Forord

Som nyvalgt styreleder for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er det en glede å fremlegge denne årsmeldingen til Stortinget. Formålet med meldingen er å redegjøre for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og NIMs arbeid gjennom året.

NIMs mandat og rolle springer ut fra vår felles arv i menneskerettighetene som er utviklet av FN. Vi er det norske uavhengige organet som gjennom NIM-loven har et særskilt mandat til å stå opp for menneskerettighetenes posisjon i Norge. Vi har derfor et ulikt mandat fra de øvrige organene som er tilknyttet Stortinget.

Vår verktøykasse etter loven er sammensatt og mangefasettert: Vi skal overvåke menneskerettighetenes stilling, rådgi myndigheter på alle nivåer, samarbeide både nasjonalt og internasjonalt og spre kunnskap om menneskerettigheter. For å oppnå det siste, er det en viktig oppgave for oss å delta i den offentlige debatten om menneskerettigheter, som i 2023 har vært særlig aktiv.

NIMs forarbeider understreker at uten tilstrekkelig kunnskap om menneskerettigheter og demokratiske prinsipper vil et demokratisk samfunn være sårbart. Dette forutsetter en åpen og levende debatt med ulike syn på forholdet mellom individuelle rettigheter og kollektive interesser og mellom avveiningen av ulike rettigheter når de kolliderer med hverandre.

Et eksempel er hvordan Fosen-saken har satt på spissen diskusjoner om minoritetsvern i møte med storsamfunnets interesser. Denne saken bærer bud om de vanskelige utfordringene vi står overfor i gjennomføringen av et grønt skifte, som også må sikre menneskerettigheter.

Et annet er hvordan ulike ytringsfrihetsspørsmål hyppig debatteres, blant annet gjennom diskusjoner om rekkevidden av hatytringsbestemmelsen i norsk rett, hvor langt den bør gripe inn ytringsfriheten og hvilke formål den skal verne.

Et tredje er hvordan koranbrenningsdiskusjoner har aktualisert spørsmål om grensene for ytringsfrihet og respekten for religiøse verdier. I løpet av året har det også vært offentlig debatt om den akademiske ytringsfriheten, som blir stadig viktigere i en tid hvor kampen om sannheten i stor grad preges av ny teknologi som på dramatisk vis muliggjør spredning av falsk informasjon.

Året har også brakt med seg kjente diskusjoner om forholdet mellom jus og politikk. Det er et demokratisk valg og et fundament for den norske rettsstaten at menneskerettighetene har en sterk gjennomslagskraft i norsk rett, både gjennom menneskerettsloven og Grunnloven. Samtidig vil menneskerettighetene heller aldri virke bedre enn den reelle demokratiske forankringen de har hos våre folkevalgte. Opphetede diskusjoner om skjæringspunktet mellom jus og politikk er et sunnhetstegn i et liberalt demokrati, og vi i NIM synes det er viktig å delta i slike diskusjoner.

Vi håper årsmeldingen kan bidra til økt kunnskap om menneskerettighetene i Norge og bidra til stadig nye diskusjoner om menneskerettighetenes stilling og rolle, som er nødvendig for å sikre en vedvarende forankring av dem.

Trine Skei Grande
Styreleder