I dag overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding til Stortinget, med fem anbefalinger for et styrket menneskerettighetsvern i Norge.
Årsmeldingen er den siste i rekken for NIMs direktør Adele Matheson Mestad, som avslutter sitt åremål denne uken etter seks år i stillingen. Ifølge Mestad er årsmeldingen en oppfordring til myndighetene om å sikre et solid menneskerettighetsvern i en tid der disse verdiene utfordres internasjonalt.
– Vi ser en alvorlig negativ utvikling i flere deler av verden, der rettsstaten svekkes og menneskerettighetene og folkeretten settes under stadig større press. Dette understreker behovet for at Norge bygger sterke strukturer for å beskytte menneskerettighetene, både ved å være et forbilde internasjonalt og for å forhindre at en lignende utvikling skjer her hjemme, sier Mestad.
Hun mener Norge må være forberedt på å forsvare den liberale rettsstaten fremover, både nasjonalt og internasjonalt.
– Vi er heldige som lever i et velfungerende demokrati med en sterk rettsstat og stor grad av ytringsfrihet. Vi ser positiv utvikling på flere ulike rettighetsområder, og gjennomgående en sterk rettstats- og rettighetskultur blant politikere og i forvaltningen. Samtidig finnes det også i Norge rettighetsutfordringer som vi må ta på alvor, sier Mestad.
Fem anbefalinger til Stortinget
NIMs årsmelding gjør opp status om menneskerettighetssituasjonen i Norge, og identifiserer ulike utfordringsområder.
– En levende debatt om menneskerettigheter er viktig for å sikre at de blir etterlevd i praksis. Vi håper at årsmeldingen kan bidra til dette, sier NIMs styreleder Trine Skei Grande.
I årsmeldingen fremmer NIM fem anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettighetene bedre kan ivaretas, innenfor de følgende områdene:
- Avvergingsplikt og informasjonsflyt i saker om vold og overgrep
- Styrket barneperspektiv i barnevernssaker
- Likeverdig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere
- Beskyttelse mot voldtekt
- Rettigheter i varetekt
1 av 4 kjenner ikke til plikten til å avverge vold
NIM anbefaler at det utarbeides en tiltakspakke for å styrke gjennomføringen av avvergingsplikten og reglene knyttet til informasjonsdeling i saker om vold og overgrep.
En undersøkelse NIM lanserer i forbindelse med årsmeldingen, viser at over 1 av 4 nordmenn ikke kjenner til at de som privatperson har en plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep. I fjor ble 37 mennesker drept i Norge, hvorav mange av partner.
– Dette er ofte varslede drap, der det har vært en forhistorie med vold. Dessverre ser vi at informasjonsflyten mellom tjenestene ofte er for dårlig, og at det er usikkerhet om innholdet regelverket. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, sier Mestad.
Fortsatt uholdbare forhold i norske fengsler
Som ved samtlige tidligere årsmeldinger, fremmer NIM også i år en anbefaling om soningsforholdene i norske fengsler, denne gangen med særlig vekt på rettigheter i varetekt. Bakgrunnen er blant annet at Norge i fjor ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på retten til liv, for ikke ha gjort nok for å hindre at en innsatt i varetekt begikk selvmord.
– Helt siden jeg startet som NIM-direktør i 2019 har vi fremmet en rekke anbefalinger til norske myndigheter om å bedre innsattes soningsforhold. Likevel har altfor lite skjedd. Fortsatt ser vi menneskerettighetsbrudd i norske fengsler, knyttet til blant annet isolasjon, tvangsbruk og manglende tilgang til helsehjelp. Norske myndigheter har også blitt felt i nasjonale domstoler for dette. Det er uholdbart, sier Mestad.
Om NIM og årsmeldingen
- Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et av Stortingets eksterne organer.
- NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
- NIM leverer hvert år i mars en årsmelding til Stortinget. Årsmeldingen er Dokument 6 i Stortingets dokumentserie.
- I årsmeldingen redegjør NIM for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og institusjonens arbeid.
- I tillegg fremmer NIM også anbefalinger til myndighetene om hvordan menneskerettighetene kan ivaretas bedre.
- Årsmeldingen skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Deretter vil den bli behandlet i plenum i Stortinget i begynnelsen av juni.