Hvilke «grunnleggende menneskerettigheter» må næringslivet respektere når åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022?
En av de store menneskerettslige merkedagene i år er 1. juli 2022. Da trer lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – eller åpenhetsloven – i kraft.
Klagefristen til EMD forkortes
Fra i dag, 1. februar 2022, reduseres fristen for å klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen fra seks til fire måneder.
Skriftlig innspill som oppfølgning av dialogmøte med utviklingsministeren om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv
I påvente av åpenhetslovens ikrafttredelse, inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til et dialogmøte med sivilsamfunnet om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv den 27.01.2022. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) deltok med et muntlig innlegg, og har i etterkant supplert dette med et skriftlig innspill. Vårt hovedbudskap var at NIM håper åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene. For å få til dette, må næringslivet vite hvilke rettigheter loven forplikter dem til å rapportere etter. Dette er et ansvar som påhviler selskapene selv, men forutsetter også god veiledning fra blant annet myndighetene, Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt.
Skriftlig innspill til behandling av representantforslag 50 S
NIM har avgitt innspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i tilknytning til deres behandling av representantforslag om demokratisk kontroll av inngripende smitteverntiltak. NIM fremholder der at det er et behov for at det lovfestes et krav til skriftlige begrunnelser der forskrifter etter smittevernloven i tilknytning til håndteringen av koronapandemien griper inn i menneskerettighetene. Slike begrunnelser bør inneholde en redegjørelse for det smittevernfaglige behovet for forskriften og hvorfor den er nødvendig. Den bør også gis en begrunnelse for hvorfor andre beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige og en vurdering av forskriftens forholdsmessighet.»
Kildevern i kommentarfelt
Med utviklingen av nye og internettbaserte medier har det oppstått situasjoner som ikke tidligere hadde vært behandlet av domstolene. To dommer fra henholdsvis Høyesterett og EMD gjelder hvorvidt kildevernet kan gjelde for brukere av kommentarfelt på nyhetsnettsteder.
EMD har bursdag!
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ble etablert 21.januar 1959 og fyller i dag hele 63 år. I 63 år har enkeltpersoner hatt mulighet til å klage inn stater for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder
NIM har lansert rapporten «Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder». Les rapporten her og se panelsamtale i forbindelse med lanseringen.
Sending 17: Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder
Gjester: Sametingspresident Silje Karine Muotka, stortingsrepresentant Ola Elvestuen, statssekretær i Olje- og energidepartementet Amund Vik
Nye EMD-avgjørelser i norske barnevernssaker
EMD kunngjorde torsdag 20. januar to nye avgjørelser mot Norge som omhandler barnevern. Norge ble dømt i én av disse, og dermed er Norge nå dømt i totalt 15 saker.
Innspill til representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn
NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen av et representantforslag med forslag til endringer i straffeloven. Representantforslaget var fremsatt på bakgrunn av en dom i lagmannsretten, som reiste debatt om hvorvidt straffeloven var dekkende for kriminaliseringsforpliktelsene Norge har etter Lanzarotekonvensjonen. NIM viser til at Norge er folkerettslig forpliktet etter Lanzarotekonvensjonen til å gjennomføre plikten til å kriminalisere en rekke handlinger, og er positiv til en gjennomgang av forholdet mellom straffeloven og kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen.