Kronikk av assisterende direktør Gro Nystuen og rådgiver Eivind Digranes. Opprinnelig publisert i Kommunal Rapport 13. august 2024.
Vi har respekt for at det finnes flere syn på spørsmålet om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skal tas inn i norsk lov. Samtidig er det viktig at debatten tar utgangspunkt i gjeldende faktiske og rettslige forhold.
5. august skrev fungerende adm.dir. Helge Eide i KS et innlegg i Kommunal Rapport som begrunner hvorfor KS er skeptisk til å ta CRPD inn i norsk rett. Bakgrunnen er høringen av en ekspertutredning som nylig har vurdert spørsmålet.
I denne saken har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) et annet synspunkt enn KS, og mener CRPD bør tas inn i menneskerettsloven, på lik linje med flere andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Dette går vi ikke nærmere inn på her.
Som et offentlig organ som skal informere og rådgi om menneskerettighetene, ser vi samtidig behov for å kommentere på enkelte av premissene som legges til grunn i Eides innlegg.
Eide starter sitt innlegg med å vise til at KS’ landsting tidligere i år vedtok at intensjonene i CRPD må følges bedre opp. Det er positivt at KS ønsker styrket implementering av konvensjonen.
Samtidig er det verdt å nevne at CRPD i sin helhet allerede er folkerettslig bindende for norske myndigheter. På denne måten skiller CRPD seg fra for eksempel FNs bærekraftsmål, som er politiske målsettinger.
Etter Grunnloven § 92 har også kommunene et selvstendig menneskerettsansvar. Konvensjonen må dermed allerede i dag etterleves.
Eide skriver videre at KS ønsker at konvensjonen gjennomføres ved transformasjon, altså at myndighetene konstaterer at norsk rett tilfredsstiller konvensjonens krav. Det bør imidlertid påpekes at dette allerede er gjort.
CRPD ble gjennomført ved transformasjon i forbindelse med ratifiseringen av konvensjonen i 2013. Spørsmålet de senere årene har vært om konvensjonen skal inkorporeres – altså tas inn i lovverket. Blir den ikke det, vil den fortsette å være transformert.
Eide mener også det er viktig at Stortinget som lovgiver tar direkte stilling til rekkevidden av konvensjonsbestemmelsene. Dette er vi helt enige i.
Samtidig er det viktig å presisere at dette ikke utelukker inkorporering som gjennomføringsform. I forbindelse med politisk behandling av en eventuell lovproposisjon om inkorporering, har regjeringen og Stortinget anledning til utførlig å uttrykke lovgivers vilje i relasjon til konvensjonen. Dette er noe som vil legges stor vekt på av domstolene.
Videre uttrykker Eide bekymring for at inkorporering vil bidra til at vurderinger knyttet til politiske prioriteringer i større grad overlates til domstolene.
Det er flere gode grunner til å anse maktforskyvning fra folkevalgte organer til domstolene som uønsket. Dette spørsmålet er derfor helt sentralt i utvalgets utredning. Utvalgets flertall konkluderer med at inkorporering vil få begrensede rettslige konsekvenser, blant annet fordi mange deler av konvensjonen ikke har såkalt selvkraft, og fordi Norge allerede er bundet av konvensjonens bestemmelser.
Her er det også viktig å se på erfaringene etter inkorporering av andre konvensjoner, hvor tilsvarende synspunkter om rettsliggjøring ble sterkt fremmet.
En gjennomgang av rettspraksis viser at inkorporering ikke har ført til mange saker hvor politiske prioriteringer overprøves av domstolene. Norske domstoler er tilbakeholdne med å overta vurderinger som Stortinget, regjeringen og kommunene er mer egnet til å foreta, særlig knyttet til ressursfordeling og valg av virkemidler. Det er all grunn til å anta at det samme vil være tilfelle ved inkorporering av CRPD.
I innlegget skriver Eide også at det er «udiskutabelt» at innføring av CRPD i norsk rett vil ha økonomiske og administrative følger. Vi har forståelse for at kommunenes ivaretakelse av lovpålagte oppgaver er krevende, særlig i en tid med stadig mer begrenset tilgang til ressurser og personell.
Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad dette vil påvirkes av inkorporering av CRPD, noe som er grundig utredet av utvalget. Utvalgets flertall konkluderer med at de økonomiske og administrative kostnadene av inkorporering av CRPD vil være begrensede, også for kommunene.
Vi har respekt for at det finnes flere syn på spørsmålet om inkorporering av CRPD. At både argumentene for og mot inkorporering løftes fram i det offentlige ordskiftet, bidrar til at saken blir grundig belyst.
Samtidig er det viktig at debatten foregår med utgangspunkt i en presis presentasjon av gjeldende faktiske og rettslige forhold. Ekspertutvalgets utredning gir et godt kunnskapsgrunnlag for nettopp dette.