Kronikk av Anine Kierulf, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett og spesialrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 29. juni 2024.
Slik kan DU skrive samfunnskontrakten!
For en knapp uke siden gjorde Stortinget noe Stortinget ikke har gjort før. Det endret reglene for hvordan Den Norske Samfunnskontrakten skrives.
Stortingsvedtaket følger i alle fall ånd og prinsipper i et utvalg som grublet på hvordan en slik endring burde se ut. Forslag om å endre Grunnloven skal forberedes og begrunnes bedre. Det er mindre av et gjesp enn det høres ut som.
Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt? Det kan du. Som i Lockes eller Rousseaus ideer er det gjennom Grunnloven vi borgere har gitt statsmaktene den makten de har. Og fordelt den. Grunnloven bestemmer hvem som skal vedta lover og skatter og hvordan. Hvem som beslutter at vi skal gå til krig. Hvem som skal vokte våre politiske voktere og passe på rettsstaten. Og ikke minst rammene for denne makten – hvilke friheter vi borgere har beholdt, som staten bare på strenge vilkår kan gripe inn i.
Slikt er jo ikke helt uvesentlig. Det er heller ikke statisk. Når verden utvikler seg, må samfunnskontrakten utvikles med den. Jøder kan ikke lenger utestenges fra riket, for eksempel. Og Vanlige Folk må få stemmerett. Selv kvinner.
Grunnloven har vært endret flere hundre ganger siden 1814. Enhver stortingsrepresentant kan, som Vanlige Folks forlengede armer, foreslå endringer. Men der lover kan endres på tre dager, må grunnlovsforslag fremsettes av ett storting, og vedtas først av det neste, etter valget – og da med 2/3 flertall. Eidsvoldsfedrene hadde ikke lest Kahneman, men la inn denne bremsen nettopp fordi store endringer krever at vi tenker sakte, snarere enn følelsesdrevet raskt. Det mellomliggende valget sikrer at vi, folket, skal ha mulighet til å påvirke hva som vedtas – ingen ting i forslagene kan endres etter valget.
Det paradoksale med grunnlovsforslag er at de, i motsetning til vanlige lovforslag, ofte er lite utredet, forberedt og begrunnet. Og slett ikke sendt på høring, slik vanlige lovforslag blir, sånn at vi borgere skal kunne si hva vi mener om dem. Det er jo en ganske sløv måte å behandle en lov på som styrer alle andre lover.
Dette skal det nå bli slutt på. For å få en bedre offentlig debatt skal grunnlovsforslag heretter både utredes og høres og voteres over før valget.
Nye grunnlovsendringer vil dermed komme med de uvurderlige bruksanvisningene vanlige lover har, dette mytiske som juristene kaller forarbeider. Forarbeider er i praksis ofte viktigere enn selve loven, særlig hvis loven er knapp. Grunnlovsbestemmelser er knappe. De nye grunnlovsforarbeidene vil komme før valget, slik at vi kan la oss informere av dem. Det er faktisk veldig viktig: Frem til nå har de forarbeidene som finnes til Grunnloven ofte kommet til ganske vilkårlig – og først etter valget. Altså etter at vi fikk si hva vi mente om endringsforslagene i valg. Mens selve grunnlovsteksten ikke kan endres med et komma, kan sene forarbeider legge til ting som slett ikke var tanken før valget. En omgåelse av Grunnlovens velgerinkluderende arrangement.
Endringen av Grunnloven § 100 i 2004 viser hvilken betydning slike «sene» forarbeider kan ha: De har muliggjort større inngrep i ytringsfriheten vår enn hva den forrige ytringsfrihetskommisjonen la opp til – og hva vi velgere hadde mulighet til å overskue ved valget i 2001. Disse sene forarbeidene har vært en forutsetning for at hatytringsbestemmelsen vår fra 2012 tok en ny retning – som «individvernbestemmelse», snarere enn «samfunnsvernbestemmelse».
Stortingets vedtak forrige fredag gir håp om at grunnlovsendringer endelig skal kunne ivareta det folkesuverene potensial Eidsvoldsfedrene tiltenkte dem.
Men selv ikke høringer og forarbeider hjelper stort, hvis hvert valg forblir et hemmelig grunnlovsvalg fordi ingen partier tilkjennegir hva de mener om de fremsatte forslag. Selv om du neppe har for vane å velge parti ut fra hvilke grunnlovsforslag de er for og mot, må jo slikt være synlig hvis Grunnlovens velgerinkludering skal virke. For at DU skal kunne skrive samfunnskontrakten, må alle partier vise tydelig hvilke forslag de er for eller mot. Kanskje med en egen post i partiprogrammene til 2025?