5. Informantenes råd til tjenestene
Fokuset i denne undersøkelsen er rusavhengiges erfaringer med stigma og diskriminering i møte med offentlige tjenester. I løpet av intervjuene kom det imidlertid også frem en rekke positive erfaringer der informantene hadde fått god hjelp og blitt møtt på en verdig måte. Informantene har gjennomgående også mange tanker om hva som skal til for at tjenestene kan gi bedre og mer treffsikker hjelp. Noen av disse refleksjonene oppsummeres her:
«Se mennesket bak rusen»
Mange forteller om viktigheten av det å bli sett på som et helt menneske, og vurdert og behandlet som et individ. En informant forteller at de beste møtene hun har hatt, er når helsepersonell har klart å se henne som et menneske med plager, og ikke bare som plagen i seg selv.
Informantene peker også på betydningen av å vise forståelse for alle de vanskelige følelsene og traumene som ofte ligger bak rusbruken:
«Ta bort rusen og tenk at det er et menneske bak der. Det er alltid en grunn til at noen ruser seg. Selv om man har valgt feil, er det bestandig en grunn.»
– Kvinne, 55 år
Flere forteller at det å bli møtt som et selvstendig menneske har ført til at de er mer ærlige om egen rusbruk, at de i mindre grad går i forsvarsposisjon, at de oppsøker hjelp når problemer oppstår og at de de stoler mer på vurderingene som ligger bak eventuelle avslag.
«Lytt til oss»
Informantene har gjennomgående et ønske om å at tjenestene evner å tilpasse tjenesteytingen til den enkeltes livssituasjon. Økt brukermedvirkning og det å lytte til den enkeltes ønsker og behov er noe som trekkes frem av flere.
«Jeg tenker at det er meg selv som vet best. Jeg har levd dette livet i 30 år snart, jeg vet litt om hva jeg trenger.»
– Mann, 42 år
«Øk kunnskapen om avhengighet»
Samtidig peker flere av informantene også på behov for kunnskapsheving om rusproblematikk i ulike utdanningsløp og ute i tjenestene. Flere av informantenes negative erfaringer knytter seg tilsynelatende nettopp til kunnskapsmangel. Mange mener at økt kunnskap om hva avhengighet er og hva som ofte ligger bak, kan bidra til å menneskeliggjøre rusavhengige og bidra til at de får mer treffsikker hjelp.
«Vi trenger hjelp, ikke straff»
Det er ulike syn blant informantene om bruk av straffereaksjoner på rusfeltet. Enkelte av informantene mener mange rusbrukere trenger en trussel om straff og harde konsekvenser. De aller fleste mener likevel at tiltak som fengsel, bøter og ransaking bare bidrar til økt stigmatisering og utenforskap, og at rusbruk bør møtes med hjelp i stedet for straff.
«Folk trenger ikke fengsel, folk trenger hjelp. Du blir bare mer narkoman, mer kriminell, med fengsel.»
– Kvinne, 33 år
«Reglene for medisinering er for strenge»
Noen av informantene mener også at en mindre restriktiv utdeling av medisiner, hadde bidratt til redusert rusbruk og at flere fikk hjelpen de trengte. Et eksempel som trekkes frem av flere, er tilgang til ADHD-medisiner.
«Hvis folk hadde fått det de trenger når de drar til legen eller psykologen, så hadde vi ikke ruset oss så mye. Det er jeg bombesikker på. Jeg føler at mange er mer opptatt av legelisensen sin enn av å gi oss riktig hjelp. Det blir helt sjukt for meg.»
– Kvinne, 33 år
«Ta oss på alvor når vi ber om hjelp»
Flere mener at hjelpeapparatet bør ta hensyn til at rusavhengighet er forbundet med mye skam for den det gjelder. Derfor bør terskelen for å gi hjelp være lav når man først ber om det.
«Terskelen burde ikke være så veldig høy når en pasient kommer og ber om hjelp og for eksempel innleggelse. For ofte sitter det langt inne å innrømme hvor stort problemet er. Det er mye skam og stigma knyttet til rusproblem og avhengighet, så mest sannsynlig har pasienten underdrevet hvor mye det berører livet. Så når det kommer et ønske om at man trenger hjelp, bør det tas veldig alvorlig.»
– Kvinne, 33 år
«Sats på lavterskeltilbud»
Flere av informantene har særlig gode erfaringer med lavterskeltilbud og private helsetilbud, som de opplever som mindre rigide og mer medmenneskelige enn ordinære offentlige tjenester. En informant forteller om hva et lavterskeltilbud har hatt å si for henne:
«Det er det eneste stedet jeg føler at jeg har blitt hjulpet. Man blir møtt på en helt annen måte, blir ikke sett ned på [som en] «jævlig narkoman». Vi kan sitte og prate sammen som vanlige folk.»
– Kvinne, 53 år