Forslag til endringer i Covid-19-forskriften (oppholdssted i karantenetiden)
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene. NIMs uttalelse bygger videre på vårt høringssvar 27.november 2020 om samme tema. Departementets gjennomgang av de menneskerettslige rammene er i all hovedsak dekkende. NIM etterlyser imidlertid en nærmere omtale av FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan rettigheter i disse konvensjonene blir aktualisert gjennom forskriftsforslaget. Videre har NIM kommentarer til dispensasjonsadgang fra kravet om opphold på karantenehotell og annet egnet oppholdssted.
Kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.
Forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forslag til lovendringer som i hovedsak dreier seg om straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. NIM støtter noen av forslagene som blant annet handler om klageadgang og oppnevning av midlertidig verge, men etterlyser mer utførlige menneskerettslige vurderinger i flere av forslagene.
Forslag til nye regler om hjemmeopplæring under koronapandemien
Kunnskapsdepartementet foreslår å gi en utvidet adgang til hjemmeopplæring også når det ikke er påkrevet av hensyn til smittevern. Ettersom forslaget om å gi en utvidet adgang til å gi deler av undervisningen som hjemmeundervisning ikke er direkte begrunnet i smittevern, mener NIM at forslaget krever nærmere begrunnelse. NIM mener også at en slik åpning må rammes inn av strengere vilkår enn etter forslaget, og at hensynet til sårbare elever bør vurderes særskilt og grundig.
Forslag om ny lov om skadebot frå staten til valdsutsette
NIM meiner det er positivt at ein gjennom forslaget til ny lov tek sikte på å korte ned sakshandsamingstida for valdsofferskadebot, mellom anna ved å innføre automatisk utbetaling av idømde skadebotkrav. NIM stiller seg likevel kritisk til forslaget om å innføre ein hovudregel om dom eller rettsforlik for å kunne søkje om valdsofferskadebot, og etterlyser ei grundigare vurdering av om forslaget er i tråd med Noreg sine plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
Endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5
NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.
Rettighetsbaserte klimasøksmål vinner delseire internasjonalt
EMD har kommunisert sin første klimasak til Norge. Høyesterett i Frankrike og Canada (Ontario) har også nylig gitt grønt lys i klimasøksmål basert på menneskerettigheter.
Forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene (karantenehotell). NIM reiser spørsmål om forskrifthjemmelens funksjon i lys av de faktiske forholdene som beskriver i høringsnotatet og som begrunner formålet med forskriften. Videre har NIM kommentarer til saksbehandlingsreglene, og til utgangspunktene for en forholdsmessighetsvurdering som en fremtidig regulering av oppholdssted ved innreisekarantene med hjemlet i den nye bestemmelsen skal ta utgangspunkt i.
Vedrørende arrestpraksis for mindreårige i Oslo politidistrikt
NIM har sendt brev til Oslo politidistrikt om arrestpraksis for mindreårige i Oslo. NIM viser i brevet til undersøkelser og funn gjort av Forsvarergruppen i advokatforeningen, som påpeker flere kritikkverdige forhold for mindreårige arrestanter. NIM understreker at flere av disse problemstillingene har en side til menneskerettighetene, og at barn har særlige rettigheter når det gjelder pågripelse og arrest.
Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5
NIM har avgitt høringsuttalelse om Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5. NIM fremholder at utredningen drøfter menneskerettslige spørsmål på en god og utførlig måte. Vi er også positive til den generelle styrkningen av rettshjelpsordningen som er foreslått. Vi er samtidig bekymret for om lovforslaget på en tilstrekkelig måte fanger opp de sårbare grupper som vil kunne ha krav på rettshjelp direkte forankret i menneskerettighetene. Alternativer til en advokatbasert modell kunne med fordel kunne vært utredet nærmere. NIM støtter utvalgets vurderinger av innsattes behov for rettshjelp. I tillegg til utvalgets forslag om en advokatordning, mener NIM innsatte bør gis rett til rettshjelp ved enkelte inngripende vedtak som utelukkelse fra fellesskapet og tvangsmidler. Flere menneskerettigheter vil kunne angå miljø, og det ville være en fordel om folkerettslige forpliktelser til å begrense sakskostnader i slike saker var blitt løftet frem og vurdert.