NIM har gitt innspill til FNs barnekomités planlagte generelle kommentar om barns «access to justice» og effektive rettsmidler.
FNs barnekonvensjon (1989) er en egen konvensjon som gjelder bare for barn, og er ratifisert av alle stater i verden utenom USA. Konvensjonen overvåkes av et ekspertorgan, FNs barnekomité, som både vurderer statenes oppfyllelse av konvensjonen og avgir tolkningsuttalelser i form av såkalte generelle kommentarer (General Comments). Norges Høyesterett legger til grunn at slike kommentarer skal ha stor vekt i tolkningen av barnekonvensjonen, men sier samtidig at man må vurdere hvor godt uttalelsen er forankret i konvensjonsteksten, og at man må skille mellom tolkninger av konvensjonen og såkalte tilrådinger om optimal praksis, som skal tillegges mindre vekt (HR-2018-2096-A).
Barnekomiteen har bestemt at deres neste generelle kommentar, nr. 27 i rekka, skal handle om såkalt «access to justice» eller tilgang til rett, og effektive rettsmidler. Kort fortalt handler dette om hvilke krav barnekonvensjonen stiller til hvordan påståtte krenkelser av konvensjonen skal kunne både klages inn, vurderes og eventuelt repareres. NIM har tidligere jobbet mye med behovet for bedring av nasjonale klagemekanismer for barn, og ønsker derfor en egen generell kommentar om denne tematikken velkommen.
I vårt innspill til utviklingen av barnekomiteens generelle kommentar tar vi opp noen spesifikke problemstillinger. For det første peker vi på viktigheten av at barnekomiteen forankrer tolkningen sin av barns rett til effektive rettsmidler i barnekonvensjonen ved bruk av folkerettslig metode for traktattolkning. Dette er spesielt viktig siden barnekonvensjonen ikke etter sin ordlyd inneholder noen eksplisitt rett til et effektivt rettsmiddel, slik det blant annet følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Videre kommenterer vi rollen til nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og barneombud som en del av nasjonale klagemekanismer for barn.
I innspillet oppfordrer vi komiteen til å vurdere barns prosessuelle handleevne særskilt. Dette handler om hvilken rett barn har på egen hånd til å sende inn klager, stevninger og liknende, og til å ta videre rettslige skritt som klage eller anke. Vi oppfordrer komiteen til å se nærmere på balansen mellom barns rett til selvbestemmelse, beskyttelse og behovet for bistand. I de tilfellene der barn ikke selv skal ha prosessuell handleevne, ber vi komiteen kommentere behovet for at barn er representert på en måte som er til deres beste. Ofte kan foreldrene representere barna i prosesser, men ikke alltid, for eksempel der det er interessekonflikt, noe noen av de norske barnevernssakene har illustrert.
Til sist anmoder vi komiteen om å gi retningslinjer om at systemene og kravene må være tilpasset barn, og at det ikke bør stilles for strenge formelle krav til barns utøvelse av klagemuligheter. I denne sammenheng nevner vi også problemstillingen knyttet til at korte frister for foreldelse av krav kan være spesielt vanskelig for barn, som kanskje verken har rett til å klage inn en sak på egen hånd, eller har skjønt at det kan være offer for en menneskerettighetskrenkelse.
Hele NIMs innspill til barnekomiteens generelle kommentar kan leses her.
Barnekomiteen har bedt om innspill til utviklingen av den nye generelle kommentaren fra alle som ønsker å si noe om det. Nå skal komiteen jobbe med innspillene, og vil etter hvert presentere et utkast som en også kan komme med innspill om. Denne prosessen kan følges videre her: