Høringsuttalelser, innspill og rapporter

I 2023 avga NIM over 60 høringsuttalelser, innspill og brev til regjeringen, Stortinget og andre instanser. NIM sendte også flere innspill til internasjonale overvåkningsorganer og lanserte fem nye rapporter. I tillegg leverte NIM tredjepartsinnlegg i tilknytning til to pågående saker i Høyesterett.

Høringsuttalelser, skriftlige innspill og brev

Høringsinstituttet er et viktig verktøy for å sikre demokrati og rettssikkerhet ved regelverksprosesser, og NIMs oppgave er å bidra til at regelverket er i tråd med menneskerettighetene. Regjeringen sender lovforslag ut på høring slik at interesseorganisasjoner, fagmiljøer og andre kan få uttale seg og gi innspill.

Å vurdere menneskerettslige aspekter ved lovforslag er en høyt prioritert del av NIMs mandat, og NIMs innspill blir i mange tilfeller tatt hensyn til i senere steg av lovgivningsprosessen.

Her gis en oversikt over høringsuttalelsene og innspillene som NIM har avgitt i løpet av året, i tillegg til brev som ble sendt til blant annet kommuner, statsråder og departementer.⁸⁵ Disse er inndelt i temaer og omtales kronologisk under hver temaoverskrift. Temaene er angitt alfabetisk. Noen av høringsuttalelsene og innspillene passer under flere overskrifter.

ASYL OG INNVANDRING

Høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. Avgitt 20. februar.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Avgitt 30. mars.
Skriftlig innspill til Stortingets kommunal og forvaltningskomité om representantforslag om granskning av asylbarn som forsvinner. Sendt 20. april.
Skriftlig innspill til Stortingets kommunal og forvaltningskomité om representantforslag om å bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere. Sendt 20. april.

BARN OG FAMILIE

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom. Avgitt 13. januar.
Skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om representantforslag om å styrke barns personvern på digitale flater. Sendt 13. februar.
Brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om oppfølging etter innspillsmøte om barn og unges medvirkning på systemnivå. Sendt 16. februar.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid. Avgitt 26. juni.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forslag til forbud mot søskenbarnekteskap mv. Avgitt 4. oktober.
Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Avgitt 5. oktober.

DIVERSE

Høringsuttalelse til Finansdepartementet om forslag til nasjonalt program for offisiell statistikk 2024–2027. Avgitt 27. januar.
Oppfølgingsbrev til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om synliggjøring av krav til menneskerettslige vurderinger i Utredningsinstruksen og veileder til Utredningsinstruksen. Sendt 2. februar.
Skriftlig innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomité om St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett. Sendt 20. februar.
Høringsuttalelse til Forsvarsdepartementet om NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet. Avgitt 31. august.
Høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet – likt ansvar – ulike forutsetninger. Avgitt 29. september.
Brev til Kommunal- og distriktsdepartementet med innspill til veilederen «Utvalgsarbeid i staten». Sendt 7. desember.

FENGSEL OG ARREST

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag om en forskriftshjemmel i straffegjennomføringsloven om særskilte tiltak under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Avgitt 14. februar.
Brev til Stortingets justiskomité med anmodning om komitéhøring i tilknytning til behandling av representantforslag om kvinners soningsforhold. Sendt 3. april.
Brev, sendt sammen med LDO og Advokatforeningen, til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet med anmodning om en forsterket fellesskapsavdeling for kvinner og en helhetlig undersøkelse av situasjonen til kvinnelige innsatte med helse- og omsorgsbehov. Sendt 24. april.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Avgitt 15. juni.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i utlendingsloven – utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. Avgitt 21. september.

HELSE OG OMSORG

Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (om langtidsopphold for personer under 50 år i sykehjem mv.). Avgitt 3. april.
Skriftlig innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité om lov om opphevelse av eldreombudsloven. Sendt 12. april.
Brev til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol med oversendelse av NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?». Sendt 14. juni.
Brev til kommunedirektører, ordførere, byrådsledere og statsforvaltere med oversendelse av NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?». Sendt 14. juni.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Avgitt 15. august.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om forslag om overføring av ansvaret for helsetilbudet ved utlendingsinternat til kommunen der internatet ligger. Avgitt 27. september.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om rapporten «Bedre beslutninger, bedre behandling». Avgitt 1. november.
Høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om rapporten «Forenkle og forbedre» fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern. Avgitt 6. november.
Skriftlig innspill til Rushåndhevingsutvalget. Sendt 7. desember.

INTERNASJONAL OVERVÅKNING

FNs kvinnekomité (CEDAW): supplerende rapport og muntlig innspill til komiteens høring av Norge. Avgitt 9. januar og 9. februar.
FNs komité for beskyttelse mot tvungne forsvinninger (CED): skriftlig tilleggsinnspill til komiteens saksliste til Norge. Avgitt 24. februar.
FNs komité for barns rettigheter (CRC): skriftlig innspill til komiteens saksliste til Norges 7. periodiske rapport. Avgitt 1. mars.
FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (CERD): skriftlig innspill til Norges utkast til 25.–27. periodiske rapport. Avgitt 19. juni.
Europarådets Sosialpakt gruppe 4, om barn, familie og sosiale og kulturelle rettigheter: supplerende rapport til komiteen før deres vurdering av Norges 20. periodiske rapport. Avgitt 30. juni.

KLIMA OG MILJØ

Høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet om oppdatering av klimalovens klimamål for 2030. Avgitt 24. februar.
Brev til Olje- og energidepartementet om oppfølging av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp. Sendt 17. mars.
Skriftlig innspill til Stortingets energi- og miljøkomité om oppfølging av høring om endring av klimaloven. Sendt 30. juni.
Oppfølgingsbrev til Finansdepartementet om spørsmål om petroleumsskatteloven § 11. Sendt 20. oktober.

RETTSSYSTEMET

Høringsuttalelse til Finansdepartementet om kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt. Avgitt 17. januar.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven. Avgitt 22. mars.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om politiets bruk av maktmidler. Avgitt 5. mai.
Høringsuttalelse til Riksadvokaten om retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. Avgitt 22. juni.
Høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om NOU 2023: 11 Raskt og riktig — En helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Avgitt 6. september.
Brev til stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland om spørsmål om atskillelse av tjenestepersoner i politiet under etterforskning av dødsfall mv. Sendt 10. oktober.
Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om 124 L (2022–2023) Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving). Sendt 25. oktober.

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER

Brev til olje- og energiminister Terje Aasland om oppfølging av Fosen-saken. Sendt 17. februar.
Høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet om forslag til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land. Avgitt 24. februar.
Brev til statsminister Jonas Gahr Støre om mulig nytt menneskerettighetsbrudd og behov for evaluering av Fosen-saken. Sendt 2. oktober.
Skriftlig innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder. Sendt 15. oktober.

VOLD OG OVERGREP

Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Avgitt 14. april.
Skriftlig innspill til Voldtektsutvalget. Sendt 9. juni.

YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV/PERSONVERN

Skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om endringer i politiloven og politiregisterloven. Sendt 16. januar.
Høringsuttalelse til Kultur- og likestillingsdepartementet om NOU: 2002: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Avgitt 16. januar.
Høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar. Avgitt 24. februar.
Brev til PSTs sjef Beate Gangås med møteforespørsel. Sendt 14. april.
Skriftlig innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité om 92 L (2022–2023) Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.). Sendt 28. april.
Høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til endringer i offentleglova m.m. – innsyn i journalinnføringer m.m. som gjelder organinterne dokumenter. Avgitt 28. juni.
Brev til diverse mottakere om snarlig ferdigstillelse av NIMs vurdering av forsamlingsfriheten i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport. Sendt 7. august.
Oversendelse til Politidirektoratet av NIMs vurdering av forsamlingsfriheten i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport. Sendt 9. august.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forslag til endringer i trossamfunnsloven. Avgitt 15. oktober.
Høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementet om forslag til forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med programmet «Sammen på vei». Avgitt 7. desember.

Muntlige innlegg

Hvert år holder NIM muntlige innlegg i ulike høringer i både inn- og utland. Her er et utvalg fra 2023:

Innlegg under høring om forslag til endringer i politiloven og politiregisterloven i Stortingets justiskomité
Lovforslaget dreier seg om PSTs adgang til å lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet. Avholdt 17. januar.

Innlegg under høring av Norge i FNs kvinnekomité
FNs kvinnekomité gjennomfører jevnlige høringer av statene, for å vurdere hvor godt de oppfyller pliktene etter FNs kvinnekonvensjon til å hindre diskriminering av kvinner. NIM deltok i høringen. Avholdt 9. februar.

Innlegg under høring i klimasaken KlimaSeniorinnen mot Sveits i EMDs storkammer
I saken argumenterer fire eldre kvinner og en klimaforening for at Sveits krenker sin positive forpliktelse til å beskytte deres rett til liv og helse mot farlige hetebølger fordi Sveits verken har tilstrekkelig ambisiøse klimamål eller gjør nok for å kutte klimagassutslipp. NIM holdt innlegg i saken på vegne av ENNHRI, som tredjepart. Avholdt 29. mars.

Innlegg under høring om endringer i klimaloven i Stortingets energi- og miljøkomité
Regjeringen foreslo i 2023 at klimalovens mål for 2030 skulle endres fra at målet skal være at klimagassutslippene i 2030 reduseres med minst 50 og opp mot 55 prosent fra utslippsnivået i 1990, til minst 55 prosent, i samarbeid med EU. NIM deltok i stortingshøringen. I etterkant av høringen vedtok Stortinget å be regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024 med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden fram mot 2030 i tråd med Norges klimamål. Avholdt 13. juni.

Innlegg under høring i klimasaken Duarte m.fl. mot Portugal m.fl. i EMDs storkammer
Saken dreier seg om at seks portugisiske barn og unge klager over at 32 europeiske land, inkludert Norge, ikke har gjort nok for å beskytte dem mot klimaendringer i deres levetid. NIM holdt innlegg i saken på vegne av ENNHRI, som tredjepart. Avholdt 27. september.

Innlegg under høring om 25. juni-utvalgets rapport i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
NIM deltok i stortingshøringen og redegjorde for grunnene til at NIM i sin vurdering av hendelsene kom til at det ikke var i strid med forsamlingsfriheten å anbefale utsettelse av en minnemarkering etter 25. juni-skytingen, mens det oppnevnte utvalget hadde kommet til at anbefalingen var et brudd på friheten. Avholdt 16. november.

Utredninger og tredjepartsinnlegg

Utredning om bostedsløse EØS-migranters rett til husly. Publisert 4. januar.
Utredning om arkitektonisk utforming av sykehus og forholdet til barns rettigheter. Publisert 6. februar.
Utredning om forsamlingsfriheten i tilknytning til 25. juni-utvalgets rapport. Publisert 14. august.
Tredjepartsinnlegg til Høyesterett i sak om nakenvisitasjoner i Bergen fengsel som reiser spørsmål om krenkelse av EMK artikkel 3 og reparasjonserstatning etter artikkel 13. Sendt 27. november.
Tredjepartsinnlegg til Høyesterett i sak om oppfølging etter barnevernets omsorgsovertakelse som reiser spørsmål om krenkelse av retten til familieliv og oppreisning etter EMK artikkel 13. Sendt 27. november.

Rapporter

I 2023 har NIM skrevet rapporter om eldres menneskerettigheter, tilskuerintervensjon, skeives menneskerettighetsvern samt ytringsfrihet og generativ kunstig intelligens. I tillegg utga NIM en veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger.

Funnene i rapportene har ført til mange medieoppslag og bidratt til at myndighetene har fått ny kunnskap om hvordan de bedre kan ivareta sitt menneskerettslige ansvar innenfor flere områder. Blant rapportene NIM utga i 2023 var det rapporten om eldres menneskerettigheter som var den mest leste. Alle rapportene er tilgjengelige på nhri.no.

Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?

Rapporten vurderer sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge, og tar for seg temaene vold og overgrep mot eldre, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. Rapporten bygger videre på NIMs rapport fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder. Rapporten fra 2023 viser at flere av de menneskerettslige utfordringene fortsatt eksisterer: vold og overgrep mot eldre blir ikke avdekket og håndtert tilstrekkelig, praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav og mange hjemmeboende eldre og eldre på sykehjem er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk. I rapporten fremmes tre anbefalinger til myndighetene.

Skeiv rett – Ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar

Rapporten gir en overordnet oversikt over det menneskerettslige vernet skeive har etter norsk rett og de ulike internasjonale menneskerettighetskonvensjonene Norge er bundet av, på fire utvalgte områder: vern mot diskriminering, vern mot hets, trakassering og hatefulle ytringer, retten til kjønnsidentitet og vern mot vold og overgrep. Formålet med rapporten er å bidra til økt kunnskap om skeives menneskerettighetsvern og hvilke plikter myndighetene har overfor den skeive befolkningen på disse områdene. Rapporten er et verktøy for alle som arbeider med og er opptatt av skeives menneskerettigheter.

Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger – Kilder, tolkning, metode

Veilederen er en verktøykasse eller et oppslagsverk for alle som i ulike sammenhenger har behov for å utrede problemstillinger som har sider til menneskerettighetene. Den kan brukes av saksbehandlere på alle nivåer av offentlig forvaltning, av advokater eller rettshjelpere, av offentlige utvalg, studenter, ombud, selskaper, frivillige organisasjoner, politikere, journalister og andre. I tillegg til å omtale de menneskerettslige kildene og tolkningen av dem, handler veilederen om felles metodiske spørsmål for menneskerettighetsvurderinger i en norsk kontekst.

Stille i møte med hets – En rapport om tilskuerintervensjon i Norge

Rapporten handler om tilskuerintervensjon, som går ut på at personer som observerer hets eller andre skadelige hendelser, griper inn eller gjør noe for å støtte personene som er utsatt. I rapporten redegjøres det for sentrale begreper knyttet til hatprat/hets, og statens menneskerettighetsforpliktelser på området gjennomgås. I tillegg oppsummeres funn fra en litteraturgjennomgang og en nasjonal undersøkelse om tilskuerintervensjon. Rapporten viser at 34 prosent av befolkningen har observert hets, og at 84 prosent mener at man bør gjøre noe når man er vitne til hets. Likevel rapporterer 56 prosent at de ikke foretok seg noe da de var vitne til hets. Respondentene pekte på frykt for eskalering av situasjonen som hovedårsak til at de ikke grep inn. Rapporten ble utgitt som en del av holdningskampanjen «Stillhet sårer», som er et samarbeid mellom NIM, Amnesty International Norge og Catalysts.

Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet

I denne rapporten har Teknologirådet og NIM forent krefter for å forutse noen av effektene kunstig intelligens vil føre med seg for vår digitale offentlighet, og vurdere hvordan utviklingen vil kunne påvirke menings-, informasjons- og ytringsfriheten. I rapporten gjennomgås både teknologien og implikasjonene for ytringsfriheten. Videre foreslår NIM og Teknologirådet seks mulige tiltak som bør vurderes nærmere:

utvikle løsninger for verifisering
myndighetene kan innføre krav om vannmerking
stille selskapene til ansvar
styrke digital kildekritisk forståelse
støtte redaktørstyrte medier
påvirke internasjonal normutvikling