD tar stilling til om klimagassutslipp og risikoen for farlige klimaendringer krenker EMK artikkel 2 og 8, samt artikkel 14, for første gang.

Barnevern

2020 har vært nok et år med endringer og utvikling på barnevernsfeltet. I mars 2020 behandlet Høyesterett tre storkammersaker om barnevern. Sakene bidrar til avklaring av rettstilstanden i flere spørsmål på bakgrunn av Strand-Lobben-saken som ble behandlet av EMDs storkammer (der Norge ble dømt) samt flere andre dommer mot Norge fra EMD. Avgjørelsene presiserer kravene til barnevernets saksbehandling, blant annet vurderinger og begrunnelser av saker om adopsjon, omsorgsovertakelser og samvær. På bakgrunn av avgjørelsene sendte Barne- og familiedepartementet et informasjonsskriv om behandling av barnevernssaker til alle landets kommuner og fylkesmannsembeter.

Fra tidligere er det kjent at EMD har kommunisert flere titalls saker mot Norge på barnevernsfeltet. I 2020 ble Norge felt i tre av sakene, mens en av sakene ble avvist fordi nasjonale rettsmidler ikke var uttømt.

NIM publiserte i 2020 rapporten «Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet». Rapporten gjennomgår sakene mot Norge som var avgjort frem til rapporten ble publisert i desember 2020. Status viser at Norge ble domfelt i syv av ni saker fra 2017 til 2020. I tillegg kommer fire avvisningsavgjørelser. Målet med rapporten er å oppsummere hva som kan utledes av sakene så langt. I rapporten fremmer NIM også anbefalinger om hvordan man kan styrke menneskerettslig etterlevelse på feltet.

EMD-avgjørelse om advokaters taushetsplikt

EMD har imidlertid ikke bare behandlet saker mot Norge om barnevern. Norge ble i desember 2020 felt i en sak som handlet om en tidligere straffedømt mann som var fornærmet i en sak, og fikk telefonen sin beslaglagt av politiet.  Han varslet om at telefonen inneholdt korrespondanse mellom ham og hans forsvarere. Slik korrespondanse er undergitt beslagsforbud, og han protesterte derfor mot politiets gjennomgang av telefonen. Han fikk ikke medhold i noen norske rettsinstanser.

EMD kom derimot, med seks stemmer mot én, til at denne fremgangsmåten krenket hans rett til privatliv etter EMK artikkel 8. EMD mente at mangelen på klarhet i det rettslige rammeverket, og mangelen på prosessuelle garantier for beskyttelse av kommunikasjonen mellom advokat og klient, som har et sterkt menneskerettslig vern, medførte at kravet til forutberegnelighet for inngrep i retten til privatliv, jf. EMK artikkel 8 nr. 2, ikke var oppfylt.

Statistikk om menneskerettigheter

Statistikk om forhold som berører menneskerettigheter er sentralt for både myndigheter og sivilt samfunn for å kunne identifisere menneskerettslige utfordringer og måle utvikling over tid. En gjennomgående anbefaling fra mange av FNs traktatovervåkningsorganer er at Norge bør samle inn mer og bedre statistikk om ulike forhold som berører menneskerettighetene.

I et innspill til Finansdepartementets forslag til nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023 peker NIM på at programmet bør ha en eksplisitt ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.

I et samarbeid med NIM har Statistisk sentralbyrå kartlagt statistikk som kan si noe om situasjonen for menneskerettighetene i norsk sammenheng. Resultatene av den første kartleggingen ble publisert i 2020. Hensikten med å utvikle indikatorer er å kunne måle tilstand og utvikling på ulike menneskerettighetsområder over tid. I tillegg vil det ivareta statistikkbehov etterspurt av FNs menneskerettslige overvåkingsorganer. NIM vil fortsette det langsiktige arbeidet med å utvikle indikatorer knyttet til menneskerettighetssituasjonen i Norge.

Urfolks rettigheter

NIM har jobbet særskilt med statistikk som er relevant for urfolks rettigheter, og publiserte i 2020 en rapport om en menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk. Rapporten forklarer hvorfor systematiserte data er viktig for gjennomføringen av urfolks rettigheter. Den viser også at sikkerhetstiltak må være på plass for å beskytte urfolksdata og forhindre mulig misbruk. I rapporten argumenterer NIM for at tilnærmingen til samisk statistikk i Norge ikke gir et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å overvåke gjennomføringen av statens menneskerettighetsforpliktelser overfor samene.

En lovproposisjon om samenes konsultasjonsrett ble oversendt til Stortinget i 2018. Stortinget vedtok imidlertid å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og anmodet regjeringen om å sende forslaget til endringer i sameloven ut på alminnelig høring før saken ble fremmet for Stortinget til ny behandling. Bakgrunnen var at det hadde gått lang tid siden NOU-en var på høring. Lovforslaget ble sendt på høring med frist 29. februar 2020. Den 19. februar 2021 ble regjeringens proposisjon med lovforslaget (Prop. 86 L (2020-2021) lagt fram.

Under behandlingen av statsbudsjettet ble endringer i domstolsreformen, som innebærer at Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett innlemmes i Øst-Finnmark tingrett, vedtatt av Stortinget uten at Sametinget og samiske organisasjoner var blitt konsultert. NIM har skrevet brev til Stortinget og påpekt at dette er problematisk.

Regjeringen fremla våren 2020 Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land. Her legges det blant annet opp til at beslutningsgrunnlaget ved utbygging av vindkraft skal forbedres, konsultasjoner med Sametinget skal samordnes og det foreslås tiltak for økt involvering av reindriften. Dette er ett av mange eksempler på at tematikken næringslivets menneskerettighetsansvar i Norge ofte handler om urfolksrettigheter.

Høsten 2020 fremla regjeringen Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Her foreslår regjeringen mange tiltak som på en helhetlig måte kan bidra til å sikre reindriftsutøvere nødvendig bistand i møte med myndigheter og utbyggerinteresser. Det foreslås også å igangsette konsultasjoner med Sametinget for å kartlegge kompetansesituasjonen og behovet for kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur, samt å utvikle Regionalt samisk kompetansesenter til et nasjonalt samisk kompetansesenter.

Nasjonale minoriteter

De fem befolkningsgruppene kvener/norskfinner, jøder, rom, skogfinner og tater/romani har status som nasjonale minoriteter i Norge, og har også et særlig vern under menneskerettighetene. Fra og med 2020 rapporterer Norge samtidig på oppfølgingen av rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråkpakten. Norges femte rapport om rammekonvensjonen og åttende rapport om minoritetsspråkpakten ble i 2020 oversendt til Europarådet. NIM ga innspill til statens rapportutkast.

I desember 2020 kom regjeringen med en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Stortingsmeldingen tar for seg utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge de siste årene, og beskriver videre hva regjeringen vil gjøre for å styrke minoritetens språk, kultur og situasjon.

I tillegg la regjeringen frem forslag til ny språklov. Her foreslås det blant annet at offentlige organer skal fremme og verne kvensk, romani og romanes. For kvensk språk betyr dette at et språk som har vært utsatt for fornorskning på samme måte som samiske språk, får formalisert status i den nye loven. Det gjør det lettere å få til en systematisert innsats for kvensk språk.

Næringsliv og menneskerettigheter

Menneskerettighetene forplikter i utgangspunktet stater, ikke private aktører som selskaper. Samtidig er ivaretakelsen av menneskerettighetene i økende grad avhengig av selskapers atferd og praksis. Dette stiller krav til statens tiltak for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene. Ulike internasjonale retningslinjer utarbeidet i blant annet FN, OECD eller av næringslivet selv, kobler statens menneskerettighetsforpliktelser opp mot selskapers ansvar.

NIM har i 2020 avgitt høringssvar til Etikkinformasjonsutvalgets utredning og lovforslag om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger. NIM stiller seg bak lovforslaget, og støtter forslagets brede tilnærming til menneskerettighetene i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) fremfor en smalere tilnærming som har vært diskutert, med et snevrere fokus på selskapenes plikt til å bekjempe bare moderne slaveri. NIM mener at dette arbeidet bør videreføres snarlig og på en effektiv måte. Et utvalg nedsatt for å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) overleverte i juni 2020 sin utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU) til Finansdepartementet. Utvalget mente at SPU også i fremtiden må unngå investeringer i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlig for grovt uetiske forhold, inklusive alvorlige menneskerettighetsbrudd. Utvalget foreslo å revidere de etiske retningslinjene for SPU og videreføre virkemidlene utelukkelse, observasjon og utøvelse av eierskap. NIM mente at utredningen i all hovedsak var god, men foreslo noen justeringer.

Domstolenes prøvingsrett – endringer i Grunnloven § 89

Domstolenes såkalte prøvingsrett er en viktig bærebjelke for realiseringen av menneskerettighetene i norsk rett. Det er to typer prøvingsrett i norsk statsforfatning. Den ene gjelder domstolenes prøving av om Stortinget, gjennom sin lovgivningsmyndighet, har holdt seg innenfor de grenser Grunnloven setter for politisk maktutøvelse. Denne prøvingsretten ble kodifisert ved endringer i Grunnloven i 2015. Den andre prøvingsretten, forvaltningsprøvingen – er domstolenes kontroll med at forvaltningen holder seg innenfor de grenser lovene setter for den utøvende makt. Frem til 2020 fulgte også denne av konstitusjonell sedvanerett, men i 2020 ble denne også grunnlovsfestet ved endringer i Grunnloven § 89.

NIM reiste innvendinger mot prosessen rundt forslaget om å grunnlovsfeste også forvaltningens prøvingsrett da forslaget var til behandling i Stortinget. Det ligger ikke i NIMs mandat å mene noe om hvorvidt det er politisk ønskelig å grunnlovsfeste også denne domstolskontrollen, men NIM pekte på at en slik endring reiser rettslige spørsmål som Stortinget burde utredet nærmere.

Barn og familie

Foruten barnevern, som er omtalt tidligere i dette kapittelet, er rettsområdet barn og familie noe som aktualiserer ulike menneskerettigheter, særlig de særskilte rettighetene for barn etter barnekonvensjonen og Grunnloven.

Barn er en av gruppene som har vært særlig utsatt for inngrep i rettighetene under utbruddet av covid-19. Våren 2020 var skoler og barnehager over hele landet stengt i mange uker. Etter hvert ble det en uttalt målsetning for myndighetene å skjerme barn og unge så mye som mulig under håndteringen av pandemien, men det har fortsatt vært til dels svært inngripende tiltak i perioder og i regioner, som blant annet strenge restriksjoner på fritidsaktiviteter og til dels mye bruk av hjemmeskole. Det er rapportert om alvorlige konsekvenser av koronatiltakene for barn og unge, som har hatt konsekvenser for oppfyllelsen av barn og unges rettigheter, blant annet angående kvaliteten på opplæringen, psykisk helse og vold.

I året som har gått har flere viktige lovforslag vært på høring. NIM har avgitt høringssvar til NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste. NIM mener at det er viktig at barnets beste og barnets rett til medvirkning lovfestes ytterligere. NIM har også inngitt høringssvar til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Også her mener NIM at forsterkningene av de generelle prinsippene knyttet til barnets beste og barnets rett til medvirkning i lovforslaget styrker barns rettigheter.

Enkelte andre lovforslag har NIM vært kritiske til. Et forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet om alternativer til internering av mindreårige inneholdt blant annet forslag om å mykne noe opp i tidsfristen for hvor lenge barn kan holdes internert. NIM savner en mer konkret barnefaglig vurdering av behovet for regelendringen, og en grundigere og bredere vurdering av barnets beste. NIM var også kritiske til lovforslag om lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, på linje med mange barnefaglige miljøer. NIM anbefalte, som tidligere, at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år får et likeverdig omsorgstilbud som alle andre barn på samme alder under statens omsorg. NIM har tidligere utgitt en rapport som konkluderer med at den eksisterende forskjellsbehandlingen bryter med barnekonvensjonen. Et tredje lovforslag som NIM var kritisk til, var forslaget om endringer i flere lover som regulerer straff og straffegjennomføring for unge lovbrytere. NIM etterlyste bedre utredning av menneskerettslige forpliktelser knyttet til flere av forslagene.

Barnelovutvalget leverte 4. desember 2020 sin utredning NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste til Barne- og familiedepartementet. Utvalget foreslår blant annet et innledende kapittel som formulerer noen av de grunnleggende rettighetene for barn, og foreslo også en utvidelse av kretsen av personer som kan be om å få fastsatt samvær med et barn, på bakgrunn av blant annet praksis fra EMD.

Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet

En av de mest debatterte menneskerettighetene i 2020 var, som tidligere år, ytringsfriheten.

Som følge av oppmerksomheten om rasistisk motivert politivold i USA våren 2020, ble det over hele verden arrangert demonstrasjoner som en del av den såkalte Black Lives Matter-bevegelsen. Demonstrasjonene sammenfalt imidlertid med at verden var preget av en rekke tiltak knyttet til den pågående covid-19-pandemien. I Norge førte dette til debatt om hvorvidt politiet kunne gripe inn overfor demonstranter som ikke overholdt smittevernet under en demonstrasjon. Representanter for politiet la imidlertid til grunn et prinsipielt forsvar for retten til å demonstrere, og politiet grep ikke inn i demonstrasjonene.

En annen problemstilling som igjen ble aktuell i 2020, var forholdet mellom straffelovens forbud mot hatefulle ytringer og ytrings- og forsamlingsfriheten. Sommeren 2020 hadde den islamkritiske bevegelsen SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) en rekke planlagte markeringer. Flere tok til orde for at markeringene skulle forbys av politiet på bakgrunn av meningsinnholdet i ytringene, blant annet brenning av Koranen. NIM deltok i debatten, og fremholdt at i lys av forbudet mot forhåndssensur etter Grunnloven, kan ikke slike demonstrasjoner forbys i forkant, og brudd på straffebudet må eventuelt rettsforfølges i etterkant.

Høsten 2020 ble den franske geografi- og historielæreren Samuel Paty drept i et terrorangrep. Han hadde fremvist karikaturtegninger av profeten Muhammed i undervisning om ytringsfrihet. Det oppstod diskusjoner, også i Norge, om hvordan lærere skal kunne undervise i ytringsfrihet og emner som kan oppleves som støtende for elevene. NIM deltok i debatten, og fremholdt at lærere normalt vil prøve å tilpasse seg sitt publikum med forståelse og respekt, men at det er viktig at lærere utsetter elever og studenter også for ubehagelige ytringer. Det vil være vanskelig å forklare ytringsfriheten uten å gjøre det.

Tre høyesterettsavgjørelser om hatefulle ytringer

Ytringsfriheten er ikke absolutt, og straffeloven har en rekke straffebud som rammer ytringer. Den nærmere rettslige grensedragningen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer som rammes av straffeloven § 185 utvikles stadig i rettspraksis. I 2020 behandlet Høyesterett tre saker om hatefulle ytringer. To av disse omhandlet ytringer fremsatt i sosiale medier. I den ene saken hadde en mann kommentert flere innlegg i en Facebook-gruppe. Han hadde blant annet skrevet at «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!».  Høyesterett fant at ytringene var kvalifisert krenkende og straffbare. Å straffe samfunnsborgere for slike uttalelser var etter Høyesteretts syn ikke hemmende for den offentlige debatt eller religionskritikk, og heller ikke vernet av ytringsfriheten.

I en annen sak hadde en kvinne utenfor et gatekjøkken blant annet sagt følgende til en ung gutt av afrikansk opprinnelse: «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending». Høyesterett mente at den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnene som en grov krenkelse og nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, med referanse til guttens hudfarge og etniske opprinnelse. I Høyesteretts vurdering av terskelen for straffansvar uttalte retten at sjikanøse og rasistiske ytringer i form av rene personangrep på utsatte enkeltpersoner eller grupper har et helt beskjedent ytringsfrihetsvern – om enn noe, og at dette må avveies mot diskrimineringsvernet, som også er en viktig menneskerettighet. Spørsmålet om rekkevidden av straffeloven § 185 er et av mange temaer som Ytringsfrihetskommisjonen, som ble utnevnt i 2019, skal vurdere.

Menneskerettighetene til innsatte i norske fengsler

Innsatte i norske fengsler er særlig sårbare for brudd på menneskerettigheter.

NIM har over flere år fulgt tiltak som utelukker innsatte fra fellesskapet med andre innsatte og bruk av tvangsmidler i fengsler. Under utbruddet av covid-19 ble dette satt på spissen. En del grupper av innsatte ble pålagt karantene og isolasjon. Dette ble gjennomført gjennom vedtak om utelukkelse fra felleskapet i fengselet. Karantene virket i flere tilfeller på samme måte som isolasjon. Utelukkelse av en innsatt i smittevernøyemed utgjør et inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 for den enkelte innsatte. Etter NIMs vurdering hadde ikke vedtak om utelukkelse fra felleskapet av smittevernmessige hensyn tilstrekkelig hjemmel.

En annen problemstilling som angår innsatte i norske fengsler er bruken av såkalte sikkerhetssenger, eller beltesenger. Beltelegging i en sikkerhetsseng er det mest inngripende tvangsmiddelet norske fengsler har til rådighet. Sivilombudsmannen anbefaler i en temarapport fra 2020 å avskaffe beltesenger i sin helhet. Temarapporten avdekker at bruk av belter i fengslene innebærer en høy risiko for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig behandling. Rapporten fremholder at mennesker som er så sterkt selvskadende at de beltelegges, først og fremst har behov for helsehjelp og i større grad bør overføres til spesialisthelsetjenesten.

I 2020 ble det inngått et rettsforlik i en sak hvor staten var stevnet for brudd på torturbestemmelsen i EMK artikkel 3. Staten erkjente brudd på menneskerettighetene til en kvinne som hadde vært beltelagt over lengre perioder. Dette er første gang staten har erkjent brudd på EMK artikkel 3 i en konkret sak.

Særlige menneskerettighetsutfordringer er knyttet til soningsforholdene til kvinner i norske fengsler. Diskrimineringsnemnda konkluderte i en sak i 2020 med at Kriminalomsorgsdirektoratet diskriminerer kvinnelige innsatte i Tromsø fengsel på grunn av kjønn i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Kvinnelige innsatte ble behandlet dårligere enn mannlige innsatte, ettersom det ikke fantes en egen avdeling for høy sikkerhet for kvinner, og kvinner derfor måtte sone på varetektsavdelingen ved soning på høy sikkerhet. Nemnda kom til at de kompenserende tiltakene direktoratet hadde iverksatt ikke var tilstrekkelige. Forskjellsbehandlingen ble ikke ansett for å ha saklig formål, være nødvendig for å oppnå formålet eller å være forholdsmessig og utgjorde derfor diskriminering. Nemndas vedtak reflekterer en mer generell bekymring over flere år fra en rekke organisasjoner som over lengre tid har pekt på at kvinners soningsforhold på mange områder er dårligere enn menns, og at denne forskjellsbehandlingen er problematisk.

Høyesterettsavgjørelse om universaljurisdiksjon

I en sak om terrordeltakelse og terrorforbund etter straffeloven §§ 133 og 136a, konkluderte Høyesterett med at den norske straffeloven gir norske domstoler universaljurisdiksjon over terrorforbrytelser. En palestiner som hadde søkt om asyl i Norge ble dømt for overtredelse av den norske straffeloven for handlinger begått i Syria på et tidspunkt da vedkommende ikke hadde noen tilknytning til Norge. Høyesterett la til grunn at så lenge folkeretten ikke legger ned forbud mot slik jurisdiksjon, vil norske domstoler ha universaljurisdiksjon etter norsk straffelov over terrorhandlinger begått av utlendinger i utlandet. Terrorbestemmelsene i straffeloven har etter dette et svært vidt virkeområde, og dommen vil kunne få konsekvenser også for nordmenn som anklages for terror av andre stater. Dette er problematisk særlig i lys av at det ikke finnes en internasjonal enighet om definisjonen av terrorisme.

Ny etterretningstjenestelov

Ny lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt på Stortinget etter muntlig høring i Utenriks- og forsvarskomiteen, hvor NIM deltok. NIM har også sendt inn to omfattende høringssvar til lovarbeidet. Loven regulerer hele Etterretningstjenestens virksomhet og gir betydelig større innsikt i tjenestens arbeid og virkemidler enn det som har vært offentlig tilgjengelig tidligere. Denne formen for åpenhet om de hemmelige tjenester har demokratisk verdi, og NIM mener generelt at prosessen rundt lovforslaget har vært god.

Stortinget vedtok også det omdiskuterte forslaget om innføring av såkalt tilrettelagt innhenting (TI) som blant annet går ut på innsamling av metadata i bulk for å kunne gjøre målrettede søk i slike data. Søk i metadatalageret må godkjennes av domstolen. Etter innspill fra blant andre NIM, ble forslaget vedtatt med styrkede rettsikkerhetsmekanismer. NIM etterlyste likevel under stortingshøringen ytterligere styrking av kildevernet. Regjeringen har i ettertid utsatt ikrafttredelse av lovens kapittel 7 og 8 som omhandler nettopp TI på grunnlag av to tolkningsuttalelser fra EU-domstolen avsagt 6. oktober 2020. Avgjørelsene omhandler tolkingen av EUs kommunikasjonsverndirektiv (direktiv 2002/58/EF) som er innlemmet i EØS-avtalen, og som tilsynelatende innsnevrer statens handlingsrom for systemer for bulkinnsamling av data, blant annet under henvisning til EUs charter om grunnleggende rettigheter.

Det avventes også to storkammeravgjørelser fra EMD i sakene Big Brother Watch m.fl. v. Storbritannia og Centrum för rättvisa v. Sverige hvor EMD vil gi nærmere føringer for de menneskerettslige rammene for slike systemer. Dette er et komplekst og dynamisk rettsområde med et krevende samvirke mellom nasjonal rett, EMK og EU-retten som NIM vil fortsette å følge tett.