I denne rapporten drøfter vi forholdet mellom konsultasjoner og interessentdialog, og i hvilken grad åpenhetsloven og EU-direktivet pålegger selskapene menneskerettslige forpliktelser til å kommunisere med urfolk i inngreps- og utbyggingssaker.
I fjor fikk Norge kritikk fra FNs menneskerettighetskomité i en sak om reindrift og urfolksrettigheter, Jovsset Ánte Sara-saken. Komiteen ba Norge om å rapportere tilbake innen 180 dager om hvordan Norge ville følge opp uttalelsene komiteen rettet mot Norge. Komiteen viste til at Norge er forpliktet etter konvensjonen til å reparere menneskerettighetsbruddet. Forrige uke sendte Norge sitt svar til komiteen.
I dag er samenes nasjonaldag. En dag som markerer starten på den samiske rettighetskampen på tvers av landegrenser. Datoen 6. februar er til minne om det første samiske landsmøtet i 1917, hvor samer fra hele Norden samlet seg for å samarbeide om felles utfordringer og rettigheter. I Norge har denne kampen blant annet resultert i Grunnlovens § 108, som forplikter statens myndigheter til å sikre og utvikle det samiske språk, kultur og samfunnsliv.
NIM har sendt oppfølgingsbrev til Energidepartementet hvor vi minner om tidligere brev hvor vi ber om en evaluering av Fosen-saken.
Amnesty og Samerådet har lansert rapporten «Just Transition or Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland». Rapporten beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter.
I dag la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. I dag la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Handlingsplanen har 32 tiltak og er fordelt på tre innsatsområder: 1. Dialog og et velfungerende demokrati, 2. Kunnskap og kompetanse, og 3. Trygghet og sikkerhet.
NIM har gitt innspill til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Komiteen skal utarbeide en general comment om sammenhengen mellom miljø og bærekraftig utvikling. NIM understreker behovet for å tydeliggjøre staters miljøansvar, beskytte utsatte grupper og kommende generasjoner, og styrke urfolks rettigheter.
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et omfattende register for å samle statistikk over ressursbruk og resultater i barnehager og grunnskoler. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Etter NIMs syn opprettelsen av registrene bidra til å styrke oppfyllelsen av barns rettigheter, fordi et godt kunnskapsgrunnlag ofte er en forutsetning for optimal realisering av barns rettigheter. NIM peker på at registrene samtidig utgjør et betydelig inngrep i retten til privatliv. NIM er særlig bekymret for mulig formålsutglidning, som utlevering av data til NAV. Det anbefales å lovfeste klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier for å sikre at data brukes i tråd med registerets formål. NIM er også kritisk til manglende omtale av kunstig intelligens og etterlyser tiltak for å forhindre diskriminering og feilaktige analyser ved bruk av slike verktøy.
Videre anbefales at samisk språk inkluderes i registrene, da dette er avgjørende for å oppfylle Norges menneskerettighetsforpliktelser og forbedre politikkutforming for det samiske samfunnet.
NIM har sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken. NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesterett konkluderte i 2021 at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27. NIM påpeker at det er ressursskjevhet mellom reindriften, staten og vindkraftselskapene, samt manglende kunnskap i kommuner om menneskerettighetene som beskytter samisk kultur og reindrift. NIM ber regjeringen sikre bedre konsultasjonsprosesser, øke kompetansen i kommunene og bedre ressurstilgangen for reindriften i inngrepssaker.
Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått endringer i språkkrav for innsending av dokumenter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, slik at dokumenter kan sendes inn på samisk, kvensk, romani og romanes. NIM støtter forslaget som en forbedring av dagens situasjon, og understreker at ansvar for oversettelse bør ligge hos det offentlige for å sikre reell likestilling mellom språkene. Forslagene inkluderer tiltak både for dokumentasjon av opplysninger og registrering av dokumenter, hvor NIM anbefaler løsninger som best ivaretar minoritetsspråk og at det offentlige dekker oversettelseskostnader.