NIMs arbeidsområder – utvikling i 2019

NIMs mandat om å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge favner vidt. Her følger en oversikt over NIMs mest sentrale arbeidsområder og utviklingen i 2019.

ASYL OG INNVANDRING

Hva: Selv om staten har et stort handlingsrom når det kommer til hvem som skal få reise inn og oppholde seg i landet, setter menneskerettighetene en ytre ramme for hva staten kan foreta seg på utlendingsfeltet. F. eks. er det et vern mot utsendelse ved risiko for tortur eller dødsstraff, og flyktninger har en rett til beskyttelse mot forfølgelse.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 94, 98, 102 og 104, EMK art. 3, 5 og 8, SP art. 7 og 26, FNs barnekonvensjon art. 2, 3, 20, 22 og 37, FNs flyktningkonvensjon.

Utvikling: Høyesterettsdom om at det ikke er et dempet beviskrav ved fastsettelsen om en asylsøker er over/under 18 år (HR-2019-2344-A). Høyesterettsdom om at utvisning av omsorgsperson ikke var uforholdsmessig (HR-2019-2286-A). Høring om endringer i utlendingsloven m.m. om utvidet bruk av biometri i utlendingssaker (juli 2019). Høring om forslag til tilsynsorgan for tvangsreturer (sept. 2019). Forslag om å grunnlovsfeste retten til å søke asyl ikke bifalt (Innst. 290 S (2018-2019)).

BARN OG FAMILIE (BARNEVERN MV.)

Hva: Staten plikter både å sikre barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt og å respektere retten til familieliv. Barn er en sårbar gruppe i samfunnet og har en særlig beskyttelse under menneskerettighetene. Tidvis kan hensynet til barnets beste og retten til familieliv komme i konflikt og fordre en krevende balansering.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 102 og 104, EMK art. 8, SP art. 17, FNs barnekonvensjon.

Utvikling: Norge dømt i fire saker om barnevern i EMD for brudd på EMK art. 8 (Strand Lobben m.fl. (37283/13, GC), K.O. og V.M. (64808/16), Abdi Ibrahim (15379/16), A.S. (60371/15), tre siste p.t. ikke rettskraftige). I tillegg er 25 nye klager tatt inn til behandling i EMD. Høring av ny barnevernslov (april 2019). Helsetilsynet med to rapporter om barnevern (hhv. jan. og okt. 2019). Høyesterettsdom om at mor hadde krenket eget barns rett til privatliv gjennom publisering av sensitive opplysninger og bilder i sosiale medier (HR-2019-2038-A). Høyesterettsdom om at i helt spesielle tilfeller kan hensynet til barnets beste tilsi at det gjøres unntak fra barnets rett til å bli hørt (HR-2019-2301-A). Tre saker om barnevern skal behandles i Høyesterett i storkammer tidlig 2020.

DISKRIMINERING

Hva: Alle er like for loven og ingen må utsettes for usaklig forskjellsbehandling. Diskrimineringsvernet er en grunnpilar i menneskerettighetssystemet og gir omfattende forpliktelser for staten, herunder for å bekjempe diskriminering blant private og for å hindre indirekte og strukturell diskriminering.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 98, SP art. 2 og 26, EMK art. 14, ØSK art. 2, FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, FNs kvinnekonvensjon.

Utvikling: Endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven om etablering av lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjøringsplikten (Innst. 355 L (2018–2019)). Regjeringens handlingsplan mot diskriminering og rasisme på grunn av etnisitet og religion, 2020–2023 (des. 2019). FNs rasediskrimineringskomités anbefalinger til Norge (CERD/C/NOR/CO/23-24). FNs komité om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevnes anbefalinger til Norge (CRPD/C/NOR/CO/1). FNs spesialrapportør for personer med nedsatt funksjonsevne på landbesøk i Norge (rapport ventet våren 2020).

FENGSEL OG ARREST

Hva: Frihetsberøvelse, f.eks. fengsel, er et av statens mest inngripende virkemidler overfor borgerne. Menneskerettighetene oppstiller en rekke krav til når og hvordan frihetsberøvelse kan foretas.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 94 og 102, EMK art. 3, 5 og 8, SP art. 7, 9 og 14.

Utvikling: Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler (Dokument 4:3 (2018/19)). Høyesterettsdom fastslår at faktisk isolasjon gir rett til varetektsfradrag (HR-2019-2048-A). Lagmannsrettsdom om betydningen av ulovlig isolasjon for forholdsmessigheten av videre varetektsfengsling (LB-2019-113010). Høring av endringer
i straffegjennomføringsloven for bruk av spytthette (juli 2019). Kriminalomsorgsdirektoratets gjennomføringsplan for strakstiltak mot isolasjon (juni/des. 2019).

HELSE OG OMSORG (TVANGSBRUK, ELDRE MV.)

Hva: Helse- og omsorgstjenester må som klar hovedregel baseres på samtykke fra pasienten eller brukeren. Bruk av tvang er et alvorlig inngrep i den enkeltes personlige integritet. Menneskerettighetene stiller svært strenge krav til når og hvordan tvang kan brukes i helse- og omsorgssektoren.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 95 og 102, EMK art. 3, 5 og 8, ØSK art. 12, FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne art. 12, 14 og 25, FNs barnekonvensjon.

Utvikling: Høring av NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven (juni 2019). Høring av endringer i vergemålsloven (avsluttet feb. 2019). LDOs rapport om tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 (juni 2019). EMDs dom i Rooman v. Belgia (18052/11) om frihetsberøvelse og helsehjelp. NIMs temarapport om eldres menneskerettigheter (mars 2019). Høring av lov om Eldreombudet (sep. 2019). Høring av NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp fremlagt (des. 2019).

KLIMA OG MILJØ

Hva: Det følger av Grunnloven at enhver har rett til et sunt miljø. I tillegg kan klima- og miljøtrusler ha innvirkning på menneskerettigheter som retten til liv, privatliv og helse. Et område med flere uavklarte spørsmål som får stadig økt oppmerksomhet.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 112, Århuskonvensjonen, EMK art. 2 og 8, SP art. 6 og 17.

Utvikling: Lagmannsrettsdom i klimasøksmålet om Grl. § 112 (LB-2018-60499, jan. 2020, ikke brudd). FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø på landbesøk i Norge (rapport ventet mars 2020).

NASJONALE MINORITETER

Hva: Nasjonale minoriteter har et særlig vern under menneskerettighetene. Norge har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, tater/romani og skogfinner. Dette innebærer bl.a. særlige plikter for staten for å sikre deres diskrimineringsvern og deres mulighet til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.

Sentrale bestemmelser: EMK art. 14, SP art. 26 og 27, ØSK art. 2, FNs rasediskrimineringskonvensjon, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk.

Utvikling: NIMs rapport om Norges nasjonale minoriteter (nov. 2019). Opplæringsloven endret til å gi kvenske/norskfinske elever rett til opplæring i kvensk (Innst. 298 L (2018–2019)). Arbeid med ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter i gang (mars 2019).

NÆRINGSLIV

Hva: Menneskerettighetene forplikter ikke private aktører, men ivaretakelsen av rettighetene kan ofte avhenge av selskapers atferd og praksis. Dette kan stille større krav til statens tiltak (f.eks. gjennom veiledning eller lov) for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene.

Sentrale bestemmelser: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Utvikling: Høring av Etikkinformasjonsutvalgets utredning og lovforslag om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (des. 2019). Høring av advokaters menneskerettighetsansvar som del av advokatforskriften (jan. 2019). Stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper (Meld. St. 8 (2019–2020)). NIMs rapport (med OECDs kontaktpunkt) om naturressursutvikling, næringsliv og urfolks rettigheter (juni 2019).

RETTEN TIL PRIVATLIV (PERSONVERN)

Hva: Beskyttelse av den enkeltes personlige integritet, mulighet for privatliv, selvutfoldelse og kontroll over egne omgivelser og personopplysninger. Må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som ytringsfrihet og kriminalitetsbekjempelse.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 102, EMK art. 8, SP art. 17.

Utvikling: Høring av ny etterretningstjenestelov (nov. 2018). Høyesterettsdom om registrering i DNA-register (HR-2019-1226-A). EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger (Dok. 7:2 (2019–2020)). Norge frifunnet i EMD for brudd på EMK art. 8 i sak om ærekrenkelser i internettkommentarfelt (Høiness v. Norge (43624/14)).

RELIGIONS- OG TROSFRIHET

Hva: Retten til å tro på det man vil og gi uttrykk for denne troen i ord og handling enten alene eller i fellesskap. Uttrykksretten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 16, EMK art. 9, SP art. 18.

Utvikling: Proposisjon om ny trossamfunnslov (Prop. 130 L (2018–2019)). Høring av ny forskrift om pass og nasjonale ID-kort, bl.a. om bruk av (religiøse) hodeplagg på ansiktsfoto (mars 2019). Regjeringen varslet utredning av et mulig forbud mot såkalt homoterapi (des. 2019).

RETTSSYSTEMET

Hva: Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang, der sentrale stikkord er domstolsadgang, uavhengighet, upartiskhet, kontradiksjon, offentlighet og rimelig saksbehandlingstid.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 95, EMK art. 6, SP art. 14.

Utvikling: Påtalemyndighetens uavhengighet lovfestet i strpl. § 55 (Innst. 21 L (2019–2020)). NOU 2019: 17 Domstolstruktur fremlagt (1. okt. 2019). Klager mot Norge avvist av EMD om hhv. advokatbeslag opp mot EMK art. 8 (30149/19) og tilgang til domstoler ifm. EFTA-behandling opp mot EMK art. 6 (47341/15).

URFOLK

Hva: Urfolk har et særlig vern under menneskerettighetene. Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer bl.a. særlige plikter for staten til å sikre samenes rettigheter til naturressursutnyttelse, mulighet til å bevare og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv samt rett til å bli konsultert i relevante saker.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 108, SP art. 1 og 27, ØSK art. 1, ILO-konvensjon nr. 169, FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs urfolkserklæring.

Utvikling: Høring av endringer i sameloven mv. om samenes konsultasjonsrett (Prop. 116 L (2017–2018), nov. 2019). Endringer i reindriftsloven om tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking (Innst. 349 L (2018–2019)). Stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv (Meld. St. 31 (2018–2019)). Forslag om å endre Grl. § 108 til å anerkjenne samene som «folk» eller «urfolk», ikke bifalt (Innst. 126 S (2018–2019)).

VOLD OG OVERGREP

Hva: Staten har en positiv plikt til å ha mekanismer på plass for å beskytte mennesker mot vold og overgrep fra andre. Plikten kan stille krav til forebygging, avverging, etterforskning og straffeforfølging. Særlige utfordringer kan knytte seg til vold og overgrep i nære relasjoner, og i beskyttelsen av sårbare grupper som barn, eldre og urfolk.

Sentrale bestemmelser: EMK art. 2, 3, 8 og 14, FNs kvinnekonvensjon art. 2, 3 og 5, FNs barnekonvensjon art. 19 og 34, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Utvikling: Regjeringens handlingsplan mot voldtekt 2019–2022. Regjeringen arbeider med handlingsplan om vold i nære relasjoner (ventet våren 2020). Høyesterettsdom om omsorgspersoners særlige handleplikt for å hindre overgrep mot barn (HR-2019-2205-A). Flere forskningsrapporter om vold og overgrep, f.eks. NKTVS rap. nr. 3/2019 om kommunale handlingsplaner og NOVA rap. nr. 1/2019 om besøksforbud.

VÆPNET KONFLIKT

Hva: Staten har en plikt til å unngå å bli ansvarlig for eller bidra til brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett i tilknytning til væpnet konflikt. Plikten gjelder ikke bare i Norge, men også ved norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner utenfor Norge, og i forbindelse med norsk eksport av våpen og ammunisjon.

Sentrale bestemmelser: De fire Genèvekonvensjonene med tilleggsprotokoller, EMK art. 2, 3 og 15, SP art. 4, 6, 7, Arms Trade Treaty (ATT) art. 6 og 7.

Utvikling: Eksportkontrollmeldingen (Meld. St. 26 2018–2019) med kommentarer om f.eks. forholdet til ATT. Retningslinjene for våpeneksport pkt. 2.3 bokstav B endret.

YTRINGSFRIHET

Hva: Retten til å ytre, uttrykke og tilegne seg informasjon og meninger. Må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som privatlivs- eller diskrimineringsvernet, f.eks. illustrert ved forbudene mot trusler og hatefulle ytringer.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 100, EMK art. 10, SP art. 19.

Utvikling: Endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling (Innst. 315 L (2018–2019)). Proposisjon om ny medieansvarslov (Prop. 31 L (2019–2020)). Høring av endringer i kildevernreguleringen i straffeprosessloven (avsluttet feb. 2019). Høring av endringer i personopplysningsloven om unntaket for ytringsfrihet (sep. 2019). Høring av NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland (april 2019). Høyesterett behandlet for første gang hatefulle ytringer i sosiale medier i jan. 2020 (HR-2019-1406-U og HR-2019-1506-U). Regjeringen har varslet en ny ytringsfrihetskommisjon (des. 2019).