Kan Norge forby Tiktok?

Spesialrådgiver i NIM Cecilie Hellestveit og fagdirektør i NIM Vidar Strømme.

Kronikk av fagdirektør Vidar Strømme og spesialrådgiver Cecilie Hellestveit. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 20. januar.

Det enkle svaret er muligens «nei» – nå. Men med tiden? Tja. Teknologi utvikles som kjent mye raskere enn rettsregler, men for sosiale medier er misforholdet særlig påfallende for Norges del.

Da avtroppende president Joe Biden holdt sin avskjedstale forrige uke, kom han med følgende advarsel: «Amerikanere drukner i en flodbølge av falske nyheter og feilinformasjon som gjør oss sårbare for maktmisbruk. Den frie pressen er i ferd med å bukke under. Redaksjoner forsvinner. Sosiale medier gir opp faktasjekking. Sannheten knuses av løgner som spres for profitt og makt. Vi må holde sosiale plattformer til ansvar!».

I USA har begge partier stilt seg bak en loven som forbyr Tiktok i USA. Den trådte i kraft 19. januar, dagen før Trumps overtagelse av presidentmakt.

Påtroppende president Donald Trump bad tidligere i januar Høyesterett om å utsette behandlingen av Tiktok-forbudet, som blant annet vil ramme 170 millioner amerikanske brukere. I et innspill til Høyesterett ga Trump en todelt begrunnelse.

For det første ønsker Trump selv å ha et mulig forbud mot Tiktok som pressmiddel til disposisjon for å kunne forhandle.

For det andre advarte Trump om at forbudssaken mot Tiktok reiser store og kompliserte prinsipielle spørsmål om forholdet mellom nasjonal sikkerhet og ytringsfrihet, som «ikke egner seg for rask ekspedering».

Tre dager før maktskiftet besluttet Høyesterett likevel at forbudsloven ikke er i strid med den amerikanske grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelser, og kan tre i kraft. Fordi loven åpner for at presidenten kan gi en 90 dagers utsettelse, har Trump likevel fått et forhandlingskort overfor Tiktok.

Tilstandsrapporten fra USA er illustrerende for to utfordringer som også treffer oss i Norge.

For det første truer sosiale medieplattformer vår demokratiske offentlighet på nye og uvante måter.

For det andre er regulering av sosiale medier både juridisk og politisk komplisert. Kan og bør vi regulere ytringsfriheten på sosiale medier under dekke av å beskytte den?

Mens vi bekymrer oss for å kaste barnet ut med badevannet, slår den digitale flodbølgen med desinformasjon og feilinformasjon fra sosiale medier nå innover oss alle med full kraft.

Men hva kan norske myndigheter gjøre for å «holde sosiale plattformer til ansvar»?

Høsten 2024 gikk NIM og Teknologirådet sammen for å undersøke hvordan sosiale medieplattformer kan true nasjonal sikkerhet og ytringsfriheten i Norge, og å kartlegge hvilke regulatoriske redskaper norske myndigheter har til rådighet.

Vi fant blant annet:

  • USA innoverer, mens EU regulerer. Norge er i mottakerenden av reguleringen, mens infrastrukturen styres fra utlandet. Dette gjør det mer krevende å regulere hos oss.
  • USA regulerer handel med nasjonal sikkerhetsbegrunnelse, mens EU regulerer nasjonal sikkerhet med handelslovgivning. Det er EUs Digital Servises Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA) som vil bli våre viktigste redskap for å kontrollere sosiale medieplattformer.
  • Trump har signalisert større makt til teknologigigantene og enda mindre teknologiregulering i USA. EU, på sin side, er i full gang: DSA benyttes nå som hjemmel i EU-land mot Tiktok, Meta, X og Telegram.
I Norge er DSA og DMA derimot ikke implementert ennå. Det er heller ikke besluttet hvilke organer som skal gjøre jobbene. Dermed vil det altså gå en god stund før vi har hjemler til å gjøre noe i Norge.
  • Mange andre land forbyr nå sosiale medier som Tiktok, særlig i tilknytning til valg. I forrige uke besluttet for eksempel den albanske regjeringen et forbud mot Tiktok i ett år. Norge bør ikke nødvendigvis følge i slike fotspor, men debatten her hjemme hemmes av mangel på faste rettslige utgangspunkter for hvilke tiltak vi eventuelt kan gripe til.
  • Norge står i en særstilling fordi Grunnloven gir et særlig sterkt vern av medieplattformer. Den forrige ytringsfrihetskommisjonen av 1999 førte til at det ble inntatt et strengt og tilnærmet ufravikelig forbud i Grunnloven mot alle «forebyggende forholdsregler». Det er ikke grundig utredet hvor langt forbudet rekker, eller hvordan det kan begrense våre muligheter til å temme de sosiale mediegigantene.

Den globale reguleringen av sosiale medier er som et lappeteppe av politikk og rettsregler på regionalt og nasjonalt plan. Det er velkjent at teknologi utvikles mye raskere enn rettsregler, men misforholdet er i ferd med å bli særlig påfallende for Norges del når det gjelder sosiale medier.

Det er utenlandske teknologigiganter som nå i stor grad styrer og kontrollerer deler av vår egen offentlighet, inkludert hvordan kunstig intelligens brukes. Etter vår oppfatning er det på høy tid at norske myndigheter nå avklarer hvordan europeiske regler og forvaltningsstruktur skal hjelpe oss i Norge i møte med den digitale flodbølgen som også slår inn over våre breddegrader.

Rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» kan du lese her: