Torsdag 24. april skulle endringer i sivilbeskyttelsesloven vært til andre gangs behandling i Stortinget, men etter at flere partier snudde ble avstemningen utsatt. Her redegjør vi for hva som er NIMs syn på loven.
I utgangspunktet mener vi intensjonen med en slik lov er god, og at det er viktig å sørge for forutsigbare rammer for hvordan regjeringen skal håndtere krisesituasjoner. Lovforslaget er et viktig supplement til beredskapsloven, og kan bidra til å skape økt forutsigbarhet for både regjering og befolkning. NIM mener likevel at hovedproblemet med utkastet til sivilbeskyttelseslov er at det i liten grad bygges inn kontrollmekanismer for Stortinget, og at lovutkastet derfor åpner for misbruk i et potensielt scenario hvor vi har en autoritært anlagt regjering.
Regjeringens fullmakter kan brukes selv om Stortinget er samlet
Beredskapslovens fullmakter, som finnes tilsvarende i smittevernloven og forvaltningsloven, kan bare brukes «Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold» (beredskapsloven § 3).
I utkastet til sivilbeskyttelseslov er vilkåret om «fare ved opphold» ikke tatt med. Det betyr at regjeringen kan bruke fullmaktene selv om Stortinget er samlet og har både tid og mulighet til å ta stilling til krisen. Det skaper en lavere terskel for når loven kan anvendes i sivilbeskyttelsesloven enn i beredskapsloven – det kan godt tenkes situasjoner hvor regjeringen anvender loven selv om ikke Stortinget er oppløst eller satt ut av spill. NIM kan ikke se at det er nødvendig å utelukke involvering av Stortinget hvis slik involvering er mulig.
Etter NIMs syn er det uansett ikke særlig klart hvor terskelen skal gå, verken i den eksisterende beredskapsloven eller slik ordlyden er inntatt i sivilbeskyttelsesloven. Den nedre grensen, «rikets (…) sikkerhet er i fare», kan etter ordlyden omfatte en rekke hendelser som bare er av moderat alvorlighet, og det kan øke misbruksfaren. NIM spilte inn at dette kunne avgrenses klarere ved å si at fullmaktene bare kan brukes for å opprettholde verdiene i Grunnloven §§ 1 og 2, som er selvstendigheten, styreformen, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Kontrollmekanismer for Stortinget er utelatt
Beredskapsloven gir Stortinget følgende kontrollmekanisme: «Såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges fram som lovforslag» (beredskapsloven § 3). Loven krever altså at Stortinget – der mulig – tar stilling til bruken av fullmaktene senest etter 30 dager.
Koronaloven gav Stortinget en kontrollmekanisme der en tredjedel av Stortingets medlemmer kunne pålegge regjeringen å oppheve forskrift gitt med fullmaktene. Det gir en garanti for mindretallet mot et mulig misbruk fra flertallet (koronaloven § 5).
I utkastet til sivilbeskyttelseslov er det ikke gitt noen slike særskilte kontrollmekanismer. Forskriftene kan, uten Stortingets involvering, vare i hele 6 måneder, og forlenges.
Stortinget kan alltid utøve kontroll via sin ordinære kompetanse, som lovforslag og mistillit, men NIM mener likevel at Stortingets involvering bør tilrettelegges som en forutsetning for legitimiteten til så alvorlige inngrep, ikke bare en mulighet som ikke er nedfelt i loven.
Å legge inn eksplisitte forutsetninger for Stortingets involvering senker også misbruksfaren, for eksempel ved at en regjering skulle prøve å nekte sanksjonering av lovgivning, eller prøve å argumentere for at krisefullmaktene har forrang over også ny lovgivning, eller prøve å bruke fullmaktene for å sette Stortinget ut av spill. En mindretallsgaranti vil dessuten sikre mot misbruk av fullmaktene fra en regjering som har støtte i et flertall av Stortinget, en bekymring som kan begrunnes ved eksempler i andre land.
Loven kan brukes bl.a. overfor domstolene og Stortinget
Utkastet til sivilbeskyttelseslov har ingen eksplisitte hindringer for at sivil arbeidsplikt vedtas overfor for eksempel dommere eller stortingspolitikere. Grunnloven vil i utgangspunktet stå i veien for dette, men i en krisesituasjon er det uheldig å måtte drive lovtolkning for å klargjøre hvor grensene går. Det er dessuten uklart om Grunnloven vil beskytte Stortingets og domstolenes øvrige ansatte, som IT-ansatte, sikkerhetspersonell mv.
Dette skaper en fare for misbruk ved at regjeringen kan svekke den begrensede kontrollmuligheten de andre statsmaktene har ved å tappe deres ressurser.
Lovutkastet gir også, i et tenkt scenario, mulighet til å sette andre samfunnsviktige yrkesgrupper ut av spill, for eksempel journalister.
Risiko for misbruk av nye makthavere
NIM vil poengtere at menneskerettighetene åpner for å regulere arbeidskraftressurser, inkludert ved arbeidsplikt, i alvorlige krisesituasjoner. Fullmakter for dette finnes allerede i beredskapsloven og er forutsatt i for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Vi vil berømme regjeringen for å forsøke å skape en lov som er mer forutsigbar og innrammet enn de åpne fullmaktene i beredskapsloven. er at dette lovutkastet så langt ikke gir tilstrekkelig klarhet, og på enkelte punkter er det altså risiko for at loven vil gå enda lengre i å gi regjeringen åpne og vide fullmakter. NIM mener denne typen fullmaktslover må kunne bestå en test der vi spør: «tåler samfunnet at en slik fullmaktslov blir administrert av en autoritær regjering?»
NIMs høringsuttalelser og innspill til regjeringen og justiskomiteen er tilgjengelig her: