– Vi ser en økende opposisjon mot multilateralt samarbeid i en rekke land, også i vårt nabolag. Derfor kan vi ikke ta støtten til menneskerettighetene for gitt, sier NIMs direktør Adele M. Mestad. Dette er bakteppet når vi i år feirer Europarådets 70- og EMDs 60-årsjubileum.

5. mai 2019 markerte vi 70 år med Europarådet, en av de aller viktigste institusjonene for å beskytte og utvikle menneskerettighetene i Europa.

Ikke minst spiller Europarådet en grunnleggende rolle for å sikre fred og stabilitet i Europa.

– Etter to verdenskriger var mantraet «aldri igjen». Multilaterale institusjoner ble dermed opprettet globalt og regionalt for å bekjempe krig, undertrykkelse og totalitære regimer. Det menneskerettslige systemet i Europarådet har vært en helt avgjørende del av dette arbeidet, sier Adele Matheson Mestad, direktør i NIM.

I dag er 47 stater medlemmer av Europarådet, som bidrar til å styrke og ivareta menneskerettighetene til 840 millioner europeere.

Europarådet er plassert i den franske byen Strasbourg, rett ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som er en sentral del av Europarådet.

Enkeltpersoner og stater kan klage inn Europarådets medlemsstater for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til menneskerettsdomstolen.

I år er det 50 år siden EMD ble opprettet. Siden 1959 har EMD avsagt totalt rundt 20.000 avgjørelser. Av disse har det vært 47 saker om Norge som har endt med dom i EMD, hvorav Norge har blitt dømt 30 ganger for å ha krenket menneskerettighetene.

Dommer fra EMD er rettslig bindende for statene. Derfor er EMD en slagkraftig institusjon for menneskerettighetene i Europa.

Utfordres i dag

Siden 1949 har Europarådet også utviklet seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen.

– Europarådets og EMDs evne til å tilpasse seg tiden, nye ideer og problemstillinger, har ført til noen av de viktigste menneskerettslige avgjørelsene vi har i dag. Et eksempel er saken Dugeon mot Storbritannia fra 1981, hvor EMD mente at såkalte «sodomi-lover», som kriminaliserte homofili, var en krenkelse av EMK artikkel 8 og retten til privatliv. Alle medlemsstater med slike diskriminerende lover måtte dermed endre disse, sier Matheson Mestad.

I dag utfordres imidlertid Europarådets rolle og verdier fra flere hold. Både nasjonalistiske og illiberale krefter i ulike europeiske land utfordrer grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og rettsstatsprinsippene.

Også EMDs legitimitet og autoritet er under press.

– Skepsis til migranter, spredningen av falske nyheter og mistillit til folkevalgte politikere og institusjoner, samt økende sosiale og økonomiske forskjeller, hvisker ut den grunnleggende tanken om at menneskerettighetene er universelle – at de gjelder for alle, sier Matheson Mestad og legger til:

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen er kanskje det viktigste og mest avanserte internasjonale menneskerettslige dokumentet verden har sett. I tillegg til at EMK beskytter menneskerettighetene i Norge og resten av Europa, fremstår det europeiske menneskerettssystemet som et fyrtårn for andre land, som ser til Europa når de jobber med å utvikle sine menneskerettigheter. Derfor er det viktigere enn noen gang at Europarådet og EMD forblir robuste menneskerettslige institusjoner og fortsetter å beskytte og utvikle menneskerettighetene i minst 70 år til.

Se tidslinje over Europarådets utvikling på Europarådets hjemmesider.