NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill kan oppsummeres som følger:
Norges rettslige forpliktelser på klimaområdet må ivaretas
Norge har i klimaloven og Parisavtalen forpliktet seg til at nye klimamål må utgjøre en progresjon fra tidligere klimamål, fremme gradvis omstilling til 2050, uttrykke Norges høyeste mulig ambisjon, og være basert på beste tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. I tillegg har myndighetene et menneskerettslig ansvar til å beskytte sine innbyggere mot klimaendringene etter Grunnloven § 112 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8.
NIM mener det er svært kritikkverdig at regjeringen sender på høring et forslag som åpner for et klimamål om 55 prosent kutt innen 2035, det samme som nåværende mål for 2030. Dette vil bryte med Parisavtalen og klimalovens krav til progresjon.
NIMs anbefaler regjeringen å følge Miljødirektoratets faglige råd
NIM mener regjeringen bør følge opp Miljødirektoratets faglige anbefaling om hva Norges klimamål for 2035 bør være. Dette er:
- Minst 80 % kutt i utslipp innen 2035 (sammenliknet med 1990-nivå).
- Minst 60 % innenlandske kutt innen 2035.
- Et separat mål for skog- og arealbrukssektoren.
Anbefalingen ivaretar de menneskerettslige krav og faktorer som må vurderes ved valg av klimamål, blant annet progresjon og gradvis omstilling. Et separat nasjonalt mål vil bidra til en mer rettferdig fordeling av byrden av å kutte utslipp hjemme mellom generasjoner, og til å oppfylle regjeringens omstillingsmål, som vedtatt i Hurdalsplattformen.
Målene bør lovfestes i klimaloven for å sikre demokratisk forankring og forutsigbarhet for borgere og næringslivet.
Regjeringen bør ta lederskap for folkeretten og menneskerettigheter
Vinduet for å begrense oppvarmingen til 1,5°C lukker seg, og med merkbare klimaeffekter både globalt og nasjonalt, står norske myndigheter overfor et avgjørende valg.
Regjeringen har nå mulighet til å bruke denne høringsrunden til å ta lederskap for Parisavtalen og menneskerettighetene, i tråd med erklæringen de nylig vedtok med likesinnede land på klimatoppmøte COP29.
Ved å melde inn et ambisiøst nasjonalt bidrag under Parisavtalen, som oppfyller rettslige krav, kan Norge ta en viktig rolle i en ustabil verden der folkeretten utfordres. NIM mener dette er en rolle Norge både kan og bør ta.
Les hele høringsutalelsen her: