Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dette er den tredje handlingsplanen mot antisemittisme, den første kom i 2016.
Den nye handlingsplanen har 22 tiltak, hvorav mange er videreføringer av tiltak fra de tidligere planene, som i følge evalueringer har hatt god virkning. Tiltakene er fordelt på tre innsatsområder:
- dialog og et velfungerende demokrati,
- kunnskap og kompetanse, og
- trygghet og sikkerhet.
Les hele handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030 her – regjeringen.no.
I planen fremheves den viktige rollen skolen har for å forebygge rasistiske og antisemittiske holdninger, og kunnskap om antisemittisme. Blant tiltakene er videre både en styrking av freds- og menneskerettighetssentrene og en styrking av Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger.
Nyere forskning viser at antisemittiske handlinger og holdninger øker, både i Norge og i resten av Europa. NIM har tidligere pekt på behov for økt kunnskap for å forebygge negative holdninger og antisemittisme, og publiserte i 2022 funn fra en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter:
Det følger av menneskerettighetene at statene har en forpliktelse til ikke bare å forby diskriminering og hatprat, men også til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og bekjempe fordommer som bidrar til disse problemene. Denne handlingsplanen er en viktig del av dette ansvaret.