I 1993 proklamerte FN 3. mai som pressefrihetens dag. Det er nær sammenheng mellom hvordan det står til med et lands pressefrihet, og demokrati og samfunnsforhold for øvrig. Sammenhengen går begge veier: dels er en fri presse en bærebjelke for et fungerende demokrati, og dels kan samfunnsforholdene leses av i den graden av frihet som mediene har i samfunnet.
Det er derfor all grunn til å glede seg over at Norge troner aller øverst på den rangeringen som den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser foretar hvert år. Denne ledertrøya har Norge hatt i mange år. Plasseringen er begrunnet med at det rettslige rammeverket for mediene er solid, og at mangfold og uavhengighet er godt sikret. Topplasseringen til tross, Norge opplever likevel en viss tilbakegang i poengsum sammenlignet med 2023, fra 95,18 til 91,89.
Den siste rangeringen og begrunnelsen fra Reportere uten grenser kan du lese her.
Dette er en posisjon som Norge inntar i en verden hvor ytringsfriheten jevnt over får stadig dårligere vilkår. I februar sendte FNs menneskerettskomité ut en pressemelding hvor de skrev at antallet klager har nådd «all-time high», og at det i verden er et mønster i økende brudd på ytringsfriheten og politiske rettigheter, en tendens som forventes å øke i 2024 som er det året hvor det skal avholdes flest valg i verdens land.
I anledning dagen i dag har FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk kommet med en uttalelse på FNs nettsider hvor han uttrykker bekymring over det høye antallet fengslede og drepte journalister i 2023. I uttalelsen trekker han blant annet frem journalistikkens viktige rolle i møte med klimakrisen, og hedrer journalister over hele verden som jobber for å holde forurensere ansvarlige for skadene og ødeleggelsene de forårsaker.
Les FNs pressemeldingen fra februar her.
Se og les dagens uttalelse fra FNS høykommissær her.
På denne dagen bør vi feire og hegne om pressefrihetens kår i Norge. En slik posisjon kan bare oppnås – og beholdes – dersom den ikke tas for gitt.