Tidligere anbefalinger
I tidligere årsmeldinger har NIM gjort myndighetene oppmerksom på menneskerettslige utfordringer gjennom en rekke anbefalinger på mange områder. Anbefalingene kan innebære forslag til endringer, oppfordringer til oppfølging eller peke på problemområder. NIM følger fortsatt opp tidligere anbefalinger på ulikt vis.
Nedenfor er en oversikt over NIMs tidligere anbefalinger. Flere av anbefalingene er omskrevet, komprimert eller sammenstilt for oversiktens del. Dette gjelder særlig der relativt likelydende anbefalinger er gjentatt flere år på rad. Oversikten er blant annet derfor ikke helt komplett.
Informasjonen under «Utvikling» er kun ment til informasjonsformål og er en enkel beskrivelse av hvordan NIM kjenner til myndighetenes oppfølging eller håndtering per januar 2020. Her kan det være flere forhold, prosesser eller vurderinger som NIM ikke kjenner til.
Les mer om bakgrunnen og begrunnelsene for anbefalingene i NIMs tidligere årsmeldinger. Under «Les mer» fremgår sidetall. Alle årsmeldingene er tilgjengelige på www.nhri.no.
ASYL OG INNVANDRING
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Myndighetene må gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som både kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig det tilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og øvrige barnevernsbarn. | 2018 s. 43 2017 s. 58 2016 s. 46 | På bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget (juni 2017) har regjeringen sendt forslag om lov- og forskriftsfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år på høring (frist mars 2020). |
| Myndighetene bør prioritere arbeidet med etableringen av en permanent familieenhet utenfor Trandum, og generelt prioritere å finne alternativer til å fengsle barn i utlendingssaker. | 2018 s. 45 2017 s. 65 2016 s. 49 | Familieenhet for internering av barnefamilier etablert på Haraldvangen (jan. 2018). Etter lovendringene i 2018 interneres færre mindreårige. Høring av utredning om alternativer til internering av mindreårige (frist april 2020). |
| Lovforslag på utlendingsfeltet må gis tilstrekkelig høringsfrist slik at relevante fagmiljøer har tid til å foreta en grundig vurdering. | 2017 s. 59 2016 s. 42 | Aktualisert av lovinnstramningene på innvandringsfeltet etter tilstrømmingen av flyktninger og migranter i 2015. NIMs inntrykk er at det nå generelt gis romsligere høringsfrister. |
| Myndighetene må foreta konkrete vurderinger av «barnets beste» når de vurderer om enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinært opphold på humanitært grunnlag eller en tidsbegrenset tillatelse. | 2017 s. 61 | Utlendingsforskriften § 8-8 er endret. Det fremgår nå at begrensning av tillatelsens varighet må være forsvarlig ut fra barnets beste, og det er presisert flere omstendigheter ved barnets situasjon som skal vektlegges i vurderingen av type tillatelse. Det gis nå svært få midlertidige tillatelser. |
| For at statsløse barns rettigheter i Norge skal sikres, bør folkerettslige krav fremgå av lov eller forskrift. Regjeringen bør revurdere forslaget til ny §§ 16a og 16b i statsborgerloven i lys av folkerettslige krav. | 2017 s. 68 | Regelverket er i skrivende stund ikke endret for å ivareta de folkerettslige kravene knyttet til statsløse barns stilling. Lovforslaget er fortsatt til behandling. |
BARN OG FAMILIE (BARNEVERN MV.)
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Myndighetene må sørge for at barnevernet i hele landet har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne sikre barns rett til et liv uten vold, overgrep og omsorgssvikt, samtidig som det ikke gjøres urettmessige inngrep i barnets eller foreldrenes rett til familieliv. | 2018 s. 88 | Kompetanseløft innen barnevernet er igangsatt. Et digitaliseringsverktøy for å øke kvaliteten og gi mer likeverdige tjenester nasjonalt er i utvikling. De norske EMD-sakene har økt bevisstheten rundt retten til familieliv. Høyesterett skal behandle tre barnevernssaker i storkammer (feb. 2020) |
| Myndighetene bør i arbeidet med ny barnevernslov klargjøre hvordan samværsomfang skal fastsettes for å være i tråd med menneskerettslige forpliktelser. | 2017 s. 77 2016 s. 63 | I forslag til ny barnevernslov er det presisert at det må foretas en individuell og konkret vurdering av samvær i hvert enkelt tilfelle etter omsorgsovertakelse. |
| Myndighetene må følge opp avgjørelsene fra EMD på barnevernsfeltet med nødvendige tiltak. | 2016 s. 64 | Barne- og familieministeren har uttalt at departementet tar de fellende dommene fra EMD på stort alvor. |
FENGSEL OG ARREST
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Regelverk og praksis må endres for å sikre at de menneskerettslige kravene knyttet til 48-timersfristen og isolasjon i politiarrest ivaretas. Regelverket må endres for å sikre at de menneskerettslige kravene knyttet til rettsbesluttet isolasjon av varetektsfengslede ivaretas. | 2018 s. 28 2017 s. 133 2016 s. 102 2015 s. 10 | Forslag til endringer i reglene om 48-timersfristen og isolasjon i politiarresten og om fremstillingsfrist i strpl. § 183 (1) om varetektsfengsling ble sendt på høring i 2018. Forslaget er fortsatt til behandling. Det er langt færre enn tidligere som sitter i politiarresten over 48 timer før domstolfremstilling. |
| Det bør opprettes en nasjonal fellesskapsavdeling for langtidsisolerte psykisk syke innsatte, bl.a. for å sikre et tilstrekkelig behandlingstilbud. | 2018 s. 27 2017 s. 136 2016 s. 105 | Det skal i 2020 åpnes en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila for opptil seks innsatte med sterkt aggressiv atferd og psykiske lidelser, med en betydelig helsefaglig bemanning, der formålet primært er å motvirke isolasjon for de aller sykeste innsatte. |
| Regjeringen bør nedsette et utvalg for å sikre at lovverket bedre ivaretar psykisk syke innsattes vern mot umenneskelig eller nedverdigende behandling og deres rett til helsehjelp. | 2018 s. 27 | Det er ennå ikke nedsatt et slikt utvalg. |
| Registreringen av omfanget av tvangstiltak mot innsatte grunnet selvmordsfare, selvskading og psykiske lidelser bør bedres. | 2018 s. 27 | Et nytt system for registrering skal være på plass i 2021. Dette skal gjøre det mulig å innhente tilstrekkelig statistikk om tvangstiltak. NIM kjenner ikke til om statistikken vil fange opp tvangstiltak der begrunnelsen er selvmordsfare, selvskading og psykiske lidelser. |
| Regelverk og praksis for utelukkelse fra fellesskap i fengsel bør gjennomgås og endres for å sikre ivaretakelsen av menneskerettslige krav. | 2017 s. 135 2016 s. 103 | Regjeringen har varslet at den skal fremme en stortingsmelding om Kriminalomsorgen i 2020. KDI har utarbeidet en tiltaksplan for å forebygge isolasjon. En rekke av disse tiltakene er ikke gjennomført. |
HATEFULLE YTRINGER OG HATKRIMINALITET
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Myndighetene bør sørge for at politidistriktene prioriterer hatefulle ytringer og hatkriminalitet i henhold til regjeringens strategi. Det bør bygges opp et fagmiljø på feltet. | 2018 s. 58 2017 s. 50 2016 s. 31 | I handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2019) er et tiltak å bygge opp et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, som kan være til støtte for alle politidistrikt. Hittil har kun Oslo hatt en spesialisert gruppe på dette. |
| Myndighetene bør sikre at hatefulle ytringer og hatkriminalitet registreres etter klare og like retningslinjer nasjonalt. Statistikken bør fange opp alle ledd i påtalekjeden (inkl. utfall og ev. domfellelser). | 2018 s. 58 2017 s. 52 | Mer fyllestgjørende statistikk har vært varslet over flere år, bl.a. i statens rapporteringer til FNs overvåkningsorganer. Likevel er det uklart for NIM om og hvordan dette reelt følges opp. Tidligere har kun statistikk over anmeldte forhold blitt gitt ut nasjonalt (Oslo har hatt en mer omfattende statistikk). |
| Myndighetene bør ha søkelys på forebyggingen av hatefulle ytringer og hatkriminalitet og iverksette ytterligere tiltak mot dette. | 2017 s. 49 2016 s. 79 | Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer løper til 2020. Mange tiltak i strategien er iverksatt eller gjennomført, bl.a. knyttet til kunnskapsinnhenting, men noen tiltak, som statistikk, er det uklart hvordan følges opp. Ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering lansert (2019). |
HELSE OG OMSORG (TVANGSBRUK, ELDRE MV.)
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Bruken av elektrokonvulsjonsbehandling (ECT) uten samtykke må utredes snarest, herunder hjemmelsspørsmål, rettssikkerhetsgarantier og praktiseringen. | 2018 s. 19 2017 s. 97 | Tvangsbegrensningslovutvalget har vurdert tvangslovregelverket i helse- og omsorgstjenesten (NOU 2019: 14), herunder bruken av ECT. Utredningen på høring høsten 2019. |
| Sentrale og lokale myndigheter bør prioritere eldres menneskerettigheter i relevant lovgivning, planverk og rapportering internasjonalt. | 2018 s. 80 2017 s. 87 2016 s. 66 | Lov om Eldreombudet på høring høsten 2019. Regjeringen la i 2018 frem kvalitetsreformen «Leve hele livet». |
| Fremdriften i arbeidet med å styrke helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens bør prioriteres. | 2018 s. 83 | Forslag om ny nasjonal faglig retningslinje for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens på høring (frist feb. 2020). |
| Implementeringen av loven om endring av juridisk kjønn i praksis må prioriteres. | 2016 s. 71 | NIM har ikke oversikt over hvordan loven gjennomføres i praksis. |
| Det må sikres at vurderingen av samtykkekompetanse innenfor psykisk helsevern blir reell. | 2017 s. 89 2016 s. 94 | Helsedirektoratet har publisert undervisningsopplegg og styringsdokumenter om temaet. Sivilombudsmannen med avgjørelse om tvangsmedisinering (sak 2018/2278). |
| Det må sikres at bruken av tvang i helse- og omsorgssektoren ikke praktiseres i større grad enn menneskerettighetene tillater, f.eks. innenfor psykisk helsevern. | 2017 s. 91 2016 s. 96 | Tvangsbegrensningslovutvalget har vurdert tvangslovregelverket i helse- og omsorgstjenesten (NOU 2019: 14), og foreslått flere endringer som vil styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i tjenestene. Utredningen på høring høsten 2019. |
NASJONAL GJENNOMFØRING
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Regjeringen bør utarbeide en plan for å sikre koordinert oppfølging fra departementene av FNs og andre internasjonale overvåkningsorganers anbefalinger om den norske menneskerettighetssituasjonen. | 2018 s. 21 | Regjeringen har gitt uttrykk for at man ikke ønsker en sentral koordinering av arbeidet med kartlegging eller oppfølging av anbefalingene fra FNs overvåkningsorganer, senest i statens rapport til ØSK-komiteen (2019). |
| Det er viktig at menneskerettslige spørsmål som reises i lovgivningsarbeid utredes grundig. Utredningsinstruksen bør endres slik at plikten til å utrede menneskerettslige spørsmål ifm. lovgivningsarbeid fremgår eksplisitt. | 2017 s. 20 2016 s. 21 | Regjeringen har ikke tatt inn en eksplisitt referanse til menneskerettigheter i selve utredningsinstruksen. |
| Norge bør slutte seg til individklageordningene til FNs barnekonvensjon, ØSK, CRPD samt ratifisere FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning og FNs konvensjon for beskyttelse av migrasjonsarbeidere (inkl. deres klageordninger). | 2017 s. 18 2017 s. 138 2016 s. 23 | FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning ble ratifisert av Norge høsten 2019. Tilhørende klageordning ble ikke tilsluttet, men uttalt at det vil vurderes senere. |
NASJONALE MINORITETER
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Sentrale myndigheter og berørte kommuner bør styrke kunnskapen om de nasjonale minoritetenes språk, kultur, samfunnsliv og rettigheter, samt styrke dialogen med minoritetsgruppene og iverksette tiltak som kan forebygge og avhjelpe diskriminering, herunder gjøre nasjonale klageordninger mer tilgjengelig. | 2018 s. 76 2017 s. 114 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet har varslet at de vil fremme en melding til Stortinget om Norges nasjonale minoriteter i 2020. |
| Tater-/romaniutvalgets utredning bør følges opp med konkrete tiltak. | 2017 s. 114 2016 s. 73 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opprettet en nettside om oppfølgingen av utredningen og en referansegruppe for innspill til arbeidet med oppfølgingen. Det er imidlertid i liten grad gjennomført konkrete tiltak. |
NÆRINGSLIV
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Regjeringen bør prioritere arbeidet med å styrke og samstemme veiledningen som gis om menneskerettigheter til næringslivsaktører samt foreta en helhetlig utredning av behovet for ny eller endret lovgivning på feltet. | 2018 s. 66 2017 s. 124 2016 s. 89 | Etikkinformasjonsutvalgets forslag om åpenhetslov på høring (frist mars 2020). Nærings- og fiskeridepartementet påbegynt utredning om moderne slaverilov (2019). Uklart hvordan tiltak i regjeringens handlingsplan (2015) vedrørende å styrke veiledningen følges opp, men tverrdepartementalt arbeid igangsatt. |
RELIGIONS- OG TROSFRIHET
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Regjeringen bør legge opp til jevnlige evalueringer av hvordan forbudet mot ansiktsdekkende plagg i utdanningen praktiseres, for å sikre at menneskerettslige krav ivaretas. | 2018 s. 61 2017 s. 119 | I forarbeidene uttales det at forbudet alltid først bør søkes løst gjennom dialog (før reaksjoner). Kunnskapsdepartementet har uttalt at de vil vurdere hvordan lovendringen skal følges opp. NIM kjenner ikke til om konkrete tiltak er besluttet/iverksatt. |
| Den nye organiseringen av Den norske kirke og en ev. innføring av en ny trossamfunnslov, kan føre til problemstillinger knyttet til religionsfriheten og diskrimineringsvernet. Dette nødvendiggjør god oppfølging fra sentrale myndigheters side, og det bør legges opp til evalueringer av både lovverket og praktiseringen. | 2017 s. 119 2016 s. 76 | Proposisjon om ny trossamfunnslov er i skrivende stund til behandling i Stortinget (lagt frem juni 2019). |
RETTEN TIL PRIVATLIV (PERSONVERN)
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Regjeringen bør utrede hvorvidt strpl. § 222 d og pol. § 17 d er forenlig med Grl. § 102 (f.eks. ved å inkludere dette i personvernkommisjonens mandat). | 2018 s. 49 2017 s. 33 2016 s. 118 | Ifølge regjeringsplattformen (Granavolden) skal det nedsettes et offentlig utvalg for å evaluere dagens politimetoder. Mandatet til personvernkommisjonen på høring sommeren 2018, kommisjonen er ennå ikke nedsatt. |
| Det bør utredes nærmere hvordan et digitalt grenseforsvar (spesielt) og Etterretningstjenestens overvåkningsvirksomhet (generelt) forholder seg til og kan tilpasses for å være i samsvar med menneskerettslige krav. | 2018 s. 47 2017 s. 31 2016 s. 56 2016 s. 58 | Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring (avsluttet feb. 2019). Saken er i skrivende stund fortsatt til behandling i Forsvarsdepartementet. |
| Regjeringen må sikre at lagring av materiale fra kommunikasjonskontroll skjer i samsvar med menneskerettighetene. | 2018 s. 48 | Ifølge regjeringsplattformen (Granavolden) skal regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å evaluere dagens politimetoder. |
| Lovgrunnlaget for dataavlesing bør utformes slik at det i større grad reflekterer inngrepene metoden reelt omfatter, samt sikre at dataavlesing begrenses til det som er strengt nødvendig. | 2016 s. 53 | Ifølge regjeringsplattformen (Granavolden) skal regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å evaluere dagens politimetoder. |
| Det bør foretas en helhetlig gjennomgang og evaluering av metodene politiet og forsvaret har til disposisjon for å bekjempe terrorisme og andre alvorlige trusler. | 2016 s. 118 | Ifølge regjeringsplattformen (Granavolden) skal regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å evaluere dagens politimetoder. |
RETTSSYSTEMET (DOMSTOLENE MV.)
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Kravet til uavhengige domstoler kan legge føringer for finansieringen av domstolene og hvordan systemet for dette bør innrettes. Domstolene må sikres finansiering slik at de kan avsi avgjørelser innen rimelig tid. | 2018 s. 33 2017 s. 131 | Domstolkommisjonen anbefalte i delutredning (okt. 2019) å utvide rettskretser med formål om bl.a. å styrke rettssikkerheten og bedre ressursutnyttelsen. Undersøkelse fra Riksrevisjonen (okt. 2019) viser at domstolene bruker lang tid på saker og bryter lovpålagte frister. |
| Det bør iverksettes tiltak for å avhjelpe de systematiske svakhetene i voldtektssaker og saker om mishandling i nære relasjoner som Riksadvokatens kvalitetsundersøkelse fra 2016 avdekket. | 2017 s. 129 | Regjeringen har lansert handlingsplan mot voldtekt 2019–2022, med bl.a. tiltak for politi- og rettsapparat. Riksadvokaten vil i 2020 gjennomføre en ny kvalitetsundersøkelse lik den i 2016 for å belyse eventuelle endringer over tid. |
| Regjeringen bør utrede statens plikt til å avhjelpe økonomiske hinder for gjennomføring av retten til domstolsprøving, herunder hvordan en rettshjelpsordning best kan organiseres for å sikre denne retten. | 2016 s. 83 | Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen. Utredning skal avgis innen 1. mai 2020. Mandatet inkluderer bl.a. å kartlegge rekkevidden av statens plikt til å avhjelpe økonomiske hinder. |
URFOLK
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Det bør sikres at konsultasjonsretten gjennomføres i tråd med menneskerettslige standarder på alle myndighetsnivåer. Stortinget bør lovfeste konsultasjonsplikten på en egnet måte. | 2018 s. 71 2017 s. 103 2016 s. 36 | Forslag om å lovfeste overordnede regler om konsultasjoner i eget kapittel i sameloven, i tillegg til utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner om konsultasjoner med samiske interesser, er på høring (frist feb. 2020). |
| Regjeringen bør følge opp forslagene om endringer i reindriftsloven og styrking av jordskifteretten, og myndighetene må sikre at reindriftsloven praktiseres i tråd med menneskerettslige krav. | 2018 s. 72 | Enkelte endringer i reindriftsloven vedtatt av Stortinget (2019), men erstatningsreglene og spørsmålet om styrking av jordskifterettens kompetanse er ikke vurdert endret. |
| Sjøsamenes rett til å bevare sin kultur og sitt samfunnsliv bør styrkes i lovgivningen, f.eks. bør deres rett til fiske lovfestes. | 2017 s. 107 2016 s. 114 | Regjeringen har gitt uttrykk for at de mener at sjøsamenes rettigheter er tilstrekkelig sikret i lovverket. |
| Samerettsutvalgets (2) utredning og forslag fra 2007 om samenes rettigheter til land og vann samt mineralvirksomhet utenfor Finnmark, bør følges opp. | 2017 s. 101 | Vesentlige deler av gjennomføringen av ILOs konvensjon nr. 169 er ennå ikke gjennomført utenfor Finnmark. Det er uklart for NIM om og hvordan dette følges opp. |
| Regjeringen bør iverksette tiltak for å hindre diskriminering av samer med nedsatt funksjonsevne. | 2017 s. 106 | Regjeringen har opplyst at de arbeider med en strategi og handlingsplan for personer med nedsatt funksjonsevne som også vil omfatte den samiske befolkningen. |
| Utdanningstilbudet som gjelder samiske språk bør utredes nærmere for å sikre at menneskerettslige krav ivaretas. | 2016 s. 37 | Stortingsmelding nr. 31 (2018–2019) om samisk språk, kultur og samfunnsliv fra juni 2019 har et eget kapittel om utdanning og forskning. |
| Det bør utarbeides en løsning for å fremskaffe pålitelige statistiske data om samiske språkbrukere. | 2016 s. 37 | Skatteetaten har i samråd med Sametinget lansert en frivillig registreringsløsning der man kan registrere i folkeregistret at man bruker samisk språk (okt. 2019). |
VOLD OG OVERGREP
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Myndighetene må iverksette tiltak og styrke innsatsen for å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mot sårbare grupper som barn, urfolk og eldre. Det bør utarbeides en sektorovergripende handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som reflekterer sårbare gruppers behov. | 2018 s. 37 2018 s. 38 2017 s. 82 2017 s. 86 2017 s. 87 | Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner lanseres i 2020. Planen skal ha en egen tiltakspakke opp mot samiske samfunn. Det er ikke varslet om planen direkte også vil adressere andre sårbare grupper som barn og eldre. |
| Myndighetene bør gjennomgå sakene som inngår i grunnlaget for NOU 2017: 12 for å sikre at ev. menneskerettighetsbrudd repareres. | 2017 s. 82 | Det er hittil ikke gjort noen systematisk gjennomgang av sakene som inngår i grunnlaget for NOU 2017: 12 for å sikre at ev. menneskerettighetsbrudd repareres. |
| Myndighetene bør gjennomgå Tysfjordsakene for å sikre at ev. menneskerettighetsbrudd repareres. Myndighetene må sørge for at det foretas forebyggende, kulturelt tilpassede, tiltak i Tysfjord kommune. | 2017 s. 86 | Det er hittil ikke gjort noen systematisk gjennomgang av Tysfjordsakene for å sikre at ev. menneskerettighetsbrudd repareres. Myndighetene etablerte i 2017 et omfattende kommunalt forebyggingsprosjekt («Jasska-Trygghet», som avsluttes i 2020). |
VÆPNET KONFLIKT
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Myndighetene bør sørge for at Norge ikke bidrar til mulige menneskerettighetsbrudd, eller brudd på internasjonal humanitær rett, gjennom våpeneksport. Myndighetene bør klargjøre sitt syn på praktiseringen av regelverket og hva som skal gjelde når retningslinjene innad er motstridende. | 2018 s. 91 | Utenriksdepartementet har i eksportkontrollmeldingen (Meld. St. 26 2018– 2019) kommentert NIMs innspill. På ett punkt er retningslinjene for våpeneksport endret (pkt. 2.3, bok. b) i tråd med NIMs forslag. Det er også presisert at eksport til stater som intervenerer i borgerkrig etter samtykke, bare kan motta våpen hvis vilkårene i ATT (art. 6 og 7) er oppfylt. |
YTRINGSFRIHET
| Anbefalinger | Les mer | Utvikling |
|---|---|---|
| Lovreguleringen av varsling bør utformes på en slik måte at ytringsfriheten ivaretas i størst mulig grad. Arbeidet med å sikre gode rammevilkår for ansattes ytringsfrihet, både rettslig og faktisk, må prioriteres. | 2018 s. 55 2017 s. 42 2016 s. 28 | Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven endret fra 2020 for å gjøre dem mer forståelige. Godt ytringsklima inkludert i lovens formål. Endringene bygget på forslag fra NOU 2018: 6. |
| Ytringsfrihetsproblemstillingene i kjølvannet av den teknologiske utviklingen bør utredes og det bør innføres ny lovgivning der det er behov. F.eks. bør arbeidet med ny medieansvarslov prioriteres og det bør vurderes hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å adressere kommersielle aktørers makt over det digitale ordskiftet. | 2018 s. 53 2017 s. 38 2016 s. 29 | Proposisjon om ny medieansvarslov lagt frem for Stortinget (des. 2019). Det skal nedsettes en ny ytringsfrihetskommisjon der ulike problemstillinger knyttet til bl.a. ytringsfrihet og den teknologiske utviklingen skal utredes. |
| Det er viktig at pressen også i fremtiden sikres tilstrekkelige rammebetingelser for å kunne oppfylle sentrale hensyn bak ytringsfriheten, bl.a. samfunnsoppdraget som «offentlig vaktbikkje». Mediemangfoldsutvalgets utredning bør følges opp. | 2018 s. 52 2017 s. 36 2016 s. 26 | Meld. St. 17. (2018–2019) om mediepolitikk for en ny tid, presentert i 2019, som bl.a. berører mediemangfoldutvalgets utredning. Det slås der fast at ytringsfrihet er utgangspunktet og det overordnede målet for politikken på medieområdet. Forslag til lov om mediestøtte på høring (des. 2019). |
| Problemstillinger knyttet til etterforskning og tvangsmidler mot pressen, kildevern og pressens innsynsrett bør utredes mer helhetlig. Lovreguleringen av kildevern bør få frem den menneskerettslige terskelen for inngrep. | 2018 s. 54 2017 s. 40 | Forslag om endringer av reglene om pressens kildevern på høring (tidlig 2019), som bl.a. innebar en skjerping av terskelen. Det uttales i høringsnotatet at tvangsmidler mot pressen vil gjennomgås ifm. arbeidet med ny straffeprosesslov. |
| Det bør foretas en helhetlig gjennomgang av taushetspliktbestemmelsene i norsk lovgivning og av forvaltningens praktisering av innsynslovgivningen. | 2017 s. 39 | Justis- og beredskapsdepartementet har informert om at tiltak er iverksatt, og ønsker å se an effekten av disse før nye undersøkelser iverksettes. NOU 2019: 10 (Åpenhetsutvalget) og NOU 2019: 5 (ny forvaltningslov) tar til dels opp tilknyttede problemstillinger. |