Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet
NIM har gitt innspill til stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2024-2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Stortingsmeldingen er første del av regjeringens todelte rusreform, og gjelder de helsemessige aspektene ved rusbruk. Etter NIM syn er stortingsmeldingen en viktig anerkjennelse av den menneskerettslige utviklingen i internasjonal ruspolitikk, samt at menneskerettslige perspektiver skal være et sentralt hensyn i ruspolitikken. Samlet sett inneholder reformen etter NIMs syn mange gode målsetninger som det er viktig at følges opp med konkrete og effektive tiltak for å bedre ivareta rusbrukeres menneskerettigheter. I høringsinnspillet gir NIM noen overordnede betraktninger om stortingsmeldingen og kommenterer de varslede tiltakene for bekjempelse av stigma og diskriminering. NIM understreker også viktigheten av at de to delene av reformen ses i sammenheng, og at potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler motvirkes slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.
Norge vurdert i FNs menneskerettighetsråd
4. november ble menneskerettighetssituasjonen i Norge vurdert i FNs menneskerettighetsråd. I etterkant har FNs medlemsland gitt 285 anbefalinger om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas i Norge.
Hva mener nordmenn, svensker og dansker om menneskerettigheter?
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Befolkningens kunnskap om og holdninger til menneskerettigheter i Skandinavia
Denne rapporten tar for seg hvordan mennesker i de skandinaviske landene oppfatter og forstår menneskerettighetsspørsmål, og fremhever forskjeller og likheter i kjennskap og meninger. Den undersøker offentlige holdninger til relevansen av menneskerettigheter og vurderer hvilke rettigheter som anses som mest utsatt, samt tilliten til de offentlige institusjonene som har ansvar for å beskytte disse rettighetene.
Evalueringen av Fosen-saken
NIM har sendt brev til Energidepartementet om evalueringen av Fosen-saken. NIM etterlyser konkrete tiltak for å forhindre fremtidige brudd på urfolks menneskerettigheter. Høyesterett konkluderte i 2021 at vindkraftutbyggingen på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter SP artikkel 27. NIM påpeker at det er ressursskjevhet mellom reindriften, staten og vindkraftselskapene, samt manglende kunnskap i kommuner om menneskerettighetene som beskytter samisk kultur og reindrift. NIM ber regjeringen sikre bedre konsultasjonsprosesser, øke kompetansen i kommunene og bedre ressurstilgangen for reindriften i inngrepssaker.
Oppfølgning: Høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp
NIM har sendt brev til Energidepartementet som oppfølgning til høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM etterspør nærmere informasjon fra departementet om tidsplanen for justeringen av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp, og informerer om rettsutviklingen i Storbritannia knyttet til et forslag til britisk veileder for utredning av forbrenningsutslipp.
Svar på henvendelse om utforming av et overvåknings- og rapporteringsorgan
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet angående utforming av et overvåknings- og rapporteringsorgan for Istanbulkonvensjonen og Menneskehandelskonvensjonen. I brevet gir NIM tilbakemelding på spørsmål fra departementet vedrørende en eventuell tildeling av mandatet til NIM.
Norge bør vedta et ambisiøst klimamål for 2035 for å bidra til respekt for folkeretten og menneskerettighetene
NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill oppsummeres i denne artikkelen.
Rapport fra utvalget til å gjennomgå Stortingets innsynsregler
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
Menneskerettighetsbrudd i ny dom om sivil ulydighet
Denne artikkelen er skrevet av vår praktikant Hilda Bævre Bergseth. Den 26. november avsa Høyesterett en dom hvor de frifant to personer som var ilagt forelegg for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementet hvor de demonstrerte. Sakens bakgrunn og hovedspørsmål Den 20. september 2022 ble det gjennomført en […]