Siden 2022 har NIM fremmet en rekke anbefalinger til myndighetene for å bedre menneskerettighetssituasjonen for personer som bruker ulovlige rusmidler. Her er en oversikt.
Avkriminalisering av befatning med narkotika til eget bruk
Det eksisterer ikke per i dag en generell menneskerettslig plikt til å avkriminalisere befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Det eksisterer imidlertid heller ingen plikt til å kriminalisere. Hvilke løsninger som velges vil derfor være et politisk spørsmål. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) viser samtidig at strafferettslige sanksjoner mot narkotika til eget bruk kan utgjøre et inngrep i retten til privatliv. Dette kan medføre at visse typer sanksjoner, dersom de er uforholdsmessig byrdefulle, i enkelttilfeller vil kunne utgjøre brudd på EMK. Flere internasjonale organer anbefaler avkriminalisering, blant annet for å bedre realisere retten til helse og barns rettigheter. Avkriminalisering er neppe i strid med folkerettslige forpliktelser, såfremt statene har alternative tiltak for å beskytte mot skadelig og problematisk rusbruk.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene må gjennomføre grundige menneskerettslige vurderinger når det tas stilling til spørsmål omkring avkriminalisering, og menneskerettslige hensyn bør tillegges vekt.
Politiets tvangsmiddelbruk
En undersøkelse fra Riksadvokaten avdekket våren 2022 mange tilfeller av tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker i strid med straffeprosessuelle krav. Dette utfordret retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8. I etterkant har praktiseringen av regelverket bedret seg. NIM har også påpekt utfordringer knyttet til grensedragningen for rusavhengighet og ivaretakelse selvinkrimineringsvernet i praktiseringen av Riksadvokatens retningslinjer for saker om rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene må sikre at all tvangsmiddelbruk utøves innenfor rammene av EMK artikkel 8, og at eventuelle brudd kan repareres etter EMK artikkel 13.
Vold og overgrep
Voldsutsatte med rusproblemer mangler et reelt krisesentertilbud mange steder i landet, og mye tyder på at det generelle hjelpetilbudet til gruppen er svakt. Samtidig utsettes gruppen for vold og overgrep i større grad enn andre. Dette utfordrer myndighetenes sikringsplikt etter Istanbulkonvensjonen til å beskytte mot vold og overgrep mellom privatpersoner.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene bør utrede hvordan hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus kan styrkes, og sikre gruppen reell tilgang til et godt krisesentertilbud over hele landet.
Legemiddelassistert rehabilitering
Det mangler god empirisk kunnskap om effekten av kontrolltiltakene i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), sammenlignet med andre mindre inngripende tiltak. I tillegg har det over lengre tid vært store regionale forskjeller i praktiseringen av kontrolltiltakene. Mye tyder også på at mange som har vært lenge i LAR og er godt rehabilitert, har gjennomgått til dels strenge kontrollvilkår. Dette kan utfordre retten til privatliv.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene bør iverksette tiltak som sikrer at regelverket for LAR gjennomføres og praktiseres likt over hele landet, og vurdere om enkelte vurderingstemaer bør løftes fra retningslinjen til LAR-forskriften.
Behandlingstilbudet til voksne med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser)
Det somatiske behandlingstilbudet til personer med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er mangelfullt på flere områder, noe som utfordrer retten til helse. Personer med alvorlige ROP-lidelser lever rundt 15 år kortere enn befolkningen ellers, særlig på grunn av somatisk sykdom. Samtidig mottar gruppen ofte dårligere somatisk helsehjelp enn andre.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene bør styrke helsetilbudet til personer med ROP-lidelser, herunder sikre tilstrekkelig tilgang til somatisk og psykisk helsehjelp, samt styrke gruppens boligtilbud.
Barns rettigheter
Det eksisterer flere menneskerettslige mangler i forebyggings- og behandlingstilbudet til barn som bruker ulovlige rusmidler, noe som blant annet utfordrer barns rett til beskyttelse mot narkotika, retten til helsehjelp og retten til privatliv. Blant annet gjelder dette bruken av ruskontrakter for ungdom, behandlingstilbudet til barn med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser og hjelpetilbudet til barn på barnevernsinstitusjoner som bruker rusmidler.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
- Myndighetene bør utrede om rusprøver, enten som del av frivillig ruskontrakt eller som vilkår for påtaleunnlatelse, har ønsket effekt. Dersom frivillige ruskontrakter skal benyttes, bør det utredes om de må ha hjemmel i lov.
- Myndighetene må sikre et reelt behandlingstilbud til barn og unge med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer, slik det følger av barnekonvensjonen.
- Myndighetene må sikre at barn med rusproblemer som oppholder seg på en barnevernsinstitusjon får et forsvarlig hjelpetilbud, herunder helsetjenester, slik det følger av barnekonvensjonen.
I NIMs årsmelding for 2022 anbefalte NIM:
Stortinget bør be regjeringen om å sørge for at forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet sikrer at barn som bruker rusmidler har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Reformen må være menneskerettighetsbasert og ivareta barns særlige rettigheter som hensynet til barnets beste, barns rett til privatliv, helse og utvikling samt barns rett til å bli hørt.
Diskriminering
Rusavhengige risikerer å oppleve stigma og usaklig forskjellsbehandling i møte med ulike offentlige tjenester, noe som kan ha skadelige konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Samtidig er det uklart hvor langt gruppens rettslige vern mot diskriminering strekker seg i lovverket, og det er behov for holdningsskapende og kunnskapshevende tiltak.
I rapporten «Rus og menneskerettigheter» (2022) anbefalte NIM:
Myndighetene bør utrede hvilket faktisk og rettslig behov det er for et diskrimineringsvern for personer som bruker rus, og om det bør gjøres endringer i lovgivning og praksis for å bedre ivareta denne gruppens menneskerettslige vern mot diskriminering.
I rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» (2024) anbefalte NIM:
- Myndighetene bør utrede hvordan diskrimineringsvernet for personer med rusavhengighet kan tydeliggjøres i likestillings- og diskrimineringsloven og sektorregelverk, for å bedre ivareta denne gruppens menneskerettslige vern mot diskriminering.
- Myndighetene bør iverksette tiltak for å øke bevisstheten i offentlige tjenester om personer med rusavhengighet, om hvilke fordommer og stereotypier de møter i samfunnet og om hvilket rettslig vern de har mot diskriminering. Dette kan omfatte for eksempel holdningskampanjer, kurs, brukermedvirkningstiltak, opplæringsmateriell eller kunnskapshevingstiltak i profesjonsutdanningene.