NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.
«Forslaget til ny lov innebærer en helhetlig gjennomgang av lovens språk og struktur. Departementet har lagt stor vekt på at en ny barnevernslov skal være mer tilgjengelig for brukerne, og har foretatt en omfattende språklig og redaksjonell omarbeiding av hele loven med vekt på klart språk. En ny barnevernslov skal på denne måten bli et bedre faglig verktøy for barneverntjenesten og andre aktører i barnevernet», skriver Barne- og familiedepartementet i høringsnotatet.
Høringsfristen er satt til 1. august 2019. NIM skriver i høringsuttalelsen at vi i utgangspunktet mener at lovforslaget «innebærer flere endringer som vil styrke menneskerettighetene på barnevernsområdet. For eksempel er hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning løftet frem, barneverntjenestens plikt til oppfølgning av både foreldre og barn ved tiltak er tydeliggjort, søsken er gitt rett til samvær ved omsorgsovertakelse, og det er presisert at det må foretas en konkret og individuell vurdering av samvær i hver enkelt sak etter omsorgsovertakelse.»
Samtidig påpeker NIM at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) de siste årene har tatt inn et historisk høyt antall norske barnevernssaker til behandling i. Dagbladet opplyste 3. juli i år at EMD hadde tatt inn 16 nye norske barnevernssaker, slik at det totale antallet norske saker EMD har tatt inn til realitetsbehandling de siste årene nå er 26. I tillegg har norsk barnevern fått stor oppmerksomhet i internasjonale rapporteringer de siste årene, blant annet i FNs barnekomité og senest i FNs Universal Periodic Review (UPR). Med dette bakteppet savner NIM gjennomgående en grundigere, tydeligere og mer konkret vurdering av de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak generelt, og for de enkelte lovforslagene. Vi påpeker også flere steder at konkrete vilkår som kan utledes av praksis fra EMD bør synliggjøres i lovteksten.