Menneskerettigheter i Høyesterett i 2020

I 2020 behandlet Høyesterett 101 saker i avdeling, tre i storkammer og én i plenum. De 105 sakene fordelte seg på 62 sivile saker og 43 straffesaker.¹Se Høyesteretts årsmelding for 2020 s. 24.

I likhet med tidligere årsmeldinger, har NIM sett på hvor stor andel av de 105 sakene som handlet om menneskerettigheter og hvilke typer spørsmål som ble behandlet.

I mange saker vil menneskerettighetene ha hatt betydning for rettstilstanden som legges til grunn i saken og for utfallet, for eksempel gjennom at tidligere relevant praksis har bygget på menneskerettslige standarder eller at lovregler, lovarbeider eller andre kilder gjør det. Menneskerettighetene kan også få betydning ved at avgjørelsene bygger på viktige hensyn som er forankret i menneskerettighetene. NIMs gjennomgang dekker saker der Høyesterett har gått nærmere inn på og i en viss grad drøftet innholdet i menneskerettslige regler. Det er i samsvar med NIMs tilnærming i tidligere årsmeldinger.²Se NIMs årsmelding 2017 s. 154, 2018 s. 112 og 2019 s. 96. Oversikten er basert på en gjennomgang av avgjørelsene på Høyesteretts nettside, kontrollert mot Lovdatas database. I Lovdata var søk filtrert på avgjørelser fra Høyesterett i avdeling for 2020 og søkeordene «menneskerett*, grunnlov*, flykt*, charter*, ILO*, sosialpakt*, konvensjon*» utvidet med synonymer. I utvelgelsen av menneskerettighetssaker er det inkludert avgjørelser der Høyesteretts flertall i sitt votum har vist til menneskerettighetene i Grunnloven, EMK, SP eller andre internasjonale konvensjoner, ev. praksis fra internasjonale overvåkningsorganer, og der innholdet i rettighetene er drøftet i en viss grad. I denne årsmeldingen tar vi også med saker der menneskerettighetene bare er kort referert, men der forståelsen av menneskerettighetene ut fra sammenhengen synes å ha hatt vesentlig betydning for den konkrete rettsanvendelsen, og avgjørelsen synes å innebære en viss rettsavklaring eller rettsutvikling. Disse sakene er tatt med fordi de gir et innblikk i rettsutviklingen Høyesterett har stått for på menneskerettighetsfeltet i 2020. Vi har også tatt med saker der rettsreglene er tolket på en måte som bidrar til et betryggende regelverk for oppfyllelsen av menneskerettighetene, selv om en slik tolkning ikke nødvendigvis var påkrevd for å oppfylle menneskerettighetene.

Våre utvelgelseskriterier har et element av skjønn i seg.³Eksempler på avgjørelser som ikke er inkludert etter vår klassifikasjon er følgende straffesaker: HR-2020-1776-A, HR-2020-1724-A, HR-2020-1723-A, HR-2020-1681-A, HR-2020-1356-A, HR-2020-1354-A, HR-2020-1343-A, HR-2020-1351-A, HR-2020-1340-A, HR-2020-1333-A, HR-2020-1140-A og HR-2020-1001-A samt følgende sivile saker: HR-2020-2476-A, HR-2020-2175-A, HR-2020-2079-P, HR-2020-1956-A, HR-2020-1910-A, HR-2020-1843-A, HR-2020-1792-A, HR-2020-1328-A, HR-2020-959-A, HR-2020-257-A. Avgjørelser fra Høyesteretts ankeutvalg faller utenfor gjennomgangen, slik som ved tidligere årsmeldinger.⁴Ankeutvalgets avgjørelser kan likevel reise prinsipielle spørsmål om menneskerettigheter, se HR-2020-972-U til illustrasjon. Der behandlet Høyesteretts ankeutvalg spørsmålet om tingretten ved første gangs fengsling kunne beslutte fjernmøte med hjemmel i FOR-2020-03-27-459 § 2 når siktede motsatte seg dette og ønsket fysisk fremstilling i fengslingsmøtet. Avgjørelsen er nærmere omtalt i NIMs rapport «Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19» s. 76-77.

En gjennomgang av høyesterettspraksis – basert på NIMs utvelgelseskriterier – kan bidra til å gi et mer utfyllende kunnskapsgrunnlag for diskusjoner om menneskerettighetene og deres betydning for norsk rett, særlig når tallene ses over tid. Undersøkelser med kvantitativt preg har imidlertid noen begrensninger som det er viktig å være klar over. Det er få saker som ender i Høyesterett, slik at en gjennomgang av høyesterettsavgjørelser ikke nødvendigvis vil gi et dekkende bilde av i hvilken grad menneskerettighetsspørsmål behandles i lavere domstoler.

NIMs gjennomgang viser at domstolen substansielt tok stilling til menneskerettighetsspørsmål i 26 avgjørelser i 2020. Avgjørelsene fordelte seg på 17 sivile saker og ni straffesaker.⁵Sivile saker: HR-2020-2472-P, HR-2020-2408-A, HR-2020-2081-A, HR-2020-1967-A, HR-2020-1929-A For begge sakstypene sett under ett utgjør disse cirka 25 prosent av det totale antall avgjørelser. Dette er høyere enn i 2019, 2018 og 2017, da tallene var henholdsvis cirka 13 prosent, cirka 21 prosent og cirka 16 prosent. Ser man sivile saker og straffesaker hver for seg, er tallene for 2020 henholdsvis cirka 27 prosent og cirka 21 prosent. Økningen i antall menneskerettighetssaker sammenliknet med gjennomgangen i tidligere årsmeldinger kan ha sammenheng med justeringene vi har gjort i utvelgelseskriteriene.

Som NIMs gjennomganger fra 2019, 2018 og 2017 har vist, er det sjelden at en privat part får medhold i Høyesterett i anførsler som bygger på menneskerettighetene.⁶Det avgjørende for kategoriseringen er ikke om parten vant saken eller ikke, men om de menneskerettslige anførslene førte frem. Denne trenden vedvarer i 2020. Den private part fikk i 2020 medhold i syv av menneskerettighetsanførslene, mens 20 anførsler ikke førte frem.⁷I enkelte av sakene har den private part både fått delvis medhold fordi minst én av anførslene har ført frem og minst én ikke har det. I tillegg er det fire saker hvor menneskerettighetene er trukket inn i vurderingen av sakens rettslige side: HR-2020-2469-A, Til sammenlikning førte ingen av de menneskerettslige anførslene frem i noen av de 16 avgjørelsene i 2019, mens den private parten fikk medhold i fem av 22 avgjørelser i 2018.

Når det gjelder rettskildene Høyesterett anvendte for å fastlegge menneskerettighetenes nærmere rettslige innhold, dreide det seg i hovedsak om tidligere høyesterettspraksis og rettspraksis fra EMD. Disse kildene ble anvendt i majoriteten av avgjørelsene. Ellers har Høyesterett i tre saker vist til en uttalelse fra EMD hvor EMD trekker veksler på en generell kommentar fra FNs barnekomité.⁸Se HR-2020-661-S avsn. 93 og HR-2020-662-S avsn. 52. I HR-2020-1788-A viser Høyesterett til HR-2020-662-S avsn. 67. Høyesterett har også vist til ikke-bindende anbefalinger om tolkning av flyktningkonvensjonen i to saker.⁹HR-2020 1799 avsn. 64 og HR-2020-2408-A avsn. 58. Disse kildene brukes på ulik måte fra sak til sak – noen ganger tillegges de til dels stor selvstendig vekt, andre ganger brukes de mer som støtteargumenter.

Fordeling menneskerettighets­saker i Høyesterett

Temaer 2020

Sivile saker (62)

Av 62 sivile saker i 2020 tok Høyesterett stilling til menneskerettighetsspørsmål i 17 saker.

Straffesaker (43)

Av 43 straffesaker i 2020 tok Høyesterett stilling til menneskerettighetsspørsmål i 9 saker.