NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepartementet om plikten til å gjøre periodiske vurderinger av enslige mindreårige asylsøkeres omsorgssituasjon på mottak.
Barn har en grunnleggende rett på omsorg. Dette er nedfelt i flere av barnekonvensjonens bestemmelser.
I Norge er omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere delt mellom ulike myndigheter. Utlendingsdirektoratet har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har omsorgen for de som bor på omsorgssenter. Skillet innebærer både forskjeller i kvaliteten på omsorgen, men også forskjeller knyttet til hvor ofte og hvor inngående barna får vurdert omsorgssituasjonen sin.
Det er retten til periodiske vurderinger for enslige mindreårige på asylmottak som er tema for brevet vi har sendt til Justis- og beredskapsdepartementet.
Brevet finner du her:
Barn under statens omsorg har en rett til periodiske vurderinger etter barnekonvensjonen. Periodiske vurderinger er en viktig rettssikkerhetsgaranti, som skal sikre at man jevnlig sørger for at barns rettigheter etter konvensjonen er oppfylt. Dersom omsorgssituasjonen til et barn forverres, er det periodiske vurderinger som kan sørge for at dette oppdages og korrigeres.
Hva må myndighetene gjøre og hvorfor?
Det er NIMs vurdering at regelverket for enslige mindreårige på mottak ikke fullt ut oppfyller kravene i barnekonvensjonen artikkel 25.
For det første er det etter NIMs vurdering nødvendig med flere og hyppigere tilsyn med enslige mindreårige på mottak enn i dag, for å ivareta retten til periodiske vurderinger.
Statsforvalteren fører tilsyn med mottakene der det bor enslige mindreårige asylsøkere.
Siden tilsynsordningen ble opprettet, er det gjennomført fem tilsyn, der lovbrudd ble avdekket ved fire av disse. Totalt er det rundt 60 mottak for enslige mindreårige asylsøkere i Norge.1Akutt behov for økte ressurser til tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere | Helsetilsynet
For det store flertallet av mottakene er det altså ikke gjennomført tilsyn, og disse barna har dermed ikke fått statsforvalterens vurdering av omsorgssituasjonen ved mottaket. Til sammenlikning gjelder det et minimumskrav om tilsyn to ganger i året ved barnevernsinstitusjoner.
For det andre mener NIM at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad sikrer at det foretas individuelle vurderinger for den enkelte enslige mindreårige asylsøker.
For de aller fleste av mottakene der UDI har omsorgsansvaret, gjennomføres det ikke tilsyn av statsforvalterne. Det betyr at andre oppfølgingstiltak som staten har, blir særlig viktige. Slik NIM forstår regelverket, er det mottaket selv som skal følge med på barnas omsorgssituasjon. Regelverket for barn i omsorgssentre, som Bufetat har ansvaret for, oppfyller plikten til periodiske vurderinger bedre.2Når det gjelder asylbarn på omsorgssentre, skal Bufetat følge barnets utvikling nøye. Bufetat skal også treffe oppfølgingsvedtak dersom barnets behov endrer seg vesentlig. UDI treffer derimot ikke slike oppfølgningsvedtak for asylbarna de har omsorgen for.
Kjernen i artikkel 25 er at et organ, uavhengig av institusjonen selv, skal vurdere barnets omsorgssituasjon i institusjonen. Konkret mener vi at regelverk og retningslinjer mangler et krav om at UDI (eller andre) skal gjøre uavhengige og jevnlige vurderinger av den omsorgen asylmottaket gir den enslige mindreårige.
Når det gjelder enslige mindreårige over 15 år, gjentar vi NIMs anbefaling om å sikre at denne gruppen får et omsorgstilbud som både kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig med det tilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og øvrige barn som det offentlige har omsorgen for. Å flytte omsorgsansvaret til Barne-, ungdoms- og familieetaten vil både løse utfordringene med ulovlig forskjellsbehandling, og sikre at kravet til periodiske vurderinger etter barnekonvensjonen artikkel 25 ivaretas for denne gruppen.
Hvordan gjennomføre periodiske vurderinger?
Artikkel 25 handler om å sikre tilstrekkelig omsorg gjennom periodiske vurderinger.
Bestemmelsen gir ikke selvstendig veiledning med hensyn til hvem som bør gjennomføre vurderingen, eller på hvilken måte. Statene har derfor en skjønnsmargin. Imidlertid er det tatt til orde for fire minimumskrav til gjennomføringen av vurderingen:3John Tobin, «UN convention on the rights of the child. A commentary» Oxford University press, (2019), s. 979. Barnekomitéen tar blant annet til orde for et uavhengighetskrav i Rapport etter barnekomitéens førtiende sesjon (17. mars 2006) CRC/C/153, avsnitt 684.
- Tilsynet skal gjennomføres av noen som er uavhengig fra institusjonen barnet er plassert på.
- Personene som gjennomfører gjennomgangen, skal være tilstrekkelig kvalifiserte. De skal være i stand til å vurdere nødvendigheten og egnetheten av plasseringen.
- Gjennomgangen skal involvere barnet og alle relevante personer i barnets liv.
- Funnene fra gjennomgangen skal etter nasjonale regler kunne håndheves.
Hvordan har NIM jobbet med enslige mindreårige?
NIM har gjennom flere år jobbet for endringer i enslige mindreåriges omsorgssituasjon, slik at barn over 15 år får et likeverdig omsorgstilbud som andre barn under offentlig omsorg.
I nettartikkelen Enslige mindreårige asylsøkere i Norge gjennomgår vi NIMs arbeid med temaet.
NIM har i rapporten Omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere gjennomgått forpliktelsene etter barnekonvensjonen overfor denne gruppen, og konkludert med at de ikke ivaretas.
Enkelte forbedringer er gjort, men NIMs vurdering er fremdeles, som også fremholdt overfor Stortinget, at enslige mindreårige asylsøkere fortsatt utsettes for ulovlig forskjellsbehandling holdt opp mot andre barn under statens omsorg.