Innlegg: Barna er ikke glemt, men kanskje gjemt
Kronikk av Erlend Andreas Methi og Jenny Sandvig, fagdirektører i NIM. Publisert i Dagens Næringsliv 1. juni 2021. «Den foreslåtte åpenhetsloven gjør at virksomhetene skal «fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter». Det omfatter også FNs barnekonvensjon og barns rettigheter.» Les hele kronikken her
NIMs årsmelding for 2020 behandlet i Stortinget
Flere representanter, samt justis- og beredskapsminister Monica Mæland, tok ordet i debatten, som særlig omhandlet NIMs seks anbefalinger i årsmeldingen for 2020.
Barnevernsloven bør vedtas nå
Kronikk av Kirsten Kolstad Kvalø, seniorrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Rett24 31. mai 2021. Denne våren skal Stortinget stemme over regjeringens forslag til ny lov om barnevernstjenester (barnevernsloven). Den gjeldende loven er snart 30 år gammel. Selv om den har vært gjennom en rekke endringer, er det likevel nødvendig med en ny lov nå. […]
Skriftlige innspill til Kunnskapsdepartementet om behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter
I dette brevet kommer NIM med innspill til Kunnskapsdepartementet om rammene for undervisning om nasjonale minoriteter i lærerplaner og i lærerutdanningen. I lys av forpliktelsene etter rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og den klare anbefalingen fra Europarådets rådgivende komité, mener NIM at en eksplisitt henvisning til nasjonale minoriteter i forskriftene for lærerutdanningen bør vurderes. En nærmere undersøkelse av hvordan lærerutdanningene i praksis inkluderer nasjonale minoriteter i undervisningen og hvordan kompetansen om nasjonale minoriteter kan styrkes, vil videre være et positivt tiltak. Avslutningsvis peker NIM på behovet for økt kunnskap om nasjonale minoriteter i befolkningen, og at kunnskap om nasjonale minoriteter i større grad kan tydeliggjøres og inkluderes i læreplanene for videregående opplæring. NIM anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer dette i forbindelse med utarbeidelse av nye læreplaner.
Climate and Human Rights
NIM har publisert en oppdatert versjon av rapporten «Klima og menneskerettigheter» på engelsk.
Politiets maktbruk mot barn
NIM mener det er nødvendig med mer betryggende garantier for politiets maktbruk overfor barn for å sikre at menneskerettighetene oppfylles i praksis.
Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi
Visste du at 17. mai, i tillegg til å vere Noregs grunnlovsdag, også er den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi? Sidan 2005 har ein markert dagen ved å rette merksemd mot og fremje fokus på lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (lhbt-personar) sine rettar og situasjon verda rundt.
Midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat)
NIM sitt utgangspunkt at innføringen av koronasertifikat vil kunne bidra til å realisere det minste inngreps prinsipp. NIM har innspill til at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner innebærer et inngrep i privatlivet som etter NIMs syn krever hjemmel. NIM har videre innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kan ivareta retten til privatliv, herunder at loven inneholder en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skal slettes etter at opplysningene er avlest. Vi kommenter også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, og hvordan lovhjemmelen om å kunne gi forskrift om bruk av koronasertifikatet mer presist kan avgrenses.
Ti år med Istanbulkonvensjonen
Europarådet sin konvensjon for førebygging og nedkjemping av vald mot kvinner og vald i nære relasjonar fyller ti år i dag. Tiåringen får ei noko turbulent feiring.
Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
NIM mener forslaget vil utgjøre en generell og udifferensiert bulkinnsamling av opplysninger, og etterlyser en nærmere redegjørelse for hvorfor departementet mener forslaget utgjør et nødvendig og forholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM peker blant annet på tydeligere avgrensninger av vilkårene for søk og sammenligninger med andre registre, notifikasjon til borgerne om at deres opplysninger er blitt behandling og hensynet til gode kontrollmekanismer. NIM skulle også gjerne sett at forholdet til ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet hadde blitt drøftet nærmere for å forhindre at forslaget utgjør en større begrensning på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Vi mener at spørsmål om såpas omfattende endringer i taushetspliktsbestemmelsene burde foranlediget en egen utredning og høring.