NIM inviterte jurister, organisasjoner og sivilsamfunn for å diskutere menneskerettslige utfordringer knyttet til forslaget om den nye loven for Etterretningstjenesten (E-tjenesten).
Forsvarsdepartementet har sendt forslag til ny lov om Etterretningstjenesten på høring.
I lovforslaget legges det opp til innføring av et system for masseinnsamling av data, såkalt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (TI), tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar. Forslaget reiser viktige prinsipielle menneskerettslige problemstillinger.
I den anledning arrangerte NIM denne uken en kollokvie med eksperter på ulike berørte felt for å diskutere de menneskerettslige og rettsstatlige problemstillingene ved forslaget.
Advokater, jurister og representanter fra Datatilsynet, EOS-utvalget, ICJ-Norge, media, presseorganisasjoner, akademia og sivilsamfunn utvekslet sine tanker og synspunkt på forslaget sammen med NIM.
Masseinnsamling av data
Enkelt sagt går en del av forslaget ut på at E-tjenesten skal få mulighet til å innhente, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske landegrensen. Dette gjelder digital informasjon som både går inn og ut av Norge.
E-tjenesten vil få tilgang til å lagre enorme mengder data og foreta søk i disse dataene. Dette gir myndighetene blant annet bedre mulighet til å identifisere personer og spore kommunikasjonsmønstre for å imøtekomme fysiske og digitale trusler mot nasjonal sikkerhet.
I et menneskerettslig perspektiv er imidlertid ikke et slikt system uproblematisk, særlig i lys av retten til privatliv. Blant annet vil E-tjenesten også lagre store mengder data om vanlige folk som ikke utgjør en sikkerhetstrussel.
To viktige spørsmål som ble diskutert var i hvilken utstrekning myndighetene har lov til å drive med slik overvåking, og hvordan kontrollen med et slikt system kan innrettes for å minimere risikoen for at det misbrukes.
Tematikken er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og EU-domstolen. EMD har kommet frem til at praksisen ikke nødvendigvis er strid med EMK artikkel 8 om respekten for privatliv og familieliv, blant annet fordi stater har et bredt handlingsrom i spørsmål om nasjonal sikkerhet. Land som Storbritannia, USA og Sverige har allerede tilsvarende systemer.
Høringsfristen for den nye e-loven er 12. februar 2019.
Les mer om personvern og E-tjenesten her.